Regnet hjelper tørkerammede bønder – Borch øyner håp for fôr- og gressavlinger

Av Steinar Schjetne/NTB

– Det er heldigvis kommet noe nedbør over Østlandet, Agder og Rogaland siste ukene. Men det er store variasjoner og det er behov for mer regn mange steder, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) til NTB.

Hun understreker at for kornbøndene er skaden allerede skjedd. For dem er det lite eller ingenting mer regn kan avhjelpe. Oppmerksomheten retter seg nå i hovedsak mot fôrproduksjon for husdyrsegmentet.

– For grovfôravlingene og beitene har regnet hjulpet en del og gresset har en god evne til å hente seg inn og kan gi OK avlinger når det først kommer regn, sier Borch.

Ferske tall fra Landbruksdirektoratet viser at tørken tilsynelatende har rammet hardest i Oslo og Viken, hvor det hyppigst er blitt meldt om mulig avlingssvikt så langt, både for korn og grovfôr. Deretter følger Innlandet og Vestfold og Telemark. I Agder er det meldt om mange tilfeller av skader på fôr.

Problemene som følge av tørken er sammensatt. På den ene siden har såkornet mange steder aldri begynt å spire eller blitt svidd av sola. På den andre er avlingene av gresset, som skal bli vinterfôr til kuer, kalver og sauer, bare blitt en tredel av hva det vanligvis blir. Dette kan skape fare for matmangel for dyra til vinteren og føre til at dyr må slaktes.

Nesten 4.000 meldinger

Antallet meldinger om mulig svikt i avlingene fra tørkerammede bønder har allerede oversteget fjorårets tall, viser oversikten fra direktoratet. Den ble oppdatert mandag. Så langt er det kommet inn nesten 4000 meldinger, framgår det av oversikten som Nationen først omtalte.

Til og med 4. juli var det kommer inn 2277 meldinger om mulig produksjonssvikt på korn. For grovfôr er det kommet inn 1326 meldinger, og 286 meldinger er kommet for andre vekstgrupper.

Direktoratet mener de totale tallene kan være noe høyere i og med at det kan ligge en del meldinger som har kommet inn til kommunene på annen måte og som ikke er lagt inn i meldesystemet så langt. Meldingene gjelder mulig avlingssvikt. Søknadsfristen om erstatning for faktisk produksjonssvikt er 31. oktober

I hele fjor sendte norske bønder inn sammen 1052 søknader om kompensasjon for produksjonssvikt. Men det er fortsatt et langt stykke igjen før bøndene i år når tilsvarende nivåer som i tørkeåret 2018. Da ble det sendt inn 14.419 søknader om erstatning.

Produsenter som opplever vesentlig avlingssvikt, kan søke om erstatning. Det kan bare gis for produksjonssvikt ut over 30 prosent av gjennomsnittsproduksjon per vekstgruppe ved avlingssvikt.

Tiltak mot tørken

Statsråden møtte tirsdag i forrige uke bøndene for å diskutere tiltak som skal hjelpe dem i forbindelse med tørken som har rammet deler av Sør-Norge i sommer. Der kvitterte hun ut flere av tiltakene organisasjonene ba om for en uke siden:

• Kornarealer som høstes som grovfôr eller beites, kan likevel få arealtilskudd for korn. Reglene for å få utløst støtte for kornproduksjon avhenger normalt av at kornet er tørket. Det er blant annet dette Borch nå vil gi unntak for.
• Det gis generell dispensasjon for krav om fôropptak på beite.
• Grønngjødslingsarealer kan høstes til fôr eller beites.
• Presisering av at man kan få regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP-tilskudd) til «ingen jordarbeiding om høsten» ved såing av ettervekst innen 1. august.

– Hensikten med tiltakene er å legge til rette for at det blir nok grovfôr til vinteren. Landbruksdirektoratet har på grunn av tørkesituasjonen høynet beredskapen igjennom sommeren, og Landbruks- og matdepartementet og faglagene i jordbruket vil møtes jevnlig gjennom sommeren og vi vil fortløpende gjøre vurderinger av situasjonen, sier Borch.

[ Landbruksministeren mener hun er habil i sak om Ikea-tomt ]

– For svak ordning

Da hun kom på banen med tiltak i forrige uke, ble derimot produksjonssvikt-ordningen ikke rørt.

Størrelsen på kompensasjonen har vært tema i samtalene landbruks- og matministeren har hatt med bøndenes organisasjoner om skadevirkningene av tørken denne sommeren og forsommeren.

Etter det NTB forstår, opplever mange bønder at ordningen er for svak, og at den i beste fall dekker kost, men at fortjenesten de skulle ha hatt på avlingene sine, uansett går tapt.

– I jordbruksoppgjøret i 2022 ble det enighet om å øke satsene med 15 prosent. En var videre enige om å gjennomgå satsene fram til jordbruksoppgjøret i år, og at satsene deretter skulle justeres hvert tredje år. I årets jordbruksavtale ble det enighet om nye satser fra 2024, sier Borch til Nationen i en kommentar til at Rødt tar til orde for å innføre de nye satsene allerede nå.

Satsene skal baseres på 2022-prisers og vil være utdatert neste år, mener Rødts landbrukspolitiske talsperson Geir Jørgensen.

[ Studie avslører et tidligere ukjent triks flåtten bruker på jakt ]