– Jeg ser for meg at vi får litt å arbeide med, sa Lysbakken tørt i sin tale til SVs landsstyre lørdag.
Talen er SV-lederens første siden han gikk ut i pappapermisjon i april. Nå er han tilbake i den politiske manesjen.
I talen gikk Lysbakken blant annet løs på det han omtaler som en «stråmann», nemlig regjeringens gjentatte advarsel om at det ikke kan brukes mer oljepenger i statsbudsjettet.
– Det er ikke noe rop i Stortinget om å bruke mer oljepenger. Det vi har tatt til orde for, er målrettede kutt i ting som bidrar til å presse prisene oppover, som nye store motorveier og oljeinvesteringer, sa Lysbakken, som blant annet varsler fortsatt kamp mot oljefeltet Wisting.
– Oljenæringen er den eneste som fortsatt får koronastøtte, kommenterte han.
[ Slik vil SV sikre folk med lavt forbruk mer støtte ]
– For dyr medisin
Lysbakken advarer også regjeringen mot å tro at renteøkninger er eneste våpen mot høy inflasjon.
– Skråsikkerhet på at renteøkninger er eneste medisin, er ikke klokt. Det kan fort bli en for dyr medisin. Vi kan være på vei inn i en lavkonjunktur allerede neste år. Det kan føre inn i en ny krise, advarte Lysbakken.
SV ønsker seg mer statlig kontroll over både matpriser og strømpriser, og i talen tok Lysbakken til orde for å gi regjeringen i oppdrag å se hvordan norske strømpriser kan frikobles fra europeiske gasspriser, blant annet gjennom å etablere et prispunkt for strømmen som sendes gjennom utenlandskablene.
SV vil også øke skattene for de rikeste, og SV-lederen mener det haster med å få på plass en såkalt exitskatt for skatteflyktninger.
– Det finnes ingen unnskyldning for å flytte til Sveits for å spare skatt, sa Lysbakken med henvisning til blant andre Kjell Inge Røkke.
– De rike i Norge bør, kan og skal bidra mer til fellesskapet, slår han fast.
[ Strømkrisa: Venstre ber Støre dumpe SV ]
– Skjebnekrig
SV-lederen brukte også mye tid på Ukraina-krigen i sin tale. SV var splittet i spørsmålet om Norge burde sende våpenhjelp til Ukraina, men Lysbakken framholdt at han står på sitt om at det var riktig.
– Dette er en skjebnekrig i en skjebnetid. Den ukrainske frihetskampen er et oppgjør mellom diktatur og demokrati, framholdt han
– Vi må se kampen mot de nye autoritære høyrekreftene som den viktigste kampen. En russisk seier i Ukraina vil skape mer av det samme. De massegravene som nå avdekkes i frigjorte områder i Ukraina, viser hva slags «fred» Putin kan tilby.
Lysbakken mener også regjeringen må ta innover seg at de som nå prøver å komme seg ut av Russland, er folk som ikke ønsker å kjempe Putins krig. Han er bekymret for at stadig flere land stenger grensene for disse.
– Jeg oppfordrer regjeringen til å finne måter å hindre at de som nekter å kjempe Putins krig, blir stengt inne i Russland, sier han.