Ei bru over Lågendeltaet vil krympe naturreservatet med 11,6 dekar. I tillegg vil arealet nærmest brua få redusert verneverdien, konstaterer regjeringen. Totalt blir om lag 230 dekar berørt.
Regjeringen påpeker at forutsetningen for den nye veien er at det blir gjennomført «ytterligere miljøforbedrende tiltak utover de som følger av Statsforvalterens vedtak».
– Det er noe med det prinsipielle ved dette også. Balansen mellom hva som er kompenserende tiltak og grønnvasking er hårfin, sier Jon Museth ved NINA (Norsk institutt for naturforskning).
Strengeste verneform
I pressemeldingen fra regjeringen om at de åpner for ny E6 i Lågendeltaet naturreservat, omtales naturreservatet på følgende måte:
«Lågendeltaet naturreservat er en viktig del av et nettverk av verna våtmarksområder helt fra Oslofjorden og Øyeren, langs Mjøsa og videre oppover Lågen. Området har nasjonal og internasjonal betydning for særlig trekkende vannfugler og truede naturtyper på flommark. Verneområdet er et viktig leveområde for nesten alle fiskearter i Mjøsa (…). Naturreservatet dekker et areal på 7.230 dekar og der 495 dekar er landareal.»
Det er om lag 2.500 naturreservater i Norge, og til sammen utgjør de lag 2,4 prosent av Norges landareal.
«Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven», skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.
«Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi».
– Det er urovekkende hvis det nå skal åpnes for inngrep i områder med den strengeste verneformen, så lenge det blir iverksatt kompenserende tiltak, mener Museth.
– Det er en grunn til å at områder har blitt naturreservater. Lågendeltaet ble vernet for å ta vare på viktige restverdier av naturen, av framsynte politikere i 1990.
[ 1.000 kilometer med nye veier i skogene: Går til sak for å stanse ny skogsbilvei ]
Flere aktuelle tiltak
– Jeg synes ikke det har vært noen god prosess når det gjelder planene om ny E6 gjennom Lågendeltaet, fortsetter Museth.
– Det ligger en del kunnskap i bånn om dette området, blant annet en konsekvensutredning fra 2017, men det synes som om regjeringen og lokalpolitikere har sett bort fra denne kunnskapen for å få gjennom en ny trasé for E6.
– Er det mulig å kompensere for den nye veien ved hjelp av «ytterligere miljøforbedrende tiltak», som regjeringen forutsetter?
– Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utrede slike tiltak, og jeg forutsetter at direktoratet vil jobbe godt med dette. Det har vært snakk og å legge kraftledninger som i dag går i lufta, i brukroppen i stedet, og det er jo positivt det, men uansett vil veien gripe inn i dagens naturreservat. Det blir ei bru i sentrale deler av reservatet, svarer Museth.
Dagsavisen har spurt Klima- og miljødepartementet om hvilke ytterligere miljøforbedrende tiltak som er aktuelle.
– Det vil bli avklart framover, men det kan blant annet være vurdering av hvordan vi kan restaurere enda mer areal som økologisk kompensasjon for inngrepet, om den nye vegen kan nedskalerast ytterligere, og om vi kan gjøre tiltak for å redusere belastningen til eksisterende bru, for eksempel, svarer statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp).
[ – Vi kan ikke lenger se på naturen som en gratis og uendelig forbruksvare ]
Har også skjedd før
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) varsler at «i tillegg skal vi verne erstatningsareal og finne nye tiltak for å redusere miljøulempene ved veiprosjektet samlet sett.»
Statsforvalteren i Innlandet har foreslått at Rykkhustjønnin i Sør-Fron kommune skal bli et slikt erstatningsareal for det som går tapt i Lågendeltaet naturreservat.
– Det ligger 70 kilometer nord for Lågendeltaet naturreservat, og da er spørsmålet om det vil kompensere for inngrepet som regjeringen nå åpner for, påpeker Museth.
– Har det tidligere blitt gjort inngrep i naturreservater som har krympet størrelsen på dem?
– Ja, det har blitt bygd veier i naturreservater, svarer Museth og nevner Åkervika ved Hamar som et eksempel.
«Nye E6 skal bygges gjennom Åkersvika naturreservat. Dette er et sårbart område med høy verneverdi», varslet Nye Veier i november 2019.
«Det kommer til å se dramatisk ut når anleggsmaskinene starter opp, men arbeidet er godt gjennomtenkt og grundig planlagt for å gjøre minst mulig skade», het det også i meldingen fra Nye Veier.
Der ble videre påpekt at «deler av det som i dag er naturreservat blir omgjort til motorvei, mens deler av dagens veianlegg blir tilbakeført til naturen med nye dammer og vegetasjon.»
[ Utsetter seks store veiprosjekter ]
Vern under press
Også flere andre steder har naturreservater blitt krympet, opplyser statssekretær Aleksander Øren Heen.
– Eksempel på det er Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat av hensyn til byggingen av fellesprosjektet E16 og dobbeltspor til Hønefoss, og Lullefjellet naturreservat av hensyn til bygging av E8, forteller han.
– Bygging av Riksvei 22 ved Fetsund og bygging av E18 Frierflogene, er andre eksempler på vegbygging som har berørt naturreservater, men de ble avklart med dispensasjon og ikke grenseendring, fortsetter Heen.
– Mange naturreservater blir utsatt for press, sier naturvernrådgiver Martin Eggen i BirdLife Norge.
– Det er vannsportaktiviteter på Lista, vannregulering i Nordre Øyeren og mudringsplaner i Tanamunningen, nevner Eggen som eksempler på dette.
Også planer om oppdrettsanlegg truer naturreservater, noe som har vært og til dels fortsatt er, tilfellet i Trøndelag og Nordland.
– Naturreservater er områder av stor verdi, og det presset de utsettes for, burde det ha blitt ryddet opp i, fortsetter Eggen.
Også generalsekretær Kjetil Aadne Solbakken i BirdLife Norge, er blant de mange miljøvernene som nå er frustrert over regjeringen, som i Hurdalsplattformen varslet at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk.»
– Regjeringen opphever naturvern for å lage motorvei. Dette er en svart dag, sier Solbakken.
– Miljødirektoratet sa først nei til planen om motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat. Regjeringen svarer nå med å si at de kan oppheve naturvernet for å bygge vei likevel. Da løser jo saken seg for dem.
– Grunnen til at man verner den viktigste naturen er at den skal ligge urørt til evig tid. Å oppheve vern i et deltaområde er noe av det absolutt verste man kan gjøre, påpeker Solbakken.
– At Norge har signert naturavtalen om 30 prosent vern innen 2030 har liten betydning, så lenge vern i seg selv ikke får noen betydning. Jeg håper vi etter hvert får regjeringer som forstår mer av disse tingene. Vi er langt unna det nå.
[ Slik jobber regjeringen for naturen ]
– Veien vil bety mye
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sier i pressemeldingen om at regjeringen åpner for ny E6 gjennom Lågendeltaet, at «denne utbyggingen vil sikre at Nye Veier kan gjøre en helhetlig utbygging av E6.»
– Veien vil bli tryggere og mer framkommelig. Det vil bety mye lokalt for utvikling av bo- og markedsregionene, det vil bety mye for næringslivet, og det vil bety mye for langtransporten mellom Oslo-Trondheim og Oslo-Nord-Vestlandet, sier Nygård.
– Veien vil også bedre samfunnssikkerheten og beredskapen i regionen, ifølge Nygård.