Nyheter

Fremtidens svampehus drikker vann, og kan redde byene fra flom

Hus med grønne vegger og tak som absorberer flomvann, kan bli fremtidens løsning mot overvann i byer. Det viser et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Østfold.

Denne saken ble første gang publisert i september 2022.

De fleste av oss har hørt om – og kanskje også sett – beplantede grønne tak i bymiljøer. Nå har forskere sett på effekten såkalte «Sponge houses», eller svampehus, der også veggene er beplantet.

– Det er jo spennende. Når vi snakker om grønne vegger, tenker folk gjerne på eføy eller villvin. De har noe funksjon de også. Men det vi har sett på, er en nye måter å gjøre det på, blant annet finnes et modulsystem der man stabler smale kasser opp langs veggen, forteller Geir Torgersen ved Institutt for ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold.

– Det er ikke så mange produsenter på markedet, men for eksempel firmaet Butong har levert en interessant løsning der kassene med jord beplantes mens de ligger på bakken, før de monteres på en vegg for å danne en vegg av vegetasjon.

Geir Torgersen er Førsteamanuensis, studieprogram bygg og miljø ved
Høgskolen i Østfold.

Hus som drikker flomvann

Ved Høgskolen har de hatt et forprosjekt om svampehus som en del av flomberedskapen i moderne byer.

– Nå har vi også et nytt prosjekt som vi har søkt midler til, for å se nærmere på ulike problemstillinger ved bruk av svampehus. Vi er et forskingsteam med forskere fra Norge, Sverige og Danmark som skal se på overvannshåndtering og fukt. Det finnes ulemper med grønne fasader, som vi må se på om er et problem, som fuktproblematikk. På Ulven i Oslo har de en grønn vegg der det er brukt Butong. De er montert med en avstand til selve bygningskroppen, så det kommer luft i mellom. Vi skal også se på om grønne vegger har en effekt på isolasjon, støydemping og hvordan det oppfattes som et visuelt element i bybildet. Det er mange forhold å se på, både når det kommer til fordeler og ulemper, sier Torgersen.

Hovedtanken bak svampehus, er altså at de forsinker vannet ved styrtregn.

– Problemet med flom, er at det det kommer ekstreme mengder regn på kort tid, slik at rørsystemene ikke greier å få det unna. Da må man se på ulike måter å forsinke vannet på. I privathus kan man lede vann fra taket sitt og ut på plenen for eksempel. Men i de tettbygde strøkene der det er asfaltert eller brolagt, er det ikke så enkelt.

Undergangen ved St. Croix er ett av stedene som ofte samler vann ved styrtregn og flom i Fredrikstad.

Svampehus i fremtiden?

Forskeren tror ikke at det kommer til å bli vanlig å bo i svampehus i fremtiden.

– Det vil nok ikke være behov for dem alle steder, i prinsippet er det mest aktuelt på steder der vi har mange store bygningsflater som vannet preller av, som i byer. Da kan man tenke at de kan ha en bedre funksjon i å håndtere regnvann. Det blir interessant å se fremover, jeg tror det også handler om holdninger, at folk får øynene opp for dette. De har jo bade en funksjon i forhold til regn, men det oppfattes også som pent, og det har andre fordeler, så jeg tror vi kan se mer av det i årene framover.

– Hvor kommer ideen om svampehus fra?

– Ideene om slike hus kommer internasjonalt fra. Å trekke denne type bygg til byene, det ser vi i megabyer som Paris og London, og vi ser det kommer til byer her i landet. Vi ser at også i Norge blir det veldig tett med hus i sentrumsområdene. Med grønne overflater ser man også at en del insekter har kommet tilbake som ikke har vært der tidligere, fordi det blir tilrettelagt for dem.

Også i Oslo vokser det fram grønne overflater.

– Den beste er nok Vega scene, kulturinstitusjonen, som var tidlig ute med å bygge grønt tak. Også er det laget en grønn vegg ved Ulven energisentral, som vi skal trekke inn i prosjektet vårt nå.

Taket på Vega scene er utarbeidet av Asplan Viak i samarbeid med NIBIO, NVE, Bergknapp, Ljono stauder, Protan, Norconsult, Form arkitektur og Elvebakken vgs, og er som første kulturbygg i Norge BREEAM-klassifisert.

Han sier at tradisjonelle tak med harde flater, er uutnyttet plass.

– Man kan tenke at takene kan brukes til solcellepaneler, og til grønne tak samtidig. Det vil gjøre at vi kan utnytte denne plassen mer bærekraftig enn i dag.

– Vi må tenke nytt om husbygging?

– Ja, jeg tror vi må få opp øynene for en ny måte å bygge hus på med det grønne skiftet. Oslo har mest tette sentrumsområder, og Oslo kommune er spesielt interessert i forskning innenfor dette temaet. Men det er også relevant i andre byer, blant annet i Fredrikstad der har man opplevd mange oversvømmelser, sier Torgersen.

Ved Ulven energisentral i Oslo er det anlagt en grønn vegg.

Vil senke parkene

Han mener Fredrikstad har et godt miljø for kompetanse på overvannshåndtering.

– Fredrikstad er et av de stedene hvor vi vil se mer flom framover, både på grunn av urbane tette flater, der naturlige vannveier blir bygget ned, men også fordi det er noen utfordringer fra naturens side, med et stort flatt sentrumsområde, omkranset av høyder. Vi vet at det er mange plasser i sentrum som er utsatt for flom.

