Politikk

Strømkrisa: Venstre ber Støre dumpe SV

Regjeringen bør gå til Venstre istedenfor SV for å sikre flertall for tiltakene mot skadevirkningene av strømkrisen, mener Venstre-leder Guri Melby.

– I hver eneste forhandling SV har hatt med denne regjeringen har det gått ut over bedriftene. Vi frykter at dette vil skje denne gangen også, sier Melby til NTB i forbindelse med det særskilte stortingsmøtet om strømsituasjonen mandag.

Samtidig som regjeringen la fram sine tiltak for å møte strømkrisen, stilte opposisjonen på Stortinget med over 80 forslag.

Melby ber regjeringen prioritere folk og bedrifter over vennskapet sitt med SV – regjeringens fortrukne budsjettpartner og første parti i køen av partier som skal samtales med når strømtiltakene skal vedtas.

Olje- og energiminister Terje Aasland redegjør i Stortinget for strømsituasjonen. 
Foto: Beate Oma Dahle / NTB

– Dårlig nytt for næringslivet

– Det viktigste for SV er alltid å stramme inn og begrense støtte til bedrifter som sliter med ekstreme strømpriser. Å gjøre seg avhengige av dem er dårlig nytt for et næringsliv i krise. Regjeringen bør heller finne flertall med Venstre og partier som anerkjenner at Putins energikrig er hovedskyld i de høye strømprisene, sier hun.

Venstre vil be Stortinget om å sende regjeringens redegjørelse og dagens forslag i Stortinget til energi- og miljøkomiteen slik at de kan behandles allerede i neste uke:

– Vi kan ikke vente til regjeringen har forhandlet med SV i lang tid og sannsynligvis svekket strømstøtten for bedrifter. Familier, studenter og bedrifter sliter nå, og har ikke den gode tiden til regjeringen og SV.

Tøff høst

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) forbereder Norge på en tøff høst. Han mener at et bare er tre tiltak som monner for å løse strømkrisen.

– På lang sikt er det bare tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen i den norske kraftforsyningen – mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår, sa Aasland i sin redegjørelse for Stortinget om strømsituasjonen

I alt vil regningen for strømstøtte til husholdninger og bedrifter komme på i alt 44 milliarder kroner, ifølge statsråden. Av dette går om lag 41 milliarder kroner til husholdningene, mens det er avsatt 3 milliarder kroner til strømstøtte til bedrifter.

Aasland presenterte ikke nye konkrete tiltak for å håndtere strømkrisen, men viste til mye av det regjeringen allerede har gjort. Strømstøtten til husholdninger ble trukket fram. Aasland pekte også på strømstøtten til bedrifter, som ble lagt fram før helgen.

– Regjeringens svar har hele veien vært handling. Nye tiltak har blitt etablert etter hvert som situasjonen har utviklet seg, sa Aasland.

Høyre skuffet

Høyres Bård Ludvig Thorheim i energi og miljøkomiteen sier regjeringen har oversett flere tiltak som på kort sikt kan styrke kraftbalansen og redusere strømprisene.

– Vi må gjøre noe med det underliggende problemet, som er at det norske kraftmarkedet blir særlig sårbart når kraftbalansen ikke er god nok. Et stort kraftoverskudd bidrar til lavere priser, mens en svakere energibalanse gir høyere priser, sier Thorheim.

Partiet foreslår en rekke tiltak de mener kan få økt kraftproduksjonen på kort sikt. Raskere konsesjonsbehandling og midlertidig fjerning av barrierer for å etablere strømsparende tiltak eller øke produksjonen av elektrisitet.

– Dette forventer vi at regjeringen tilslutter seg og gjennomfører så snart som mulig slik at vi raskere kommer ut av strømpriskrisen, skriver Høyre.

Bildet er av høyspentmaster med strømledninger. Bildet er tatt mot en solnedgang. Foto: Marius Helge Larsen / NTB

Pøsregnet uteblir

Etter en sommer med rekordlav vannstand i kraftmagasinene i Sør-Norge, mener Aasland at oppfordringen til kraftprodusentene om å spare på vannet har fungert. Men situasjonen er ennå ikke løst.

– Vi er nå inne i en høstperiode hvor det normalt skal komme mye vann. De siste ukene har dessverre vist en annen værutvikling enn vi skulle håpe på, men det kan fortsatt komme betydelig tilsig til vannkraftsystemet i Sør-Norge før vinteren setter inn. Dette vet vi mer om noen få uker, sier Aasland.

Han understreker viktigheten av at kraftprodusentene fortsetter å spare på vann som kan brukes til vinteren.

Advarte mot makspris

I redegjørelsen advarte Aasland Stortinget mot å vedta makspris på strøm.

– Vi løser ingen problemer med å vedta en lav pris på strøm, når problemet er at vi ikke har nok strøm, da forsterkes problemene, sier han.

Det haster også med å gjennomføre de tiltakene som varig forbedrer situasjonen, mener han.

– Regjeringens mål er klart – vi skal ha tilstrekkelige mengder med rimelig energi, og dette skal fortsatt være et konkurransefortrinn og et grunnlag for grønn industrivekst og lavere klimagassutslipp i Norge.

Olje- og energiministeren varslet også at han vil legge fram en konkret plan for å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030.

– Dette vil være et taktskifte i arbeidet med mer energieffektive bygg, som vil gi folk lavere strømregning og Norge et mer konkurransekraftig næringsliv, sier Aasland.

Hjertesukk

Statsråden avsluttet sin redegjørelse med følgende hjertesukk:

– Den politiske debatten hadde blitt bedre om flere var villige til å ta inn over seg de vanskelige avveiningene vi står overfor. Energiens dilemma er, satt på spissen, at ingen vil ha vindkraft på land, ingen vil ha kraftmaster, ingen vil ha ny vannkraft og det er også skepsis til vindkraft til havs. Men alle vil ha nok og billig strøm, sier Aasland

– Det er dessverre ikke mulig å få både ny og rimelig fornybar kraft i en skala som monner, uten at det får noen konsekvenser for natur og andre interesser, slår han fast.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen