– Vi gjør ikke det vi kan for å hjelpe oss å spare strøm

– Regjeringens egen oversikt over nye tiltak som er vedtatt mot strømkrisen, viser at det bare er vedtatt ett enøktiltak til 100 millioner kroner siden strømkrisen traff oss. Det er lommerusk sammenliknet med de 34 milliardene som er bevilget til strømstøtte i samme periode, sier MDGs Lan Marie Berg.

34 milliarder er 340 ganger mer enn 100 millioner, konstaterer MDG.

– Om tidligere tiltak inkluderes, brukes det ifølge Naturvernforbundet en halv milliard på enøk i 2022, eller cirka en syttiendedel av strømstøtteordningen, sier Berg.

– Behandler symptomene

– Hvorfor er dere kritisk til at det brukes så mye på strømstøtte og så lite på enøktiltak?

– Vi vil bruke minst like mye på strømstøtte, men vi vil fordele den mer rettferdig og samtidig belønne energisparing. Problemet nå er at regjeringens modell gir mest penger til dem med god råd og høyt forbruk, og at den ikke gir gode nok insentiver for å etterisolere, skifte vinduer eller få solceller på taket, svarer Berg.

– Hvilke konsekvenser mener du det får?

– Konsekvensen er at vi kun behandler symptomene, nemlig høye strømpriser, men ikke gjør det vi kan på kort sikt for å hjelpe oss å spare strøm.

For å få til mer strømsparing vil MDG blant mye annet øke støttesatsen på solanlegg i boliger til 50 prosent av kostnaden, i sin foreslåtte krisepakke for enøktiltak.

– Nå har vi muligheten til å kickstarte en gigantisk enøkrevolusjon i norske hus. Den bør vi gripe fordi det både gir oss lavere strømregninger, bedre energisikkerhet og vi hjelper både Norge og Europa i å spare strøm.

[ – Bygg bruker i dag 40 prosent av energien i Norge ]

– Dele ut lik sum til alle

– MDG vil øke satsingen på enøktiltak til flere milliarder kroner i året. Hvor skal de pengene komme ifra?

– Det handler om prioriteringer. Regjeringen bruker mye penger på oljeskattepakken og motorveier, noe som tar oss lenger fra det grønne skiftet. Samtidig som vi må holde igjen på offentlig pengebruk for å få bukt med inflasjonen, må vi klare å finne penger til de løsningene som gjør at vi kutter utslipp og omstiller oss. Vi mener også at vi må sørge for en mer omfordelende skattepolitikk her hjemme og hente mer skattepenger fra dem som tjener mest, svarer Berg.

– Dere vil også etablere en ordning hvor deler av det staten tjener ekstra på de høye energiprisene, deles ut igjen til befolkningen i form av en lik sum til alle. Hvorfor er det en bedre løsning enn dagens strømstøtte?

– Å dele ut en lik sum til alle, uavhengig av forbruk, er mer sosialt rettferdig og gjør det lønnsomt å spare på strømmen. Dagens ordning betyr at de som har god råd og bruker mest strøm, også mottar mest i strømstøtte fra staten. Det forsterker sosiale forskjeller og øker risikoen for rasjonering.

[ Nå får kronprinsparet energibrønner ]

– Ekstra til de som sliter mest

– Hvor mye av det staten tjener ekstra på de høye energiprisene vil dere dele ut? Vil dere også inkludere skatteinntekter fra Equinor, som tjener mer enn noensinne for tiden på grunn av blant annet høye gasspriser?

– Staten får større ekstra inntekter fra grunnrenteskatten på vannkrafta med de høye prisene. Dette vil gi tilbake til folket. Med vårt opplegg vil en vanlig husholdning med vanlig strømforbruk får mer støtte enn i dag. De med lavt strømforbruk vil få vesentlig mer, mens de med høyt strømforbruk får mindre enn med dagens ordning.

– Vil ikke det å dele ut en lik sum til alle kunne slå veldig skjevt ut? Noen har jo store eneboliger, mens andre bor i små leiligheter.

– Nettopp derfor trengs en krisepakke for energisparing der staten tar opptil halvparten av regningen for investeringer i energisparing, for eksempel for dem som har en enebolig med høyt strømforbruk. Strømstøtten vi foreslår må dessuten kombineres med ekstra hjelp til de som sliter mest, og en mer rettferdig fordelingspolitikk.

[ Omfattende fyring for kråka ]

– Ta igjen etterslepet

– Dere vil gi mer enøkstøtte både til private husholdninger, kommuner og næringslivet. Hvorfor er det viktig med støtte som omfatter «alle»?

– Vi kan redusere energibruken over alt, derfor trengs støtte til alle. Norge ligger dessuten langt etter i å nå målene om å spare 10 TWh innen 2030. (Vedtatt av Stortinget i 2016, journ. anmrk.). Dette er en enorm mulighet til å ta igjen etterslepet. Bare i yrkesbygg kan man spare 16 TWh, det er over 10 prosent av Norges energiproduksjon. Potensialet i boliger kommer i tillegg. Dette er et vinn-vinn tiltak for folk, miljø og energisikkerhet.

– Hva med dem som ikke vil eller ikke gidder å iverksette enøktiltak, til tross for eventuelle muligheter for mer pengestøtte, vil dere gjøre noe for å nå fram til dem med enøkbudskapet til MDG?

– Jeg tror at flere enn noensinne nå tenker på hvordan de kan spare strøm.

– Her må vi la oss inspirere av det regjeringen gjorde under koronaen, da ble det rullet ut svære informasjonskampanjer for å informere om tiltak og gi råd. Det virket.

– Vår krisepakke vil inneholde både slike kampanjer og gratis energirådgivning til alle husholdninger og bedrifter. I tillegg vil vår strømstøtteordning gjøre strømsparing mer lønnsomt.

– Inviterer alle partier

– Dere håper å få flertall for en krisepakke for enøktiltak under det innkalte «hastemøtet» på Stortinget 19. september, hvor olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) skal redegjøre for situasjonen. Hvilke partier tror du kan tenkes å bidra til et slikt flertall?

– Jeg inviterer alle partier på Stortinget til å gå sammen om å kreve en krisepakke fra regjeringen. Enøktiltak er de mest målrettede og raske tiltakene vi kan gjøre for å faktisk avhjelpe situasjonen med energikrise i Europa og høye strømpriser. Vi er klare for å sette oss ned og snakke sammen. Både vi og Høyre har allerede krevd flere tiltak for solenergi. Mitt inntrykk er at interessen for energisparing og solenergi er større enn noensinne i opposisjonen på Stortinget.

– Hvordan tror du situasjonen kunne ha vært for strømkundene i dag hvis det var blitt satset langt mer på enøktiltak tidligere?

– Vi hadde vært mye mindre sårbare i dag hvis myndighetene hadde gjort jobben sin. Det er lenge siden Stortinget satte tydelige mål om energisparing, men tiltakene har uteblitt. Det er en regelrett skandale når vi ser hva slags konsekvenser det får i dag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen