– Dialekta mi regnes nok ufortjent som litt lavstatus

Samfunnsdebattant Sanna Sarromaa har satt fyr på dialektdebatten ved å gå hardt ut mot det hun kaller den norske «dialektdyrkelsen». Kritikken retter seg i all hovedsak mot de såkalte «dialektfanatikerne som synes dialekter er vidunderlige, uansett hvor uforståelige de er for utenforstående», som hun skriver i VG.

Hun ga blant annet uttrykk for misnøye med at NRK har åpnet mer og mer opp for at reportere og nyhetsankere kan snakke dialekt på jobb: «Det er rart at NRK synes hensynet til noen selvhøytidelige medarbeidere som insisterer på å bruke dialekten sin, skal trumfe hensynet til lyttere og seere», sa Sarromaa til Dagsavisen.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, fra Stange i Hedmark, har registrert Sarromaas utspill, og er – kanskje ikke så overraskende – uenig.

– Det er en styrke at vi har dialektmangfold i nasjonale medier, og at NRK – som rikskringkaster – speiler det, er helt naturlig. Det at vi har ulike dialekter og språklige uttrykk er en del av vår kultur og vårt lands egenart, sier Vedum til Dagsavisen.

[ – To helt jævlige dialekter. Jeg kunne aldri vært sammen med en mann derfra ]

– Enkelte uttrykk kan være fremmedgjørende

Han følger samtidig Sarromaa et stykke på veien når det gjelder å justere på dialekten i møte med andre som sliter med å forstå, enten man nå jobber i mediene, har andre roller der man skal nå ut til flere eller når man treffer folk på privaten. Akkurat som fremmedord kan være fremmedgjørende, kan også enkelte særegne dialektord og -uttrykk være det, mener Vedum.

– Det er en form for mellommenneskelig kunnskap det også, at man tilpasser seg litt der og da for at samtaler skal gli greit. Det er ikke noe gærent i det. På Hedmark, for eksempel, sier man kakuskive om brødskive. Du kan ikke forvente at andre forstår det, der har man et ansvar sjøl. Poenget med språk må være å kommunisere med andre.

– Er det enkelte dialekter du selv synes det kan være vanskelig å forstå?

– Dette er ikke negativt, men veldig bredt jærsk kan være vanskelig. En partikollega av meg, Geir Pollestad (stortingsrepresentant for Sp fra Jæren, red.anm.), mente jeg sa «hæ» mer enn jeg forsto da jeg snakka med mora hans, haha. Og det var jo gjensidig fordi jeg snakka enda fortere enn det jeg gjør nå. Men jeg er litt over den barrieren. Et av mine privilegier er at jeg har fått reise mye rundt i landet. Det er få dialekter jeg ikke forstår i dag, hvis du ser bort fra enkelte ord og uttrykk.

[ Kjenner seg ikke igjen i kritikken av «uforståelige» dialekter ]

Egen dialektbruk

Sarromaas VG-kronikk og påfølgende intervju i Dagsavisen har avfødt flere debatter i avisspaltene – og kommentarfeltene – om dialekt, identitet og stolthet knyttet til eget talemål. Hvordan står det til med dialektbruken til Trygve Slagsvold Vedum, som i en VG-sak fra 2014 ble omtalt som «Knote-Trygve» fordi han manglet «den brede dialekten som bønder fra Stange egentlig skal snakke».

– Det varierer nok litt. Jeg tror «je talar breiest» på Stortingets talerstol, jeg koser meg litt ekstra der, haha. Ellers glir jeg nok gradvis over til breiere hedmarksdialekt, helt ubevisst, når jeg snakker med andre hedmarkinger.

– Jeg har et inntrykk av at du snakker noe bredere nå enn for noen år siden. Er du enig?

– Kænskje. Det kan hende, altså. Mulig jeg var mer opptatt av å framstå som «korrekt» og formell før. Nå har jeg et mer avslappa forhold til det. Jeg skulle gjerne snakka enda breiere enn jeg gjør. Utfordringen er at dialektene på Østlandet er under press, de er såpass like at mange, også jeg, ender opp med å snakke en slags østnorsk i stedet for utprega dialekt.

Geir Pollestad mente jeg sa «hæ» mer enn jeg forsto da jeg snakka med mora hans

—  Trygve Slagsvold Vedum

– Er det fortsatt slik at enkelte dialekter anses for å ha «høy» og «lav» status i Norge?

– Jeg skal være forsiktig med å gradere, det kan fort bli misforstått. Men hedmarksdialekta mi og østfolddialekta til kona mi regnes nok ufortjent som litt lavstatus.

– Hva tror du grunnen til det i så fall kan være?

– Nå har jeg ikke gått metodisk til verks, men for å ta min egen dialekt: Det er nok mange som forventer et formelt og «danna» språk fra en politiker, men hvis «je talar sånn» så blir det litt «Snikker Ændersen», litt «for koselig».

[ Ap-politiker Lene Vågslid: – Det hender at noen gjør litt narr av måten jeg snakker på ]

Statsminister fra Stange?

Han mener Oslo Vest-dialekt og «fint bergensk» – tradisjonelt sett – er å regne som dialekter med høy status i Norge.

– Det er der man har hatt det beste økonomiske utgangspunktet, og mange med høye stillinger har kommet derfra. Sepe i stedet for såpe. Weekend i stedet for hælj. Men jeg liker den delen av det språklige mangfoldet også. Det er bra at vi har mange forskjellige dialekter, ord og uttrykk.

I fjorårets dialektreportasje i Dagsavisen uttalte språkprofessor Finn-Erik Vinje at han ikke tror Norge kan få en statsminister fra Toten. Nå er riktignok Vedum fra Stange, men en viss dialektlikhet er det mellom de to områdene i Innlandet. Spøker det for Sp-lederens muligheter til å lede landet en gang i framtiden?

– Finn-Erik Vinje må lese historiebøkene litt bedre. Odvar Nordli har vært statsminister i Norge, han er fra Stange. Og Stange og Toten er ganske likt. Helt uavhengig av meg som person mener jeg det er udemokratisk å tenke at du ikke kan ha fremtredende verv i norsk offentlighet med mindre du for eksempel har vestkantdialekt eller snakker fint bergensk.

Stavangersk, jærsk og totning er dialekter som ikke faller i smak hos Sanna Sarromaa, men den frittalende samfunnsdebattanten røpet samtidig i intervjuet med Dagsavisen at Narvik-dialekten er hennes favoritt, og sammenlignet den med poesi. Vedum kan fortelle at også han har én dialekt som han setter ekstra pris på.

– Det er veldig mange fine dialekter, og det er skummelt å trekke fram én, men jeg liker gudbrandsdalsdialekten veldig godt. Det er noe med tonefallet, den er så trivelig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!