– Det er kjempebra at man har landet en ambisiøs naturavtale, men realiteten er at den må munne ut i resultater i hvert enkelt land. Her har vi en god mulighet til det i osloområdet, hvor det er stor støtte i lokalbefolkningen for mer vern av natur, sier Halse til Dagsavisen.
– En viktig milepæl
Den nye globale naturavtalen, som det ble enighet om i Montreal natt til mandag, tilsier at minst 30 prosent av land- og havarealene skal bevares innen 2030, et resultat flere miljøvernere synes er veldig positivt.
– Den nye naturavtalen er en viktig milepæl for bevaring av verdens natur, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
– Selv om naturavtalen selvfølgelig ikke er perfekt, er den mye bedre enn vi har turt å håpe på, sier Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM).
– Denne avtalen kan bli starten på slutten for ødeleggelsen av naturen, sier Anders Haug Larsen, leder politikk i Regnskogfondet.
Samtidig vil det bli utfordrende å følge opp dette målet, påpeker Larsen.
– På 150 år har verden klart å bevare 15 prosent av landjorda, og nå skal dette dobles på syv år. Oppgaven som ligger foran oss er svært krevende, men nødvendig.
Norge må nå levere på hjemmebane, understreker Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.
– Det er et paradoks at Norge støtter ambisiøse mål internasjonalt, men ikke gjør nok hjemme. Hittil har vi vernet kun 17 prosent av Fastlands-Norge, stort sett bare fjell, og rundt 1 prosent av norske havområder. Det viser at Norge ikke tar naturkrisen tilstrekkelig på alvor, sier Andaur.
[ FNs mål er harmoni med naturen ]
1.700 kvadratkilometer
Ordførere i flere av landets arealmessig største kommuner er blant dem som ikke vil verne mer natur, kunne Dagsavisen nylig fortelle. I en etterfølgende artikkel i Dagsavisen, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) at målet om 30 prosent vern av all natur «er et globalt mål som ikke gjelder for hvert enkelt land».
– Jeg snakker gjerne med Espen om dette, sier Andreas Halse i Oslo Ap.
– Østmarka nasjonalpark kommer snart på plass – planene for den er ute på høring nå. Det blir startskuddet for å ta vernearbeidet i Oslomarka videre, fortsetter Halse.
Oslomarka er de skogkledde og kuperte områdene som omgir Oslo, og blir nærmere definert i markaloven. Den gjelder for et område på cirka 1.700 kvadratkilometer. Av dem ligger om lag 310 kvadratkilometer innenfor Oslos grenser, mens resten er fordelt på en rekke kommuner i Viken fylke.
Markaloven, som trådte i kraft i 2009, har blant annet til formål å sikre Markas grenser og bevare naturen i området, men loven omfatter ikke skogbruket i Oslomarka.
En rekke skogområder i Oslomarka er blitt vernet på ulike vis de seneste årene, men det holder ikke for Halse.
– Det er potensial for ganske mye mer vern i Marka, sier han.
[ – Skandaløst dårlig norsk forvaltning av en kritisk truet art ]
– Sammenhengende arealer
Han ønsker seg et vern som innebærer «sammenhengende store arealer med variert natur», for på den måten å legge til rette for mer biologisk mangfold i Oslomarka, ved bedre levekår for de mange artene som holder til der.
En utvidelse av vernet vil også være til fordel for de mange turgåerne og skiløperne som ferdes i området, mener Halse.
– Så mer vern vil ikke legge begrensninger på friluftslivet der?
– Tvert imot. Mer vern vil gjøre Marka mer attraktiv. Det er mer spennende og interessant å gå i eventyrskoger enn i plantet plantasjeskog eller i områder med flatehogst, svarer Halse.
Oslo Ap har tidligere konstatert at «mesteparten av Marka er nå industriskog», at det i dag er «kun 11 prosent av skogen som er ren naturskog», og at «disse områdene er små og ligger spredt». «Det gjør at hver og en av dem blir sårbare og det begrenser det naturlige mangfoldet», påpeker Oslo Ap.
– Hva er det som er så spesielt med Oslomarka at mer av den fortjener å bli vernet?
– Oslomarka skiller seg ikke spesielt ut fra andre naturområder, men det er høy naturbevissthet blant Oslofolk, og derfor er det et godt sted for å få til mer vern. Vi bør bruke Oslomarka som et eksempel på hva godt vern og omtanke for naturen kan bety, svarer Halse.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
