Innenriks

Pilotforbundet vil ha politikerne på banen etter SAS-konflikten

Utenlandske avtaler skal ikke styre det norske arbeidslivet, mener Pilotforbundet-leder Oddbjørn Ketil Holsether.

Etter forhandlinger som startet i november og 15 dager med streik, ble en 5,5 år lang avtale mellom SAS og SAS-pilotene landet natt til tirsdag, og 900 streikende piloter i Norge, Sverige og Danmark kunne sette seg tilbake i cockpiten.

Det er SAS’ opprettelse av bemanningsselskapene SAS Link og SAS Connect som har vært kjernen i konflikten som resulterte i streik.

Leder av Pilotforbundet i Parat, Oddbjørn Ketil Holsether, sier denne konflikten har gjort det tydelig at det er behov for lovverk som sikrer det norske arbeidslivet mot internasjonale forhold og betingelser.

– Utenlandske avtaler med utenlandske fagforeninger ble plutselig en del av norske arbeidsliv. Selv om SAS ikke hadde etablert SAS Link- og SAS Connect-baser i Norge, var det en mulighet siden lovverket ikke lå der, sier Holsether.

– Lett å importere betingelser

– Det ble også en avtale med veldig lang avtaletid. Det er i hvert fall ingen intensjon fra Pilotforbundet om at det skal bli en ny standard i kongeriket, men det var en spesiell situasjon der man følte at det måtte til for å komme i land med en avtale, sier Holsether.

Leder av SAS-pilotene i Parat, Jan Levi Skogvang, har kalt avtalen og situasjonen en tragedie. Det er ikke langt unna en, mener Holsether. Pilotforbundet-lederen etterspør nå politiske grep for å sikre det norske arbeidslivet.

– Det må komme på plass nye lovendringer så fort som overhodet mulig. Vi har drevet i årevis og bedt om en lovgivning som vil gjøre at utenlandske operatører må forholde seg til Norges arbeidsliv, ikke omvendt. Hadde den typen lovgivning vært på plass i Norge, ville situasjonen i SAS vært annerledes, sier Holsether.

Han mener det er lett å importere betingelser i transportsektoren generelt, og luftfart spesielt. To bransjer med arbeidsgivere som ofte er basert i utlandet.

– Nå må politikerne ta ansvar for at ikke andre arbeidstakergrupper havner i lignende situasjoner.

– Det at du kan true med avtaler som er gjort i utlandet må det bli slutt på, ellers seiler hele det norske arbeidslivet i utforbakke fort, understreker Holsether.

Pilotforbundet-lederen sier også at de maste mye på Solberg-regjeringen for å få lovverket på plass. Men nå skjer det ting i Støre-regjeringen, og det er Holsether glad for. Likevel mener han det norske arbeidslivet står i fare om ikke lovverket kommer på plass.

– Hva slags arbeidsliv får vi i Norge hvis det er fritt fram å importere utenlandske forhold, eller i hvert fall bruke utenlandske forhold til å presse betingelsene i Norge? Jeg tror ikke noen ønsker et slikt arbeidsliv, avslutter Holsether.

Får tilbake jobben

– Vi er først og fremst veldig fornøyde med at streiken er avsluttet og at flyene kommer i luften igjen, sier leder av Norske SAS-flygeres forening, Roger Klokset.

Han er fornøyd med at de har landet på en avtale i tråd med de pilotene kaller «den skandinaviske modellen». De har sikret at den samme avtalen gjelder for SAS og de omdiskuterte datterselskapene SAS Connect og SAS Link.

I avtalen har SAS også forpliktet seg til å gi tilbake jobben til 450 SAS-piloter som ble sparket under pandemien. Ifølge NTB mistet i underkant av 900 SAS-piloter jobben.

Stockholm, Svergie 20220718. 
Roger Klokset, styreleder i Norsk SAS pilotforening, møter pressen utenfor Näringslivets hus i Stockholm før mandagens forhandlinger starter mellom SAS og pilotforbundene.
Foto: Fredrik Persson / TT / NTB

– Så nå skal pilotene som mistet jobben bli ansatt i SAS eller et av datterselskapene?

– Ja, det stemmer, sier Klokset og legger til at de også er fornøyde med at pilotene får de samme vilkårene i datterselskapene som i moderselskapet.

– Men vi legger heller ikke skjul på at vi syns prisen har vært for høy. Det er inngått store besparelser på en allerede lite konkurransedyktig arbeidsavtale. Arbeidsvilkårene blir også dårligere for pilotene.

– Er dere redd for at SAS vil forverre arbeidsvilkårene i datterselskapene når denne tariffavtalen løper ut – det blir jo kanskje vanskeligere å forhandle for tre selskaper?

– Det er riktig, det blir det jo. Men det er vanskelig å si hvordan verden ser ut om fem år. Jeg håper vi, sammen med SAS-ledelsen, bruker tiden til å gjenoppta tilliten både internt og eksternt og gjør SAS til et selskap der ledelsen samarbeider med de ansatte.

Får ikke streike

Norske SAS-flygeres forening opplyser til VG at partene er enige om disse punktene. Avisen har ikke fått avtalen i sin helhet.

  • Fem prosent nominell lønnsnedgang i 2022. Deretter vil lønnsutviklingen følge et gjennomsnitt av frontfagene i Norge og i Sverige.
  • Om lag 450 piloter som ble oppsagt under pandemien får komme tilbake.
  • Pilotene har sagt fra seg streikeretten fram til avtalen går ut i 2027.
  • SAS vil kunne ta ut sesongbasert arbeidsdeltid ni måneder i året, noe som kan medføre ytterligere lønnsnedgang for pilotene.
  • Tariffavtalen er felles for alle pilotene i SAS, også de som jobber i datterselskaper som for eksempel SAS Connect.

