Navn i nyhetene

– Flere arter står i fare for å forsvinne fra norsk natur

Velkommen til årets sørgeligste utstilling, med dyr som har blitt utryddet og dyr som snart kan være utryddet.

Hvem: Brit Lisa Skjelkvåle (61).

Hva: Direktør ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Hvorfor: Åpner utstillingen «Natur i nød – trusler mot verdens biomangfold» ved Naturhistorisk museum.

Hvorfor en utstilling om natur i nød akkurat nå?

– Dette er høyaktuell problemstilling. Vi er helt avhengige av natur, men står midt i en naturkrise med pågående tap av sammenhengende natur og biologisk mangfold. Rett før jul ble partslandene i FNs konvensjon for biologisk mangfold enige om en historisk avtale for å stanse tapet av naturmangfold, blant annet gjennom å verne 30 prosent av verdens land- og havareal innen 2030.

Denne utstillingen er et levende bevis på at det langt fra alltid har endt godt når natur har vært i nød? Hva stiller dere ut av arter som nå er utryddet?

– Vi stiller ut totalt åtte utryddede arter, både lokale og eksotiske, for eksempel geirfugl og newzealandsk huia.

Geirfuglen døde ut i siste halvdel av 1800-tallet, etter å ha bli jaktet på til siste eksemplar.

Dere viser også arter som står i fare for å bli utryddet. Hvilke er det da snakk om?

– Det er flere enn det er plass til i denne spalten, men av mer eksotiske arter viser vi for eksempel kinaalligator. Den lever i noen få forurensede elver i Kina, og den er det få igjen av. Ellers er også mer kjente arter som løve og elefant representert. Fra norsk natur er for eksempel lomvi, snøspurv og en rekke amfibier som storsalamander og padde, utstilt.

Hvorfor dør mange arter ut mens andre klarer seg?

– Ofte handler det om hvor artene lever. Arter som lever i områder som er mer utsatt for nedbygging har større risiko for å dø ut. Mindre plass betyr reduserte og dermed mer sårbare populasjoner. Vi ser at det ofte er de store, spesialiserte artene, ofte de på toppen av næringskjeden, som dør ut. Det henger blant annet sammen med at store dyr krever mer plass. Når en art i tillegg er spesialisert, for eksempel bare har en matkilde, er man generelt mer sårbar.

Skjer det endringer også i Norge som tilsier at Naturhistorisk museums samlinger med utryddede arter snart kan bli større?

– Det er i utgangspunktet ikke så mange arter som bare finnes i Norge, men flere arter står i fare for å forsvinne fra norsk natur, som steinkobbe, fjellrev og gaupe.

Skjelldyrene er blant dyregruppene som er truet av utryddelse, blant annet fordi skinnet brukes i tradisjonell kinesisk medisin, opplyser Naturhistorisk museum.

Hva mener du er de største truslene mot naturen?

– Her blir det riktigere å vise til FNs naturpanels rapport fra 2019 hvor det står at 9 av 10 arter trues på grunn av tap av leveområder. I tillegg kommer trusler som forurensning, klimaendringer og fremmede arter.

Én million arter er truet av utryddelse, ifølge Det internasjonale naturpanelet. Hva bør gjøres for å redde flest mulig av dem?

– Vi må sette av større og mer sammenhengende landområder så dyr og planter har mulighet til å flytte seg. Det er ventet en stor befolkningsvekst de neste tiårene som vil legge ytterligere press på naturen, så skal vi ha natur igjen, må vi sette naturen i stand til å overleve.

Tror du den globale naturavtalen det ble enighet om i Montreal i desember, blir den livbøyen naturen trenger?

– Det er i hvert fall et viktig skritt i riktig retning, og avtalen i seg selv er utrolig viktig. Vi må jo tro på at vi – og naturen – får det til.

Uten naturen kan heller ikke menneskene eksistere, likevel fortsetter vi å ødelegge natur i stort monn. Hvilke tanker gjør du deg om det?

– Vi har fortsatt en merkelig oppfatning om at naturen er så uendelig stor, at det er så mye å ta av. Selv i et lite land som Norge som er relativt tynt befolket, tror vi at vi kan bygge ned store naturområder og tro at det er nok igjen å ta av.

Noen ganger går det bra. Den amerikanske bisonen sto på randen av utryddelse ved overgangen til 1900-tallet etter nådeløs jakt på den, men takket være iherdig innsats ble den reddet. Denne skallekalotten til en amerikansk bison har en delvis grodd skade fra en grovkalibret bøffelrifle.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I nyere tid er det boka til Yuval Noah Harari – «Sapiens. En kort historie om menneskeheten», fra 2014. Denne boka fikk meg til å se de store linjene i menneskehetens historie og hvordan vi påvirker og ødelegger naturen.

Hva gjør deg lykkelig?

­– Være ute i skog og mark og være sammen med familien min.

Hvem var din barndomshelt?

– Det begynte med Tjorven, og så var det Pippi – og litt senere Modesty Blaise.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke er flink til å leve så miljøvennlig som jeg mener jeg egentlig burde.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da legger jeg i meg store mengder sjokolade.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Likestilling og kvinners rettigheter.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jonas Gahr Støre, ikke bare er han statsminister i Norge i dag, han er også en utrolig kunnskapsrik og interessant fyr som også deler en felles lidenskap for skiturer i Nordmarka. Å sitte fast i heisen med Støre er for øvrig en reell mulighet siden vi akkurat nå befinner oss på samme konferansehotell.

Naturkatastrofer og masseutryddelser har skjedd jevnt og trutt opp gjennom livets historie. Dolketannkatten Xenosmilus er bare en av mange arter som ikke lenger eksisterer på andre måter enn i form av fossiler.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen