Innenriks

Regjeringen varsler tiltak i luftfarten. – For slapt, mener Rødt

Rødt vil stille strenge krav til utenlandske selskaper i Norge: Følg norske lover og regler, eller forsvinn.

– Det må rett og slett få den konsekvensen at de ikke får lov til å operere i Norge, sier Tobias Drevland Lund i Rødt og går hardt ut mot selskaper som ikke vil følge norsk arbeidslov.

Rødt tar opp igjen kampen om norske lønns- og arbeidsvilkår etter konflikten mellom SAS og SAS-pilotene. Partiet mener at SAS har forsøkt å undergrave de ansattes rettigheter.

Natt til 6. august får vi vite om pilotene i SAS faktisk går med på avtalen som ble inngått forrige tirsdag. Og om det settes en foreløpig strek for konflikten flere mener understreker at arbeidslovgivningen i Norge må styrkes, spesielt innen luftfarten.

– Skal du ha operasjoner fra Norge må du ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi må få et forslag på bordet som hindrer bekvemmelighetsflagging, og vi må reversere forskriftsendringene som gjør det mulig å bytte ut personale, for eksempel å bytte ut alle de norske ansatte med utenlandske ansatte. Det er noe som truer alle de ansatte i luftfarten, sier Lund.

Bekvemmelighetsflagging betyr at selskaper er registrert i utlandet og derfor følger reglene i det landet.

Regjeringen har nå varslet innstramminger av lovverket og en ny luftfartsstrategi.

Ba politikerne komme på banen

For omtrent en uke siden ble det enighet mellom SAS og SAS-pilotenes fagforeninger etter månedsvis med forhandlinger og 15 dager med streik.

Bakgrunnen for konflikten var at SAS hadde opprettet to nye datterselskaper, SAS Link og SAS Connect, der 560 piloter som ble sagt opp under pandemien ikke fikk fortrinnsrett på jobbene. Forhandlingene endte med 450 av pilotene skulle få tilbake jobben, enten i SAS eller et av datterselskapene. Pilotene gikk også med på lønnsnedgang og sa fra seg streikeretten i fem år – så lenge tariffavtalen for SAS og datterselskapene skal gjelde.

Roger Klokset i Norske SAS-flygeres forening la ikke skjul på at de syns «prisen var for høy». I etterkant av streiken ba Pilotforbundet-leder Oddbjørn Ketil Holsether politikerne om å snarest komme med lovendringer som sikrer at internasjonale selskaper må forholde seg til det norske arbeidslivet.

– Jeg hadde virkelig forventet mer av en sosialdemokratisk regjering, Jan Levi Skogvang, leder av SAS-pilotene i Parat, til NRK dagen før avtalen ble inngått.

Han reagerte på at regjeringen ikke grep inn.

Varsler lovendringer

Dagsavisen snakket først med Lund fra Rødt mandag denne uken. Onsdag bekreftet arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) overfor Aftenposten at de faktisk jobber med å endre lovverket i luftfarten.

Persen varsler at regjeringen kommer med en strategi til høsten og for tiden jobber med flere endringer i arbeidsmiljøloven som vil påvirke luftfarten. De vil blant annet gjøre det slik at selskaper som flyr innenlands i Norge må følge norsk arbeidsmiljølov.

Regjeringen foreslår også å lovfeste at arbeidsgiveransvaret i et konsern skal ligge på selskapet som faktisk styrer hverdagen til de ansatte, ikke datterselskapene.

– Det er et selskaps rett til å bestemme organiseringen av selskapet, men vi ser på hvordan vi kan minske muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret, sa Persen til Aftenposten.

Oslo 20220628. 
Arbeids- og inkluderingsministeren Marte Mjøs Persen møter pressen etter å ha innkalt NHO Luftfart og NFO til sitt kontor i forbindelse med arbeidskonflikten mellom partene.
Foto: Javad Parsa / NTB

Lund er glad for at regjeringen kommer på banen, men:

– Det er, som leder av Pilotforbundet Oddbjørn Holsether sier, viktig at regelverket blir så stramt som mulig, sier han til Dagsavisen onsdag.

Lund reagerer på at arbeidsministeren ikke kan si om lovendringene hun ser på vil hindre et konsern fra å si opp ansatte i ett selskap, for å så ansette dem i et annet datterselskap på andre vilkår.

– Det blir for slapt.

– Underbyr hverandre

– Situasjonen rundt SAS-streiken som akkurat har vært, viser med all tydelighet at flybransjen utvikler seg til en bransje med mange aktører som underbyr hverandre med å lønne de ansatte dårligere og tilby de ansatte dårligere arbeidsvilkår, sier Lund i Rødt.

Videre viser Lund til at Frankrike i 2006 innførte en lov som, ifølge Stortingets utredningsseksjon, bestemmer at flyselskaper med driftsbase i Frankrike er bundet til fransk arbeidslov. Dette ser også Rødt for seg i Norge.

Lund vil hindre det han kaller bekvemmelighetsflagging. Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (IFT) har også tidligere advart mot bekvemmelighetsflagging i luftfarten.

– Høyre hadde i sin tid mulighet til å rydde opp i luftfarten, men gjorde det ikke. Nå forventer vi at en sosialdemokratisk regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet er for den samme politikken de var for før valget, også etter valget. Fagforeningene er klare og vi er klare, nå må regjeringen faktisk komme på banen for å gjennomføre god politikk på dette området, sier Lund.

– Ingen sosialdemokratisk regjering

Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet understreker at de har en klar linje i arbeidslivspolitikken: De vil stramme inn, men kun etter grundige vurderinger.

– Den norske arbeidslovgivningen blir stadig angrepet av kortsiktige, økonomiske og sterke interesser som vil rive ned den tryggheten vi har etablert i norsk arbeidsliv. Dette er et kjempestort problem spesielt for næringer som driver over landegrensene, sier Lundteigen.

Når Lundteigen blir utfordret på at både Jan Levi Skogvang og Tobias Drevland Lund sier de hadde forventet mer av en sosialdemokratisk regjering, svarer han følgende:

– Vi har ingen sosialdemokratisk regjering i dag, sier Lundteigen og konkluderer med at Senterpartiet ikke er et sosialdemokratisk parti.

Oslo 20210210. 
Per Olaf Lundteigen (Sp) under muntlig spørretime på Stortinget.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Norge mot Wizz Air

I lys av avsløringene om at det ungarske flyselskapet Wizz Air ikke aksepterte fagorganisering, samtidig som de utvidet tilbudet sitt i Norge, fremmet Ap, Sp og SV i 2021 et forslag på stortinget der de blant annet stilte krav til faste direkte ansettelser, fagorganisering, tydelig avvisning av bekvemmelighetsflagging og å stoppe muligheten til å bytte ut norske ansatte på norskregistrerte fly.

Dette var altså, som Lund påpeker, Ap- og Sp-politikk også da de satt i opposisjon.

Forslaget fikk ikke flertall, men i samme sak ble det vedtatt at regjeringen skulle legge fram en nasjonal luftfartsstrategi. Det er denne strategien regjeringen nå har varslet.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) støttet også boikott av Wizz Air når den debatten gikk. Saken endte med at selskapet trakk seg ut av innenlandsrutene i Norge.

Jessheim 20201105. 
Kabinansatt i Norwegian, Thea Christina Sell på Oslo Lufthavn torsdag morgen, i forbindelse med at Pilotforbundet og kabinforbundet i Parat markerer motstand mot at Wizzair starter innenlandsruter i Norge.
Foto: Fredrik Hagen / NTB

Ventet på høring

Høsten 2021 fremmet Rødt et forslag der de foreslo en rekke endringer i arbeidsmiljøloven for å skjerpe og tydeliggjøre arbeidsgiveransvaret.

De foreslo blant annet at ansatte i et konsern eller en gruppe selskaper skulle få fortrinnsrett på nye stillinger i hele konsernet eller gruppen ved oppsigelse. De ville også styrke samarbeidet mellom konsern og arbeidstaker.

Forslaget ble stemt ned i Stortingsmøtet i januar 2022, etter at arbeids- og sosialkomiteen innstilte på å avvente til regjeringen hadde gjennomgått høringsinnspillene etter Fougner-utvalgets utredning. Fougner utvalget leverte i 2021 en utredning om fremtidens arbeidsmarked, som regjeringen også har lagt til grunn for endringene de nå har varslet.

Viktig med dialog

Aleksander Stokkebø i Høyre mener partiet gjorde sitt for å sikre det norske arbeidslivet når de satt i regjering, blant annet ved å sette ned Fougner-utvalget.

– Høyre er opptatt av å sikre et trygt, seriøst og anstendig arbeidsliv, enten det er snakk om nasjonale eller internasjonale selskap. Derfor satte vi ned Fougner-utvalget, for å utrede om dagens lovverk er tilpasset virkeligheten der ute og de utfordringer som både bedrifter og arbeidstakere møter, og hva som kan forbedres, sier Stokkebø.

– Så merker jeg meg at Rødt i kjent stil fremmer populistiske enkeltforslag i Stortinget for å få fine medieoppslag, mens de godt vet at dette er et arbeid som pågår. Norsk arbeidsliv fortjener at vi gjør disse prosessene skikkelig, i tett dialog med partene.

Aleksander Stokkebø i Høyre

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen