Innenriks

Omfattende fyring for kråka

Energieffektivisering prioriteres ikke av norske boligeiere. Hver fjerde av boligene som er energimerket, har dårligste energikarakter. Det betyr et skyhøyt forbruk av energi i nær 330.000 boliger.

Nærmere 1,3 millioner norske boliger er energimerket. Hver fjerde har dårligste energikarakter, og seks av ti har en av de tre dårligste karakterene.

Samtidig er det bare 2,4 prosent av de energimerkede boligene (drøyt 30.000) som har fått beste energikarakter, går det fram av Enovas oversikter.

– Må bruke mindre strøm

– Akkurat nå er strømstøtten viktig og riktig, men på sikt er det ikke bærekraftig å pumpe milliarder ut i samfunnet for å betale strømregninger. Vi må bruke mindre strøm, sier Karoline Nystrøm.

Nystrøm, som er administrerende direktør i Schneider Electric Norge, ble kåret til Europas beste leder innen fornybar energi av European CEO Magazine i 2019. I år er hun nominert til prisen «Årets kraftkvinne», som deles ut av Energi Norge.

– I energimeldingen som nylig ble framlagt, fokuseres det stort sett på hvordan vi skal produsere mer energi, ikke hvordan vi skal bruke mindre energi, fortsetter Nystrøm.

– Men de som betaler strømregningene, både private, bedrifter og det offentlige, bør være mest opptatt av hvordan de kan bruke mindre strøm. Prisen på energi kommer neppe til å bli spesielt lav framover.

– Norge er verdensmester i energisløsing. Det er på tide at vi snakker om det som egentlig er problemet. Nemlig at vi bruker for mye strøm, tilføyer Nystrøm.

– Jeg skjønner ikke hvorfor energieffektivisering ikke kommer på agendaen i motsetning til vindmølleparker og elektrifisering av sokkelen som ligger veldig langt fram i tid og som har store konflikter, sier Karoline Nystrøm i Schneider Electric Norge.

Obligatorisk merking

Ordningen med energimerking av boliger ble innført i 2010. Den er obligatorisk for alle som selger og leier ut boliger, og har sin bakgrunn i EUs bygningsenergidirektiv.

– Offentlige bygg og næringsbygg skal også energimerkes. Hvis de er større enn 1.000 kvadratmeter skal de ha et merke uavhengig av salg eller utleie, forteller seniorrådgiver Tor Brekke i Enova.

Per dags dato er nærmere 1,3 millioner boliger energimerket, noe som tilsvarer om lag halvparten av alle boliger i Norge, ifølge Brekke.

I tillegg er drøyt 34.000 yrkesbygg energimerket. I 2019 konstaterte Enova at ordningen i mindre grad er blitt fulgt opp for yrkesbygg enn for privatboliger.

Energikarakterene som er del av merkeordningen, går fra A til G, med G som dårligste karakter. Per dags dato er det som nevnt bare 2,4 prosent av boligene som har karakteren A.

Slik er andelene for de andre karakterene:

B: 8,3 prosent, C: 11,7 prosent, D: 17,3 prosent, E: 15,4 prosent. F: 20,1 prosent og G: 24,8 prosent.

Tiltak for bedre karakter

– Hva må til for å få en bedre energikarakter enn det boligen har?

– For å få en bedre energikarakter kan man gjøre tiltak som reduserer varmetapet, som etterisolering, utskifting til mer energieffektive vinduer og dører eller montering av varmegjenvinning på ventilasjonen, svarer Brekke.

– Eller man kan montere utstyr for varmeproduksjon/elproduksjon som varmepumpe, solceller eller solfanger, fortsetter han.

For at en leilighet i en boligblokk skal få energikarakter A, kan ikke energiforbruket være høyere enn 85 kilowattimer per kvadratmeter. I leiligheter som har energikarakter G, er energiforbruket på mer enn 200 kilowattimer per kvadratmeter.

For småhus er ytterpunktene 95 og 250 kilowattimer per kvadratmeter.

– Karakterskalaen er satt slik at en bolig som er bygget etter byggeforskriftene i 2010, får en C eller bedre. Det er altså en sterk sammenheng mellom boligens alder og energikarakteren, opplyser Brekke.

– Dette reflekterer innskjerpingen i energikravene til nybygg opp gjennom årene. Så lenge boligen er i original stand vil en nyere bolig trenge mindre energi enn en eldre.

– For å få en bedre energikarakter kan man gjøre tiltak som reduserer varmetapet, som etterisolering, utskifting til mer energieffektive vinduer og dører, eller montering av varmegjenvinning på ventilasjon, opplyser Tor Brekke, seniorrådgiver i Enova.

Potensial for omlegging

– Mange eldre boliger er rehabiliterte, fortsetter Brekke.

– Av og til markedsføres boliger med nye vegger og tak som «oppgraderte», uten at energitilstanden er oppgradert med for eksempel etterisolering. Da vil både energikostnader og komfort kunne bli en skuffelse.

– Det er nettopp slike ting energimerket skal bidra til å gi boligkjøpere og leietakere kunnskap om.

«Energimerkeordningen har potensial for å kunne skape større interesse for energieffektiviseringstiltak og tiltak for omlegging til fornybare energikilder.»

Det konkluderte Enova med da effekten av ordningen ble analysert i 2019.

Men i den nylige pressemeldingen fra regjeringen om energimeldingen, nevnes ikke «energieffektivisering» i det hele tatt. Det nærmeste den kommer er at «regjeringen vil fra 2023 gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.»

– Ikke noen konflikter

Heller ikke i Hurdalsplattformen, som regjeringen styrer etter, vies energieffektivisering mye plass. Ordet blir brukt bare én gang, konstaterer Karoline Nystrøm i Schneider Electric Norge.

– Energieffektivisering står høyt i alle andre land enn Norge. Dette er et område hvor det beviselig kan skaffes 50.000 nye årsverk, og det er et område vi kan starte med i morgen, fordi det ikke er noen konflikter, påpeker Nystrøm.

– Jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke kommer på agendaen i motsetning til vindmølleparker og elektrifisering av sokkelen som ligger veldig langt fram i tid og som har store konflikter, fortsetter hun.

For Schneider Electric, som «leverer digitale løsninger og automatisering for å oppnå effektivitet og bærekraft», vil et sterkere fokus på energieffektivisering, ikke minst i offentlige bygg, fort kunne bli veldig lønnsomt.

Schneider Electric deltar nemlig i de fleste anbudskonkurransene i større offentlige byggeprosjekter, og er allerede leverandør av teknologi til en rekke offentlige bygg.

Men ifølge selskapet kan også gevinsten til det offentlige bli stor. Ulike teknologier kan redusere energikostnadene med opptil 70 prosent, får Dagsavisen opplyst derfra. Solceller og jordvarme er to stikkord i den sammenheng, bygningsautomasjon er et annet. Det innebærer systemer som automatiserer og samordner styringen av både belysning, varme, ventilasjon og mer til i en bygning.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen