Innenriks

Mann dømt til fengsel for å ha løyet om gruppevoldtekt

Da politiet begynte å etterforske saken, skjønte de at det var noe som ikke stemte med historien.

Tidlig om morgenen lørdag 25. februar ringte en mann til politiet og hevdet at han hadde blitt utsatt for et overfall og en påfølgende gruppevoldtekt i Oslo. Mannen sa han hadde blitt truet, slått, tvunget til å overføre penger og deretter voldtatt av flere gjerningsmenn.

Politiet tok saken på alvor og startet en omfattende etterforskning. De hentet inn videoovervåking fra Oslo sentrum, gjennomgikk telefontrafikk, sjekket bankoverføringer og avhørte vitner.

Da ante politiet ugler i mosen. Det var flere ting som skurret med mannens forklaring. Til slutt konkluderte de med at mannen løy.

– Særlig ved gjennomgang av innsamlet videoovervåking fant vi domfelte i situasjoner som ikke stemte med anmeldelsen og etter hvert fikk vi grunnlag for med sikkerhet å kunne si at han ikke var utsatt for den kriminaliteten han hevdet. Da ble det opprettet en sak om «anklage om oppdiktet straffbar handling», forteller politiadvokat Kari Kirkhorn til Dagsavisen.

26-åringen ble tidligere denne måneden dømt til 30 dagers fengsel for å ha anmeldt en straffbar handling som ikke var begått. I dommen står det at mannen hadde blitt med og hatt seksuell omgang frivillig. Saken ble først omtalt av Sarpsborg Arbeiderblad.

– Falsk anklage om voldtekt er særlig alvorlig

Mannen vedtok dommen på stedet da saken kom opp i Søndre Østfold tingrett.

Saken ble gjennomført som en tilståelsesdom, noe som betyr at det ble en forenklet rettssak. 26-åringen ga en uforbeholden tilståelse, men den kom først etter at politiet hadde avdekket løgnen gjennom etterforskningen.

Oslo  20150807.
Politiadvokat Kari Kirkhorn før fengslingsmøtet begynner i Oslo tingrett fredag. Vekteren som er siktet for trusler, falsk nødmelding og falsk anmeldelse i forbindelse med hendelsene på Universitetet på Blindern onsdag denne uken, fremstilles for varetektsfengsling i Oslo tingrett fredag.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Retten la i skjerpende retning vekt på at den uriktige anmeldelsen gjaldt en alvorlig straffbar handling. Voldtekt som begås av flere i fellesskap anses vanligvis som grov voldtekt og har en øvre strafferamme på 21 år. Det er den lengste fengselsstraffen som kan gis for vanlige straffesaker i en norsk domstol.

– Falsk anklage om voldtekt er særlig alvorlig, fordi fornærmedes forklaring har stor betydning i disse sakene. Anmeldelsen medførte at politiet unødvendig brukte store ressurser på etterforskning, står det i dommen mot mannen.

Politiadvokat Kirkhorn bekrefter at saken stjal mye av politiets ressurser, da den ble prioritert i startfasen av etterforskningen.

– Å anmelde noe til politiet som ikke har skjedd er alvorlig. Som i denne saken hvor det var alvorlige forhold som ble anmeldt, ble det innledningsvis brukt store ressurser. Sakstypen som ble anmeldt er innenfor et prioritert område hvor oppklaring er viktig for å hindre nye forhold, sier hun.

Mener det kan gå utover troverdigheten til reelle voldtektsofre

Politiet har ingen oversikt over hvor ofte det leveres inn falske anmeldelser om voldtekt, men en manuell gjennomgang av to politistudenter i 2020, gjengitt av NRK, viser at 3,4 prosent av alle voldtektssaker som ble anmeldt mellom 2014 og 2019 ble registrert som uriktige anklager. Det utgjorde 343 saker.

Line Kolstad Rødseth, generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), forteller at falske voldtektsanklager kan få store konsekvenser for både den anklagede og personer som faktisk har blitt utsatt for voldtekter.

Line Kolstad Rødseth, generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO).

– Å anmelde en voldtekt som ikke har funnet sted ser vi på som svært alvorlig, særlig for den som blir anklaget. Det får store konsekvenser for et menneske. Det er også alvorlig for tilliten til de som faktisk blir utsatt for voldtekt. Tillit og troverdighet er viktig i slike saker og det er selvfølgelig ødeleggende når noen anmelder på falskt grunnlag, sier hun til Dagsavisen.

– Å oppleve å bli trodd etter en voldtekt eller et overgrep kan være avgjørende for veien videre og få store konsekvenser om en ikke blir trodd. Falske anmeldelser rokker ved et grunnleggende behov etter en slik hendelse, legger hun til.

Rødseth synes det er synd at politiet må bruke tid og ressurser på falske voldtektsanmeldelser.

– Det er allerede for få ressurser i politiet og vi ønsker bedre etterforskning for overgrep og voldtektssaker. At politiet må bruke dyrebar tid og ressurser på saker som er falske, er selvfølgelig alvorlig for de som har reelle saker på vent. Å vente på at en sak blir etterforsket kan være svært belastende og ha stor påvirkning på den utsatte, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen