Så lang tid kan det nemlig ta før Diskrimineringsnemnda konkluderer, etter å ha mottatt en klage om statlig aldersdiskriminering fra fem unge i alderen 22 til 25 år tidligere i høst.
– Per dags dato er saksbehandlingstiden på nemndavgjørelser rundt ett år, mens den for henleggelser/avvisninger er en del kortere, opplyser mellomleder Ingelin Gammersvik i Diskrimineringsnemnda.
– Systematisk ødeleggelse
Professor Dag Øistein Endsjø ved Universitetet i Oslo, tar varselet om at saksbehandlingstiden kan bli lang, med fatning.
– Vi regner med at saken vil få en utførlig behandling i nemnda siden det handler om forhold som har svært alvorlige diskriminerende konsekvenser for den unge generasjonen og er av en slik viktig prinsipiell karakter, sier han.
Endsjø koordinerer klagen fra de fem ungdommene, som i tillegg omfatter Siri Martinsen, leder av Noah – for dyrs rettigheter.
– Hvorfor mener dere at staten bedriver aldersdiskriminering i klima- og naturpolitikken?
– Fordi statens klima- og naturpolitikk bidrar systematisk til ytterligere klimaendringer og ødeleggelse av natur, slik at unge får mindre rett enn eldre generasjoner til natur, privatliv, best mulig helse og rett til liv, svarer Endsjø.
– Statens politikk på disse områdene er hårreisende dårlig, mener Vibeke Botilsrud, en av de fem ungdommene som er med på klagen til Diskrimineringsnemnda.
– Hva tenker du om hva som kan ligge foran oss i tiårene som kommer?
– Jeg prøver å være positiv, men det er vanskelig. Det snakkes mye og med store ord, men det skjer for lite for klima og natur. Nå har vi nådd et punkt hvor klima- og naturkrisa er uunngåelig. Nå handler det om å prøve å minske skadene, svarer Botilsrud.
Endsjø har stor tro på muligheten for å få medhold i Diskrimineringsnemnda.
– Vi har liten tro på at staten vil kunne sannsynliggjøre at de uhyre alvorlige truslene dagens natur- og klimapolitikk utgjør for den unge generasjonen, ikke representerer en grunnleggende aldersdiskriminerende politikk, sier Endsjø.
[ Brøt svarfristen i 111 av 117 klagesaker ]
Mange ankepunkter
Endsjø og ungdommene han representerer, mener den påståtte aldersdiskrimineringen kommer til syne på blant annet følgende måter:
- Statens nåværende klimatiltak innebærer bare 24 prosent utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået, og ikke 55 prosent som lovet.
- Jakt på rødlistede arter og arter med bestandsnedgang og usikre bestandstall, er tillatt.
- Skatter og avgifter fremmer ikke mer gjenbruk og mindre forbruk.
- Statlig subsidiering av oljeleting er i strid med FNs direkte anbefaling om ingen nye oljefelt.
- Miljøødeleggelser som følge av blant annet flatehogst, nedhogging av gammelskog, dyrking av myr, bunntråling, deponi av gruveavfall i fjorder og nedbygging av natur for fritidsboliger, er tillatt.
- 93 prosent av statens jordbruksstøtte går til subsidiering av kjøtt- og melkeproduksjon i strid med at FNs Klimapanel og Naturpanel fastslår at jordbruket må omstilles til mer plantebasert produksjon av hensyn til klima og biomangfold.
- Staten følger ikke opp sine internasjonale forpliktelser om vern av 30 prosent av hav og fastland innen 2030.
[ Slik jobber regjeringen for naturen ]
– Ikke mulig å forsvare
I 2016 saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom staten fordi de to miljøorganisasjonene mente at oljeutvinningstillatelser i Barentshavet var i strid med miljøparagrafen i Grunnloven. Saken ble anket helt fram til Høyesterett uten at miljøorganisasjonene vant fram.
Endsjø lar seg ikke avskrekke av det.
– I motsetning til det såkalte klimasøksmålet som handler om utbyggingen av et begrenset område i Barentshavet, handler vår anmeldelse om de alvorlige konsekvensene av statens totale natur- og klimapolitikk. Dermed er det ikke mulig for staten å forsvare virksomheten med å vise til andre tiltak.
– Idet statens klima- og naturpolitikk i sin helhet ligger så langt unna hva som er nødvendig for å bevare klima og natur, er statens handlingsrom til å velge bort noe som helst tiltak som vil radikalt forbedre natur- og klimapolitikken, svært begrenset, mener Endsjø.
Nemnd med jurister
Men det er ikke gitt at Diskrimineringsnemnda kommer til å gjennomføre en fullstendig nemndbehandling av ungdommenes klage.
– Diskrimineringsnemnda er et nøytralt, domstolslignende forvaltningsorgan som behandler de saker om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse som blir klaget inn til oss. Hvordan en konkret sak vil behandles, og hva som blir utfallet av denne, kan vi ikke forskuttere, påpeker Ingelin Gammersvik i Diskrimineringsnemnda.
– Vi består av et sekretariat som forbereder saker og en nemnd som fatter avgjørelsene. I noen tilfeller avviser eller henlegger vi saker. Dette kan nemndlederen gjøre alene. For eksempel vil en del av den innledende vurderingen av en klagesak være om vi har kompetanse til å avgjøre den. Dersom vi ikke har kompetanse, vil saken bli avvist.
– Før vi kan svare på hvordan saken vil bli behandlet, må altså sekretariatet vurdere saken og eventuelt innhente nødvendige opplysninger/dokumentasjon fra partene.
Nemnda består av en nemndleder og to nemndmedlemmer. Alle i nemnda er jurister og lederen har dommererfaring fra de ordinære domstolene, får Dagsavisen opplyst.
[ Dette er møtene som kan avgjøre verdens skjebne ]
Kan gi pålegg om stans
– Hvilke utfall kan behandlingen av en klagesak få?
– Dersom saken ikke avvises/henlegges av nemndlederen, blir den behandlet i full nemnd. Utgangspunktet ved nemndbehandling er at nemnda konkluderer med brudd eller ikke brudd på diskrimineringsregelverket, svarer Gammersvik.
– Generelt kan vi si at dersom nemnda har kompetanse til å behandle saken, og kommer til at det foreligger brudd på diskrimineringsregelverket, kan nemnda ta stilling til eventuelle krav om erstatning for økonomisk tap.
– Nemnda kan også gi pålegg om stans/retting for å sørge for at diskrimineringen opphører/ikke gjentas.
– Vil en eventuell nemndavgjørelse være bindende?
– Dette forutsetter at nemnda kommer til at det foreligger brudd på regelverket, og at nemnda har vedtakskompetanse. Dersom partene ikke tar nemndas vedtak inn for de ordinære domstolene innen tre måneder, vil nemndas avgjørelse få samme rettsvirkninger som en rettskraftig dom. Dersom nemnda kommer til at det ikke foreligger brudd i saken, gir nemnda en uttalelse. Dersom partene vil ta saken videre etter en uttalelse, må de i så fall gå til søksmål mot motparten i domstolssystemet.
