Nyskrevne norske operaer tilhører sjeldenhetene. Derfor er det nær en sensasjon at det lanseres hele tre splitter nye operaer samtidig, som resultat av nybrottsarbeid mellom Norges tre største operahus, nærmere bestemt Den Norske Opera & Ballett i Oslo, Bergen Nasjonale Opera og Trondheim Symfoniorkester og Opera.
– Ofte er det jo slik at en nyskrevet opera blir spilt en gang, og i verste fall aldri mer. Det er veldig mye ressurser og penger som går med i en ny operaproduksjon, og det at de tre største operaregionene drar lasset sammen, vil gi ekstra synergieffekt til satsingen, sier Eivind Gullberg Jensen, sjef for Bergen Nasjonale Opera.
Dagsavisen møter tre operasjefer utenfor Operaen i Bjørvika, ved statuen av hun som her i landet bar sjefstittelen først, Kirsten Flagstad. Når Den Norske Opera & Ballett denne uka lanserer sesongen 2024/2025, vil ett av punktene handle om nyskrevne kammeroperaer i et helt nytt samarbeid. Disse er sikret oppsetning i alle byene trekløveret representerer, med de samme solistene og den samme scenografien, men med variasjoner ut fra lokale orkestre og kor.
Les også: «Exit» går på maskeball når operetten «Flaggermusen» spilles i Bergen (+)
Randi Stene tok over i Oslo
Ideen kom i utgangspunktet fra Gullberg Jensen, som så la den fram for Randi Stene. Hun var da operasjef i Trondheim, og sammen fikk hun og Gullberg Jensen luftet ideen for Den Norske Operas daværende operasjef Annilese Miskimmon. Innsalget var rett og slett å lage opera sammen, og da først og fremst kammeropera. Men prosjektet skulle lenge forbli på idéstadiet.
– Så er jo historien den at jeg ble sjef her på Operaen, og da forfulgte vi tanken videre. Det kom en pandemi imellom, men vi synes fortsatt det var en god idé, sier Randi Stene.
– Den egentlige grunnen er jo rett og slett å gi flere komponister og librettister muligheten til å lage opera. Det er det alle egentlig ønsker, og at det som lages skal bli spilt mer enn en gang, sier hun.
Etter at Randi Stene ble operasjef for Den Norske Opera, har Frank Runar Gansmo tatt over rollen som operakoordinator for TSO i Trondheim. Sammen produserer de tre institusjonene for tiden kammeroperaene «Fønix» i Trondheim, «Terminus» ved Nasjonaloperaen i Oslo og «Nattfolket» i Bergen. En for hvert operahus.
– I tillegg er jo dette veldig mobile og turnévennlige produksjoner, så håpet er at de oppføres andre steder i landet også, sier Stene, og legger til: – Prosessen med ny opera er annerledes enn når man setter opp en eksisterende opera. Det er en lengre og mer komplisert prosess med større ansvar, med dramaturgi og librettisten og mye oppfølging. Men det er jo også det som er gøy og som gjør at man blir glad disse operaene, at man får lov å følge noe fra start.
Les også: Hudløst helvete i «Hvem er redd for Virginia Woolf?» (+)
Peker framover
– Vi er tre forskjellige institusjoner størrelsesmessig og geografisk, så det å finne grensesnittet mellom oss tre har vært, om ikke utfordrende så i hvert fall vært en vei å gå. Det har vært spennende og vi har funnet løsninger som kanskje kan peke videre framover, sier Gansmo uten å kunne gå nærmere inn på hva samarbeidet kan føre til utover de tre kammeropraene som nå er planlagt.
Som operaansvarlig ved TSO er Gansmo i teorien først ute med produksjonen av «Fønix», men premieren vil finne sted i Oslo før den skal videre til Trondheim og så Bergen. Det har praktiske årsaker.
– Vi lager en produksjon hver, men vi på Den Norske Opera byr jo litt ekstra på verkstedkapasitet og de ressursene vi har på huset. For eksempel «Fønix», som egentlig er Trondheim sitt bidrag, den gjøres her i operahuset i Bjørvika først, med de ressursene vi har. Mens det er Trondheim som betaler gildet, forklarer Stene.
«Fønix» får premiere i Bjørvika i mai 2025. Den er skrevet og skal instrueres av teaterregissør og dramatiker Lisa Lie, mens Stian Westerhus har musikken.
Levende begravd på scenen av Lisa Lie
– «Fønix» har jo et trøndersk tilsnitt også med tanke på opphavspersonene, Lisa Lie og Stian Westerhus. Han er kanskje mest kjent som avantgarde jazzgitarist. Lisa Lies idé er å lage en forestilling rundt en persons begravelse. Så da er det en person i salen som får lov å oppleve sin egen begravelse. Det blir neppe helt liturgien fra kirka dette her. Og så skal det være gravøl etterpå, sier Frank Runar Gansmo.
