Debatten raser om Voldsløkka skole

Debattinnleggene florerer i aviser og sosiale medier etter at nye Voldsløkka skole sto ferdig i august.

Ifølge Kjetil Rolness er bygget «en påtvunget stygghet» som har mer til felles med en høyteknologisk militærbase, med en vindusplassering og fasade som gir en «sjøsykfremkallende effekt».

Andre har vært positive til skolen, og synes den er et flott skue, et eksempel på vår tids moderne arkitektur og en miljømessig og teknologisk nyvinning.

– Gubbete holdninger

En av dem er Oslos finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG). På delingsplattformen X / Twitter forteller han at han synes skolen er kjempefin.

– Profesjonelle surgubber på Facebook mener at denne skolen ble støgg. Sjøl synes jeg den ble ganske så kul, og jeg veit at ti år gamle Einar hadde bytta denne skolen her med den betongbunkersen de kalte Huseby skole anytime, sier Wilhelmsen i videoen.

Til Dagsavisen sier finansbyråden at han mener den harske kritikken mot arkitekturen kommer av gubbete holdninger og et ønske om at ting skal være som før.

– Dette er ikke et monument til ære for de eldre herrers kunstsmak, men en skole. Jeg ble så provosert av kritikken at jeg dro for å se på den selv. Og jeg synes den er kjempeflott! Spennende arkitektur og gode, miljøbevisste løsninger. Jeg vokste opp med en gusjegul betongklump de kalte en skole, og jeg vet at jeg hadde syntes Voldsløkka skole var kjempekul, sier Wilhelmsen.

– Du går hardt ut når du kaller folk for profesjonelle surgubber?

– Ikke folk flest. Men innleggene fra både Rolness og andre hadde passet den beskrivelsen.

Kjetil Rolness har fått forelagt Wilhelmsens utsagn i denne artikkelen, og svarer i e-post at han ikke føler noe behov for tilsvar til byrådens uttalelser.

[ Raymond til Groruddalen: – Vil dere la vestkanten bestemme? ]

Dra og se selv

Skolen er Oslos første skole med plusshusstandard, og er en kombinert skole og kulturstasjon. Den bruker sol- og jordenergi, og bygget i miljøvennlige byggematerialer som skal gi et energieffektivt bygg – som er et såkalt plusshus, som produserer mer strøm enn det forbruker.

Wilhelmsen forklarer at utformingen av bygget er sterkt preget av miljøhensynene som er tatt, blant annet er deler av fasaden dekket med solcellepaneler.

– Jeg oppfordrer alle å dra opp og se selv, også kan de lære litt om hvorfor den er som den er. Tidligere var det svart asfalt som dekket området, som nå er åpnet opp med trær, natur og regnbed for å fange flomvann. Deler av bygningsmassen er vernet, så arkitektene har hatt en kjempejobb. Spør man ungdommene, trur jeg de synes at dette er en kul skole. Da har vi bare snakket om utsida, men ser du inn fra første etasje er det kjempefint med store vinduer, kulturstasjon og bibliotek.

– Hvorfor er det så stor debatt rundt akkurat dette bygget?

– Det har jo et spesielt utseende fordi det er både skole og kulturstasjon. De som går forbi vil nok lure på hva det er. Som et plusshus har det solceller på taket og fasaden, og si stedet for å gjemme det bort har man gjort et poeng av det. Det gir det et spesielt utseende, så jeg skjønner at folk stopper og kikker.

– Du tenker ikke at det er et uttrykk for noe mer, at folk føler det er nok glatte fasader, eller at glass og betong oppleves kaldt og lite innbydende? Det er noe av poenget Rolness trekker fram?

– Jeg oppfatter det som gammeldags nostalgi og reagerer på de som vil at alt skal være et pastisj over en byggestil fra 1800-tallet. Verden er ikke bare bygget for oss som er middelaldrende menn. Moderne bygg må passe inn i den moderne tida. Skolen jeg gikk på var så kald om vinteren at det hendte vi satt med jakke inne om vinteren. Det skjer ikke her, for uansett hvor kaldt det er ute kan de holde varmen inne til lave kostnader ettersom det er et plusshus, sier Wilhelmsen.

[ Debatt: – Det finnes ikke rom for å inkludere alle i den norske skolen ]

Fremtidens hus

Byråden påpeker at det er tatt store miljøhensyn i konstruksjonen og arkitekturen.

– Bygget er prega av der det er! En trang tomt, delvis verna bygninger, og det er gjort plass til trær og natur. Men jeg synes det er gøy at det blir diskusjon rundt det. Det er den første plusshusskolen Oslo har bygget og det kommer til å bli flere. I Oslo kommune er det nå standardkrav at alle nybygg skal være plusshus og produsere mer enn de bruker, der det er mulig. Så jeg lover at det kommer mange flere slike bygg. De vil ikke se helt like ut, og vi blir nok enda flinkere til å bygge dem etter hvert.

– Det er ikke kunst, om det ikke fører til diskusjon?

– Det stemmer. Selv om man skal ikke dømme kunsten ut fra graden av reaksjoner den vekker, kunst kan ha mange formål. Men det er litt gøy at fasaden blir så diskutert. Jeg tror mange av dem ikke har sett skolen engang, men diskuterer ut fra bilder av den ene siden av fasaden. Hvis de gidder å dra og se, så har skolen fire sider, med stor skolegård, og park og idrettsanlegg på hver side – arealer som skolen krager ut og skaper naturlige oppholdsrom. Det er et spennende sted for ungdommer, og har uterom der man kan være under tak. Ungdommen trenger flere gratis tilbud i alle nærmiljø.

At skolen allerede er et populært hangout, lærte han da han tok opp Twitter-filmen.

– Det var litt morsomt, for det var så mange barn og ungdommer at det ble vanskelig å filme uten å eksponere andres barn.

– Synes du at folk i bør få si sin mening om arkitekturen, når store bygg planlegges?

– Helt klart. Det er derfor det er store høringsprosesser i forkant når byggingen håndteres av plan- og byggetaten.

– Hva slags reaksjoner har du fått på innlegget?

– Det har vært en interessant opplevelse. Jeg har fått mange positive kommentarer, og noen rare. Som at jeg er dum og teit, også kom det kritikk om måten jeg snakker på, at det var feil tonefall. Jeg har bodd i hele Oslo, men først på Årvoll som er på Oslos østkant. Og jo mer jeg engasjerer meg, jo mer kommer den dialekten fram.

[ – Dialekta mi regnes nok ufortjent som litt lavstatus ]

– Ta ansvar!

Det er ikke bare Kjetil Rolness som ergrer seg over arkitekturen på den nye Oslo-skolen. I et debattinnlegg på Arkitektur.no skriver arkitekt Peter Butenschøn at bygget er et eksempel på vår tids feilslåtte byggekultur.

– Arkitekter bør slutte å gjemme seg bak oppdragsgivere når resultatet blir så dårlig som med Voldsløkka skole. Ta ansvar, eller si fra deg jobben! skriver arkitekt Peter Butenschøn.

Han mener at når Kjetil Rolness går ut mot den nye skolen på Voldsløkka, så handler det om noe mer enn synsing rundt hva som er stygt og pent.

– Det stiller spørsmål ved vår aktuelle byggekultur, om forholdet mellom sted og bygg, noe også Arkitekturopprøret har tatt opp, skriver han.

Videre stiller han spørsmål om ikke nye bygg bør videreutvikle et områdes kvaliteter og den stedlige tilhørigheten.

– Er det virkelig nødvendig å fornedre og forkaste alt som tidligere er bygget for å fremtre som moderne?, skriver han i debattinnlegget som har overskrift «Arkitektur som overgrep».

Butenschøn mener at huset er skjevt og rart, at det virker påtrengende og aggressivt.

– Det ser mer ut som et depot for Wagner-gruppen enn som et oppvekstmiljø for unger.

Arkitekten mener at noe av vår mest problematiske arv fra det 20. århundrets modernisme i arkitekturen har vært forestillingen om at nye hus skal stå som kontrast til det bestående, markere maskinestetikkens oppbrudd fra stilmessig konvensjon.

– Det var grunnleggende for den moderne funksjonalismen at nye hus var selvstendige objekter. De ble plassert på og ikke i landskapet, de dannet sine egne premisser for godt og dårlig. Dette er en arv som har brakt stor skade til våre bymiljøer, skriver han, og konkluderer:

– I loven har kommunen både en rett og en plikt til å påse at nye bygg er estetisk tilfredsstillende, har gode visuelle kvaliteter og tilpasset omgivelsene.

[ Fremtidens svampehus drikker vann, og kan redde byene fra flom ]