Nettopp derfor hadde det vært spennende om Fredrikstad kunne bli en forsøksby for svampehus, parkreservoarer og andre innovative overvannstiltak, synes Torgersen.

I den nevnte arealplanen foreslår Fredrikstad kommune at områder som er satt av til kombinert grønnstruktur, settes av som overvannsreservoarer:

«Disse områdene er i dag friområder og lekeplasser. De bør sikres som areal for fordrøyning. De fleste steder bør det gjøres ved å senke terrenget ytterligere for å skape bassenger eller grøfter dit vannet kan renne ved ekstremregn. Flere områder for framtidig bebyggelse har fått krav om spesiell tilrettelegging i forhold til overvann. Disse områdene må utformes slik at overvann holdes igjen ekstra for å forbedre situasjonen nedstrøms. Som et eksempel kan Kiæråsen nevnes. Nedstrøms Kiæråsen ligger Bryggeriet, Bydalen og St Croixkrysset der det flere ganger har vært vannskader på bebyggelsen og stengte veier som følge av ekstremregn. I tillegg er det et kapittel med generelle bestemmelser for overvann som bl.a. sikrer flomveier, åpne bekker og bruk av grønn faktor.», står det i planen.

– Jeg leser i Fredrikstad kommunes forslag til arealplan fra 2020 at man foreslår å bruke grøntområder eller parker som midlertidige vannreservoar?

– Ja, det er en veldig god måte å tenke på. Ved å senke parkanlegg kan samle vann, og på den måten forsinke vannet. Jeg vet ikke om det er gjennomført noen slike prosjekter i Fredrikstad ennå, men i Roskilde i Danmark er det en skatepark som har nettopp den funksjonen.

Dreneringskanalen / skateparken har fått navnet Rabalder, og det er anslått at den bare vil fylle seg med vann omkring hvert tiende år (ekstern lenke).

Et parkeringshus i Malmö er dekorert med grønne vegger.

Vil hindre flomtopper

Torgersen, som har vært ved høgskolen i 10 år, har doktorgrad i overvannshåndtering. Det er flere interessante områder der man kan prøve ut nye og bærekraftige overvannstiltak, som i Oredalen og Bydalen.

– Der har vi blant annet hatt en studentoppgave som ser på å utnytte plener og fellesområder som vannbassenger i de periodene man må ha det. Å tenke slik, er en framtidsrettet og etter min oppfatning riktig måte å tenke på. Studentene mine sier ofte «hvorfor har vi ikke tenkt på det før».

Ved å senke fellesarealer, parker og plener, vil man få gode muligheter til å forhindre flom ved styrtregn, tror forskeren.

– Oppsamling og flomveier blir viktig i fremtiden. Problemregn som skaper flom, varer ikke så lenge. Derfor snakker vi om å forsinke det, og legge til rette for at grunnen holder det igjen slik at vi unngår å få flomtopper.

Denne kjelleren på Christianslund sto under vann under flommen i 2008.

Dette kan du gjøre nå

Overvannsforskeren forklarer at det er tre steg i overvannshåndtering; håndtere overvannet lokalt (med for eksempel grønne tak), ha små dammer for oppsamling av vann fra flere eiendommer og ha trygge flomveier for å få unna de største vannmengdene.

– Man må tenke helt fra byggingen at man ikke nødvendigvis skal ha vannet vekk fra huset sitt. Da skyver man problemet bare videre til naboen. Når systemene overbelastes får man vann både inn i kjelleren og ved tilbakeslag. Hvis du kan lede vannet ut på plenen, er det bedre enn at det går ut i rørsystemene.

Han mener at dette er spesielt viktig for dem som bor høyt i boligfeltene.

– Sender du vannet videre fra boligfeltet og ut i rørsystemene, kan du fylle rørsystemene lenger nede og skape problemer. Også her, er poenget å forsinke vannet, enten om du kan sende det ut på grøntarealer, eller om du kan installere en forsinkelsesrist.

Et annet tiltak, er å plante trær.

– Trær drikker vann, det gjelder både i bymiljøene og i boligfelt. Også kan man vurdere å anlegge grønne tak eller vegger på sikt. Når vi får mer ekstremvær, blir overvannshåndtering en mer aktuell problemstilling. Det er ikke sånn at man skal gå ut og kritisere at folk asfalterer eller brolegger oppkjørselen sin, men hvis man gjør det, må man også ha en plan for hvor vannet går og ikke bare sende problemet videre.

Forskeren sier at man ganske enkelt kan se hvor det er mest fare for oversvømmelse. .

– Der det har rent tidligere, vil det dessverre være stor sjanse for at det renner neste gang også.

Et akutt tiltak ved hus der det ikke finnes så mange alternative overvannstiltak, er å installere tilbakeslagsventiler.

– Det hindrer at vannet renner fra gata og inn i din kjeller. Og ellers er det lurt med god drenering rett og slett, at ikke vann fra egen gårdsplass renner i din egen kjeller. Vel så viktig blir det framover nå å tenke på om du kan hindre at du flytter problemet lenger nedover. Jeg har snakket med folk som har opplevd oversvømmelse flere ganger, og vet hvordan det påvirker livskvaliteten deres – det er viktig å få fram de historiene, så vi begynner å ta hensyn.

– Vi bør ta mer ansvar for eget regnvann, rett og slett?

– Ja, jeg tror det blir mer og mer fokus på det fremover.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen