Innenriks

Rekordmange unge søker hjelp – frykter å bli sendt til utlandet

Aldri før har så mange unge tatt kontakt med hjelpeapparatet fordi de er redde for at foreldrene skal sende dem til utlandet. Det bekymrer regjeringen.

Av Bibiana Piene/NTB

I fjor fikk Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll og minoritetsrådgivere rundt om på skoler i alt 387 henvendelser om ufrivillig opphold i utlandet.

Det er 57 flere henvendelser enn året før, eller en økning på drøyt 17 prosent, viser ferske tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og Bufdir.

Bak mange av henvendelsene står minoritetsungdommer som frykter å bli sendt til utlandet mot sin vilje.

– Vondt å høre

– At vi ser en økning i antall saker, kan være et resultat av at flere kjenner til tjenestene. Det er likevel vondt å høre at det er en økning i antallet personer som ber om hjelp. Det er svært alvorlig og gir grunn til bekymring, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til NTB.

En viktig grunn til bekymringen er at det er begrenset hva norske myndigheter kan gjøre når en person befinner seg i utlandet, særlig om han eller hun blir etterlatt i områder som det er frarådet å reise til.

En del av sakene gjelder barn under 18 år. Det skaper særlige utfordringer, ifølge utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Utenrikstjenesten må forholde seg til vertslandets lover og regler, og det er svært varierende om disse gir beskyttelse mot tvangsekteskap eller andre handlinger som er straffbare i Norge, sier hun.

– Derfor er forebygging så viktig. Vi må forsøke å stoppe det før det skjer. Det er her minoritetsrådgivere og Kompetanseteamet spiller en verdifull rolle, sier Huitfeldt.

Øker år for år

Siden Kompetanseteamet ble etablert i 2004, har antall saker økt for hvert år. Fra 2015 til 2022 har tallet på henvendelser til teamet mer enn doblet seg.

I fjor fikk teamet 891 saker på bordet – en økning på godt over 17 prosent fra året før.

I tillegg til Kompetanseteamet er det opprettet minoritetsrådgivere på 59 videregående- og ungdomsskoler i alle landets fylker, samt ved enkelte voksenopplæringskontorer og fylkeskommunale veiledningssentre.

Det finnes også egne integreringsrådgivere ved fire utenriksstasjoner – Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi.

I fjor fikk disse hjelpetjenestene til sammen 2.076 henvendelser.

Oppsving

De fleste sakene dreier seg om trusler og vold. Men samtidig er det altså et klart oppsving i tallet på saker som gjelder ufrivillig opphold i utlandet eller frykt for å bli sendt ut.

Av de 235 sakene som integreringsrådgiverne registrerte i fjor, dreide hele 172 seg om ufrivillig opphold i utlandet.

Mer fra Dagsavisen