«Fønix»-produksjonen averterer allerede nå etter personer som er villig til å la seg begrave på scenen, og for den saks skyld gjenoppstå. Det skal være ulike personer hver kveld, så ingen av forestillingene vil i utgangspunktet bli helt like. I Operaen vil «Fønix» settes opp på Scene 2, mens i Trondheim vil Trøndelag Teaters Gamle Scene sannsynligvis huse oppsetningen.
Les også: Jon Fosses nye «Einkvan» er blitt en rå og sensuell forestilling om ensomhet (+)
Marit Eikemo, Erik Ulfsby, Bjørn Sortland
Operaens bidrag er «Terminus», som ifølge Randi Stene skal handle om en middelaldrende, utrangla kvinne som tar inn på hotell og våkner til en luksuriøs tilværelse som influenser – en slags Holbergs Jeppe i vår tid. Librettoen skrives av forfatter Marit Eikemo, musikken er ved Therese Birkelund Ulvo og regien er ved Maren Bjørseth.
– Og vi tar ansvaret for barn og unge, sier Eivind Gullberg Jensen.
– Det er barne- og ungdomsbokforfatteren Bjørn Sortland som har skrevet «Nattfolket», og han har fått med seg vestlandskomponisten Knut Vaage som han har jobbet med tidligere og som vi hadde en idé om å spleise sammen igjen. Dette er da litt «Frost» møter «Ronja Røverdatter», litt surrealistisk med et folk som lever i skogen og en jente som synger, og en gutt som lever i den virkelige verdenen. Så oppstår det en kjærlighetshistorie mellom dem, men også komplikasjoner da guttens onkel er ordfører og vil hogge ned skogen og drepe all musikk, så dette er et stort prosjekt der miljøvern og kjærlighet til musikk møtes, sier Gullberg Jensen, som legger til at tanken er en betydelig interaksjon med publikum og for eksempel skoleklasser.
Det Norske Teatrets avtroppende teatersjef Erik Ulfsby skal ha regien på «Nattfolket».
Gamle klassikere
Å sette opp en operaforestilling er både et internasjonalt puslespill på grunn av alle involverte, og et enormt økonomisk løft. Repertoaret på norske operascener består i tillegg av en stor del klassiske og kjente og gjerne folkekjære titler som sikrer fulle saler. Til tross for at Den Norske Opera det siste året har kunne by på både Synne Skouens «Fram» og ungdomsoperaen «Ingenting», ser man bare i begrenset grad oppførelser av nyskrevne operaer. Spesielt norske, selv om dette er både etterspurt og ønsket fra så vel operaene selv som publikum.
Kammeroperaene «Fønix», «Terminus» og «Nattfolket» utgjør derfor resultatet av et samarbeid som på flere vis står for nytenkning.
– Når man kommer i posisjon som operasjef får man jo et lass med invitasjoner til å bli med på prosjekter som er nesten ferdigstøpt, hvor komponist og librettist allerede er halvveis i gang, og det kan jo være vel og bra det. Men vårt ønske var å spesielt finne librettister som kanskje ikke har gjort så mye opera før, men som skal lage et teaterstykke som det så settes musikk til. Håpet vårt er at dette skulle blitt interessant nok som teater, men så settes det så musikk til som gjør at det hele blir en enhet av musikkteater og opera, sier Gullberg Jensen.
– Felles for alle operaene er at de er skrevet for et relativt lite format, som et kammerorkester, og ikke så stort kor bortsett fra kanskje Lisa Lies oppsetning. Det er veldig mye ressurser som går med til å lage en ny opera, så tanken med dette er jo å få opp en levende operakultur i Norge med komponister og librettister uten at det skal være så enormt stort løft, sier Gullberg Jensen.
Prislappen på en nyskrevet kammeropera i dette formatet tilsvarer likevel noe i nærheten av det en fullskala opera på en hovedscene ville hatt.
– Det koster nesten like mye som en hovedsceneproduksjon, og da gir det mening at de skal rundt og spilles på flere scener, sier Randi Stene.
Les også: Tani Dibaseys mentale skrik på salt sprenger norsk teater innenfra (+)
---
Fakta «Fønix»
Konsept, libretto og regi Lisa Lie
Musikk: Stian Westerhus, bl.a. basert på eksisterende operarepertoar og
begravelsesmusikk
Scenografi og kostymer: Maja Nilsen
Lysdesign: Oscar Udbye
Medvirkende (i Oslo): Operakoret og musikere fra Operaorkestret
Trondheims del av samarbeidet mellom DNO&B, TSO og BNO
---
---
Fakta: «Terminus»
Musikk: Therese Birkelund Ulvo
Libretto: Marit Eikemo
Musikalsk ledelse Magnus Loddgard
Regi: Maren Bjørseth
Scenografi og kostymer: Olav Myrtvedt
Lysdesign Norunn: Standal
Medvirkende: Operakoret og Operaorkestret
Nasjonaloperaens del av samarbeidet mellom DNO&B, TSO og BNO
---
---
Fakta: «Nattfolket»
Musikk: Knut Vaage
Libretto: Bjørn Sortland
Regi: Erik Ulfsby
Øvrige kunstnerisk lag ikke avklart
Bergens del av trepartssamarbeid mellom DNO&B, TSO og BNO
---