Streiken var unødvendig

Til Aftenposten sier norgessjef i SAS, Kjetil Håbjørg, at omorganiseringen i SAS ikke hadde noe med å tilsidesette fagforeningene og de eksisterende vilkårene å gjøre. Han mener derimot det var nødvendig for å tilpasse SAS’ konsept til et endret flymarked med «færre forretningsreisende og flere fritidsreisende».

– På ingen måte, svarer Håbjørg når Aftenposten spør om de tar hensyn til hvilke fagforeninger som er hvor under omorganiseringen av selskapet. Han legger også til at SAS ikke vil gjøre det til vane å gå for en såpass lang tariffperiode.

SAS er inne i en økonomisk krise, og det er anslått at selskapet har tapt over 100 millioner kroner daglig under streiken. Tusenvis av reisende har fått flyreisene sine kansellert.

– Vi er selvsagt glade for avtalen, men først og fremst er vi svært misfornøyde med alle ulempene passasjerene er påført de siste ukene. Vi mener at denne streiken til syvende og sist var unødvendig. Den har forårsaket mye skade, sa SAS-sjef Anko van der Werff til VG etter at avtalen var signert.

Med van der Werff i spissen prøver SAS å gjennomføre en redningsplan der de skal spare inn 7,5 milliarder svenske kroner, omgjøre 20 milliarder fra gjeld til aksjer og hente inn nye 9,5 milliarder fra ulike investorer.

SAS har ikke svart på Dagsavisens spørsmål rundt kritikken fra pilotforbundene.

– Ikke optimalt

Leder av Norsk Flygerforbund i LO, Aleksander Wasland, vil la det være opp til SAS-pilotene å kommentere selve forhandlingene.

Wasland reagerer også på den lange tariffperioden, men understreker at det ikke er uvanlig i flybransjen.

– Det er ikke optimalt med så lange tariffperioder, men det er ikke uvanlig i vår bransje at avtalene går lengre enn normen. Vi forholder oss til hovedavtalen, den er malen for oss, men innimellom hender det at enkelte får kortere eller lengre avtaler.

Hovedavtalen mellom LO og NHO, som Wasland refererer til, har en varighet på tre år, men reforhandles gjerne oftere enn det. Hovedavtalen i KS har en varighet på to år.

– Er du bekymret for hva som skjer med pilotene i SAS og datterselskapene når tariffavtalen har løpt ut?

– Nei, vi forholder oss til at det nå er inngått en avtale og at partene utvikler et tillitsbasert forhold, det er det som er løsningen der.

---

Fakta om SAS-streiken

  • Natt til tirsdag 19. juli ble partene enige om en avtale som avsluttet SAS-streiken. Avtalen gjelder i fem og et halvt år, og skal sikre at 450 oppsagte piloter får jobben i SAS tilbake.
  • SAS-pilotene og ledelsen har forhandlet om en ny avtale siden november i fjor.
  • Kjernen i konflikten har vært ansettelser i de to datterselskapene SAS Link og SAS Connect. SAS Link ble etablerer i september 2021, samtidig som SAS endret navn på det allerede eksisterende datterselskapet SAS Irland til SAS Connect. Begge selskapene skal fylles med egne fly og mannskap stasjonert på SAS’ største knutepunkter.
  • Da pandemien rammet, mistet i underkant av 600 piloter jobben i SAS. De måtte søke jobb på nytt i de nye selskapene, og ble tilbudt avtaler med andre betingelser.
  • SAS-pilotene mener selskapet med dette forsøker å omgå sine forpliktelser til å hente de oppsagte pilotene tilbake igjen. SAS har på sin side avvist dette og mener selskapet forholder seg til alle inngåtte avtaler.
  • SAS har krevd effektiviseringer for 800 millioner svenske kroner årlig hos pilotkorpset gjennom redningsplanen SAS Forward. Pilotene har vært villige til å komme selskapet delvis i møte, men partene har ikke blitt enige om effektiviseringer og jobbsikkerhet.
  • 29. mars brøt SAS-pilotene forhandlingene etter én dag. SAS og fire pilotforeninger under SAS Pilot Group møttes deretter til mekling i Stockholm mandag 13. juni.
  • Mandag 4. juli ble det brudd i meklingen, og rundt 900 piloter i Norge, Danmark og Sverige ble tatt ut i streik. Siden da har over 2.200 flyginger i Norge blitt kansellert.
  • Streiken kommer på toppen av en økonomisk krise i SAS der selskapet har sagt at de må kutte årlige kostnader med 7,5 milliarder svenske kroner og samtidig hente inn 9,5 milliarder svenske kroner i nye penger.
  • SAS anslår at streiken har kostet selskapet 100–130 millioner kroner per dag. Om lag 30.000 passasjerer ble rammet daglig av streiken.
  • Onsdag 13. juli gjenopptok partene forhandlingene i Stockholm. Siden da har de holdt på i mange timer hver dag. Søndag kveld ble samtalene avsluttet etter at de hadde pågått i nesten 33 timer i strekk.
  • Partene møttes til nye forhandlinger mandag morgen, og mandag kveld ble det meldt at det var enighet om en avtale, men den ble ikke signert og bekreftet før senere.

Kilde: NTB

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen