Til sammen tror næringslivsorganisasjonen Virke at nordmenn kommer til å handle for 64,2 milliarder kroner i november og 69 milliarder i desember. Det er en verdiøkning på 3 prosent fra i fjor, skriver NTB.
Og i alt julestresset kan det være lett å glemme ting, eller kanskje gå på en liten pengesmell i siste liten.
– Den største pengetabben folk gjør i jula, er å vente for lenge med julegavene. Det er klassikeren, sier forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen til Dagsavisen.
– Det kan for eksempel være å vente for lenge med å kjøpe gave til den du bor med, og kanskje også til foreldre «som har alt». Det er bare tull å panikkjøpe for dyre gaver i siste liten. Selv har jeg gått over til å gi konsertbilletter, opplevelser og sånne ting, fortsetter hun.
Les også: Her er ekspertens seks råd for en billig julehandel i 2023 (+)
[ Dyrt i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 i året ]
Julefristelser
Selv fikk hun unnagjort noen av gavene i november, og kunne dermed legge det på «november-budsjettet».
– Det var jo en god følelse, sier hun humrende.
Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i LO og fast økonomispaltist i Dagsavisen, er inne på det samme når han får spørsmål om nordmenns største juletabbe.
– Folk er jo forskjellige, men det som koster mest er nok impulsivitet og dårlig planlegging. Siste liten-innkjøp og innkjøp i butikker med høye priser er dyrt året rundt, og helt sikkert ekstra dyrt i jula. I år faller dessuten julaften på en søndag, så nå vil du bli ekstra hardt straffet for å være seint ute. Hvis du halser innom en bensinstasjon for å kjøpe et verktøysett i gave til onkel Jan på ettermiddagen på julaften, kan du glemme å finne det til halv pris, for å si det sånn, sier han til Dagsavisen.
Med andre ord bør du være ute i god tid, råder han. Noe annet som er dyrt, er selvsagt å la seg rive med av julestemning i butikkene og kjøpe ting du ikke trenger, eller gaver mottakeren ikke ønsker seg, poengterer Staalesen.
– Både fysiske butikker og nettbutikker kommer til å flomme over av grønne kristtorngrener, røde julegleder og glinsende julekuler i alle farger. Det er ikke fordi eierne av butikkene synes det er koselig, det er fordi de vet at det virker salgsutløsende på oss kunder. Vi kjøper flere og dyrere ting av dem, når de gjør dette.
Du bestemmer over egen julefeiring
I matbutikken er det også lett å la seg friste av julegodt, det være seg pålegg, godteri eller andre ting som hører høytiden til. Men også der er det penger å spare.
– Jeg har selv en liste over ting vi bare må ha til jul hjemme. Og da tenker jeg ikke bare på selve typen vare, men også på det konkrete merket. Hos oss skal vi ha det merket pinnekjøtt. Og da er det slik at de ulike kjedene ofte har et par dager i desember der akkurat den typen pinnekjøtt er på tilbud. Jeg driver og følger med på sånne varer nå, sier forbrukerøkonom Eliassen.
Jul blir det uansett. Men det er du som bestemmer hvilken jul du skal ha, minner hun om.
– Jeg tror det er greit med fot i bakken, spesielt denne jula, og finne ut hva som er viktig og riktig for deg og din økonomi. Dette er ikke året hvor vi skal stå der i januar og tenke «hva skjedde nå?», sier Eliassen.
[ Ekspertens beste rente-råd: – Dette bør du gjøre så mye du orker ]
«Jeg har ikke råd!»
Hun hadde nylig en presentasjon om privatøkonomi for seksti femtenåringer, med en påminner om at man ikke må bruke over evne – ei heller i jula.
– Jeg fikk alle femtenåringene til å rope «Jeg har ikke råd!» i kor på slutten. Jeg tror det er dit mange må komme, også vi voksne.
– Kanskje dette er tiden for å få jula litt tilbake. Den har ikke alltid handlet om kjøpefest, tross alt. Jula er mye mer enn det, minner Eliassen om.
Hver nordmann kommer i år til å bruke 12.500 kroner i snitt på julehandelen i desember, spår Virke.
– Til tross for at mange nordmenn har fått strammere privatøkonomi de siste par årene så vet vi at julehandelen har en helt særegen posisjon hos det norske folk, sier administrerende direktør Bernt Apeland i Virke til NTB.
Han legger til at de økonomiske forholdene er noe bedre enn i fjor. Julehandelen kommer til å ende 27 prosent over snittet for resten av året, tror Virke.
– Vi skal fortsatt ha gaver og ekstra god mat og drikke til jul, sier Apeland.
Linda Tofteng Eliassen har tidligere gitt Dagsavisens lesere råd om hvordan du kan spare 60.000 kroner i året i matbutikken. Den saken kan du lese her.
[ Sliter du med dyr gjeld? Sjekk ekspertens 15 råd: – Du må starte nå! (+) ]
[ Kjøpe eller selge bolig under rentegaloppen? Da bør du gjøre dette nå ]
[ Hallgeir Kvadsheims tips og triks for å få lavere boliglånsrente ]
