Innenriks

Ønsker enøk for folk med dårlig råd

Mange enøktiltak er for dyre for folk med dårlig råd, konstaterer SV. Nå vil partiet ha bedre støtteordninger for dem.

– Ofte er det folk med god råd som setter i verk enøktiltak, og det er bra at de gjør det, men vi må også sikre dem med dårlig råd varig vern mot høye strømpriser, sier SVs Lars Haltbrekken.

20-30.000 kroner

SV ønsker nå at regjeringen utreder «en satsing på enøk med en sterk sosial profil», som gir bedre støtte til grupper med dårlig råd, for eksempel ved gunstige lån i Husbanken.

Haltbrekken mener folk med dårlig råd kan defineres ut i fra en gitt inntektsgrense, og nevner barnefamilier og aleneforsørgere som relevante mottakere av slik «lavterskel» enøkstøtte.

Varmepumper er et av flere aktuelle enøktiltak i den sammenheng, slik Haltbrekken ser det.

I fjor ble det solgt om lag 120.000 luft til luft-varmepumper her til lands, opplyser Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.

– Ferdig montert kommer en slik varmepumpe seg på 20-30.000 kroner. De fleste har jo råd til det, men for lavinntektsfamilier med veldig liten økonomisk fleksibilitet, er jo dette veldig mye penger, innser Hagemoen.

– Hvor lønnsomme er slike luft til luft-varmepumper?

– Ved en strømpris på 1 krone per kilowattime er nedbetalingstiden på 3 til 6 år, men med dagens strømpriser går det jo mye raskere å betale dem ned, svarer Hagemoen.

– Vi vet at det er et enormt potensial for å frigi energi fra boliger ved enøktiltak, og nå må vi bruke energikrisen til å fikse dette, sier Lars Haltbrekken i SV.

– Regulerer seg selv

I dag tilbyr Enova bare støtte ved anskaffelse av de vesentlig dyrere væske til vann-varmepumpene, (også kalt bergvarmepumper eller jordvarmepumper) med inntil 10.000 kroner.

Årsaken til at Enova ikke gir pengestøtte ved anskaffelse av luft til luft-varmepumper, forklares slik på nettsidene deres:

«Enova støtter energitiltak i en markedsintroduksjon – når etterspørselen er lav og prisene høye. Enova støttet luft-til-luft-varmepumper tidligere. Nå er tiltaket blitt så godt etablert at markedet regulerer seg selv.»

– Vi vil gjeninnføre denne støtten, sier Lars Haltbrekken i SV.

SV vil dessuten endre en del av kriteriene for andre enøkstøtteordninger i regi av Enova.

– Hvis du for eksempel vil etterisolere nå, må du oppgradere hele huset for å få støtte fra Enova, og det blir en for stor jobb med for høy kostnad for mange, sier Haltbrekken.

Han tror derfor at mange lønnsomme enøktiltak ikke blir iverksatt med dagens regelverk, og nevner også montering av solcelleanlegg i den forbindelse.

– Rart det ikke satses

– Vi vet at det er et enormt potensial for å frigi energi fra boliger ved enøktiltak, og nå må vi bruke energikrisen til å fikse dette, fortsetter Haltbrekken.

SV ønsker derfor at også borettslag og sameier får muligheter til å iverksette enøktiltak ved nye støtteordninger på lik linje med dem de som bor i eneboliger, allerede nyter godt av.

– Det er rart at det ikke satses tyngre på enøk av myndighetene, mener Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norske Varmepumpeforening.

– Ellers i Europa står enøk sentralt nå, men her i Norge er det offshorevindkraft man er opptatt av.

– Tidligere støtteordninger for enøktiltak er blitt redusert og så kuttet ut. Før lå Enova under Olje- og energidepartementet, men ble så flyttet til Klima- og miljødepartementet, og fokus ble rettet mot klimatiltak i stedet.

Denne flyttingen skjedde i mai 2018.

– Enova er et av de viktigste verktøyene i regjeringens politikk for å kutte norske utslipp av klimagasser og utvikle fremtidens energisystem. Prosjektene som støttes av Enova er grønn omstilling i praksis, og den blågrønne regjeringen vil legge til rette for at Enova skal fortsette med det gode arbeidet, uttalte daværende klima- og miljøminister, Ola Elvestuen (V), i den anledning.

Haltbrekken opplyser at SV vil presentere sine forslag om enøktiltak for dem med dårlig råd, i Stortinget under det innkalte «hastemøtet» den 19. september, når olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) skal redegjøre om strømkrisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen