Innenriks

– Amnesty har mistet store deler av kvinnebevegelsen

Amnesty International Norge og Kvinnefronten er splittet i synet på sexkjøploven. – Amnesty har valgt side med den lille prosenten av prostituerte som selger ønsker å selge sex, sier talskvinne Daisy Elizabeth Sjursø.

– Amnesty har mista store deler av kvinnebevegelsen i Norge. De var en flott organisasjon med stor troverdighet, men i denne saken så har de ødelagt mye for seg selv, sier Daisy Elizabeth Sjursø.

Hun er talskvinne i organisasjonen Kvinnefronten, og har jobbet for å beholde sexkjøploven i mange år. De to organisasjonene er svært splittet i synet på sexkjøploven og prostitusjon.

Splittet

Debatten har oppstått på ny etter at Straffelovrådet la fram sin rapport for justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) rett før jul. Kvinnefronten har i ettertid skrevet flere kronikker der de tar til orde for å la loven stå.

Tilbake i 2015 vedtok Amnesty International at de skulle utarbeide et standpunkt og en politikk for sexarbeidernes rettigheter med krav om avkriminalisering av sexarbeid. Året etter var standpunktet til Amnesty International Norge og en rapport om levekår for sexarbeidere og konsekvensene av kriminaliseringen av sexkjøp klart. Daisy Elizabeth Sjursø i Kvinnefronten var blant dem som kritiserte rapporten i den danske avisen Politiken, og i Amnesty International Norges avdeling i Stavanger meldte ni av medlemmene i deres kvinnegruppe seg ut i protest, ifølge NRK.

23. oktober 2015 demonstrerte Kvinnefronten og flere utenfor Amnesty International Norge sitt kontor i Oslo med plakaten: «No amnesty for pimps and Johns».

Norske aktivister demonstrerte utenfor Amnestys norgeskontor, i Grensen 3, under parolen "No Amnesty for pimps and johns!" i oktober 2015.
Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar tok initiativ til demonstrasjonen. Demonstrasjonen var en del av en internasjonal aksjon, og feminister over hele verden protesterte mot Amnesty denne dagen.  De verdensomspennende demonstrasjonene ble utløst av at Amnesty International på sin kongress i august samme år, bestemte at organisasjonen skulle arbeide for å avkriminalisere alle parter involvert i prostitusjonshandel.

Uenige om frivillighet

Straffelovrådet anbefaler regjeringen å gå inn for å avkriminalisere frivillig sexkjøp mellom voksne. Deres utgangspunkt er at all seksuell samhandling skal bygge på frivillighet, og dersom salg av sex er frivillig, er det heller ikke en krenkelse å kjøpe sex.

Rådet mener samtidig at sexkjøp som foregår under tvang, eller som innebærer utnyttelse av noen som befinner seg i spesielt sårbare posisjoner, rammes av andre strafferettslige bestemmelser.

– Prostitusjonsmarkedet er avhengig av handelen med mennesker for å møte etterspørselen. Derfor kan man ikke skille menneskehandel fra prostitusjon, og derfor kan man ikke skille frivillig prostitusjon fra ufrivillig, sier Daisy Elizabeth Sjursø.

– De aller fleste kommer inn i prostitusjon som barn når de er mellom 13 og 15 år. Da er det ikke sånn at når man plutselig tar et frivillig valg om å fortsette når man fyller 18. Det er heller ikke alle valg som er ålreite selv om de blir tatt. Amnesty sier at man må respektere andres valg, men når det er et valg mellom flere onder, så må vi jobbe for at folk skal ha flere valgmuligheter. De må kunne velge å ikke bli tvunget inn i prostitusjon, sier hun.

---

Sexkjøp i Norge:

  • I 2009 innførte Norge forbud mot kjøp av sex. Det er ikke straffbart å selge sex. Slik er loven også i Sverige og Island, og blir ofte kalt for den nordiske modellen. Kjøp av seksuelle tjenester reguleres etter straffelovens § 316.
  • Strafferammen er fengsel i inntil seks måneder, men det normale er at det straffes med bøter i størrelsesorden 15.000 til 20.000 kroner.
  • Forholdet er også straffbart om det begås av nordmenn i utlandet, selv om det skulle være lovlig i det land der kjøpet finner sted.
  • Kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år straffes med bøter eller fengsel inntil to år (§ 309), med en normalstraff på ca. 60–120 dagers fengsel.
  • Det er også forbudt å legge til rette for eller å utnytte andres prostitusjon. I Norge er det første kriminalisert gjennom den såkalte hallikparagrafen, straffelovens § 315. Ifølge denne er det straffbart å fremme noens prostitusjon, for eksempel gjennom annonsering, eller å tilrettelegge for det ved utleie. Slik utleie kan også straffes om utleier ikke forsto at det var snakk om prostitusjon, så lenge det er utvist grov uaktsomhet. Denne paragrafen anbefaler Straffelovrådet at videreføres.

Kilde: Store Norske leksikon.

---

Bekymret for sexarbeidere

Politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Patricia Kaatee, sa nylig i et intervju med Dagsavisen at det er de som selger sex som bærer byrden av sexkjøploven. Derfor er organisasjonen for å oppheve loven, og det har de vært siden 2016.

– Man kan ikke skille mellom å gjøre arbeidsvilkårene og livet til sexarbeidere tryggere, sa Kaatee til Dagsavisen.

De mener loven gjør det vanskeligere å oppsøke politiet, fordi mange frykter at de vil miste kundene sine som følge av informasjonen politiet får. Samtidig mener Amnesty International Norge at man må respektere at for noen er sexarbeid den beste muligheten de har til å tjene penger til livets opphold.

Vil strupe markedet

Det er Kvinnefronten uenig i.

– Dette handler ikke om respekt for andres valg. Det handler om at det bør streves etter å gi mennesker valgmuligheter de ønsker seg, sier Daisy Elizabeth Sjursø.

Organisasjonen mener på sin side at det er positivt om kundegrunnlaget blir mindre.

– Loven reduserer etterspørselen etter prostitusjon. Det er etterspørselen som driver ethvert marked, også prostitusjonsmarkedet. I tillegg er loven holdningsskapende. Det er viktig at vi har et lovverk som sier at det er forbudt å kjøpe andres kropp, for det kan være med på å skape bedre holdninger til kvinner. Det store flertallet i Norge støtter sexkjøploven, sier Sjursø.

Holdningsendring

Daisy Elizabeth Sjursø viser til at en evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester utført av Vista analyse fra 2014, fant at antall prostituerte i det norske prostitusjonsmarkedet ble redusert med 20-25 prosent sammenlignet med 2008. Den samme evalueringen viste også til en studie fra 2011, der unge menn svarer at de har endret holdninger til sexkjøp etter at loven ble innført. Holdningsendringen var større hos yngre enn hos eldre menn. Ifølge en spørreundersøkelse gjort på oppdrag for Klassekampen fra 2014, svarte 65 prosent av befolkningen at de støtter sexkjøploven.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sa i debatt på Dagsnytt 18 før jul at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering ikke har planer om å oppheve sexkjøploven. Deres utgangspunkt har vært at sexkjøp bør være ulovlig, men hun sier nå at de skal gå inn i denne utredningen med interesse, og at de skal sette seg grundig inn i den før de tar stilling til videre oppfølging

Få blir tatt

Senteret Sex og samfunn har et eget helsetilbud for personer som kjøper sex. Prosjektleder Tale Wetteland Stoa skrev i et debattinnlegg i Aftenposten januar 2021 at gruppen er svært sammensatt. Den gangen hadde de siden oppstart i 2014 over 3000 konsultasjoner. I en eldre undersøkelse fra Folkehelseinstituttet fra 2002 svarte nesten 13 prosent av menn i Norge at de hadde kjøpt sex.

Det er svært få som blir tatt for kjøp av sex i Norge, ifølge tall Klassekampen har fått fra Politidirektoratet (POD). I 2021 ble 170 anmeldt for brudd på sexkjøpsbestemmelsene i straffeloven. Samtidig forteller Prosenteret, Oslo kommunes tilbud for folk som har erfaring med bytte eller salg av sex, at 366 pasienter kom innom ved deres helseavdeling i 2021 for 1375 konsultasjoner.

Straffelovrådet skriver i sin rapport at ett av argumentene for å kriminalisere prostitusjonsmarkedet, er at politiet har virkemidler for å identifisere og motarbeide menneskehandel. Samtidig skriver de at siden innføringen av forbudet har mindre menneskehandel for prostitusjonsformål enn tidligere blitt avdekket og straffeforfulgt.

Vil ha hjelpetiltak

Samtidig mener Kvinnefronten at lovverket i dag ikke tilbyr hjelp nok til ofre for menneskehandel som blir tvunget inn i prostitusjon.

– Vi har aldri tenkt at bare man kriminaliserer kunden, så blir alt bra. Vi ønsker oss en større pakke med exit-tiltak for prostituerte som vil ut, og pålagte kurs om holdninger for dem som har kjøpt sex. Vi etterlyser en mer helhetlig tilnærming, slik som det franske lovverket. Det bør være konsulenter i Nav med spesialkompetanse på å hjelpe de som har solgt sex med å navigere i sine rettigheter, og for å hjelpe dem inn på arbeidsmarkedet.

– Det anslås at 80-90 prosent av menneskene på prostitusjonsmarkedet i Europa er migrantkvinner. Veldig mange prostituerte i Norge er ofre for menneskehandel, og er ikke norske statsborgere. De mangler vern i utlendingsloven i dag, hvis de skal anmelde bakmennene sine. Vi skylder dem en oppholdstillatelse, for det er norske menn som har misbrukt dem, sier hun og legger til:

– Amnesty har valgt side med den lille prosenten av prostituerte som ønsker å selge sex, vårt fokus er som alltid på majoriteten av mennesker i prostitusjon som gjerne skulle ha gjort noe annet om de hadde muligheten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen