Kommentar

Utvalg leverer politisk krutt

Arbeidslivspolitikk blir hett tema i valgkampen.

Jan Fougner.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

Rapporten fra et regjeringsoppnevnt utvalg viser klart konfliktlinjene. Flertallet i utvalget vil gi de ansatte økt innflytelse på arbeidsplassen og bedre rettigheter. Samtidig foreslås det å stramme inn på bedriftenes muligheter til å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret. Bakgrunnen er nye utfordringer for arbeidslivet som følge av digitalisering, automatisering og globalisering.

Advokat Jan Fougner har ledet utvalget hvor både fagbevegelsen og arbeidsgiverne har vært representert. Det spesielle er at de fire uavhengige ekspertene og fagbevegelsens representanter i utvalget står samlet i de store stridsspørsmålene. Her har arbeidsgiverne dermed kommet i mindretall. På denne bakgrunn har den politiske venstresiden fått ekstra ammunisjon til å drive valgkamp.

For fagbevegelsen er det viktigst å få fjernet lovparagrafen som tillater utvidet mulighet til midlertidige ansettelser. Denne ble innført av Erna Solbergs regjering i 2015. Fagbevegelsen protesterte kraftig, men for døve ører. Det blir andre boller dersom de rødgrønne overtar regjeringsansvaret etter høstens valg.

Det handler om å styrke det organiserte arbeidslivet.

Noe av det første Jonas Gahr Støre & co i tilfelle vil gjøre er å fjerne denne paragrafen. Det hører med til bildet at det ikke har blitt flere midlertidig ansatte etter at loven ble endret. Andelen midlertidig ansatte har ligget stabilt på rundt 8 prosent i flere år.

Det største stridsspørsmålet er om det er behov for å stramme inn arbeidstakerbegrepet eller ikke. Flertallet går inn for å trekke en tydeligere grense mot selvstendige oppdragsgivere. NHO mener at gjeldende definisjon er god nok, og begrunner dette med at den en dynamisk.

Fra arbeidsgiverhold advares det derfor mot å snu bevisbyrden, slik flertallet i utvalget foreslår. I så tilfelle blir det opp til bedriftene å bevise at det dreier seg om et reelt oppdragsforhold, og ikke et tildekket arbeidsforhold. Ifølge NHO vil snudd bevisbyrde kunne føre til mange tvister som må avgjøres i retten.

Det synes å være behov for en klarere lovfestet definisjon av innleiebegrepet, slik at innleie ikke kan kamufleres som entreprise. Fagbevegelsen mener videre at det er nødvendig å klargjøre og forsterke stillingsvernet i konserner. Det går blant annet på at ansatte som rammes av nedbemanning skal ha fortrinnsrett til ledige jobber andre steder i konsernets bedrifter. Et samlet utvalg slår for øvrig fast at det er aksjeselskapet som er arbeidsgiveren i lovens forstand.

Arbeidsgiversiden tolker faktagrunnlaget dit hen at dagens lovverk er godt nok. Flertallet i utvalget vil imidlertid være forberedt på uheldige utviklingstrekk som vi ser komme. Derfor er det fornuftig å foreta flere innstramminger og klargjøringer. Det handler om å styrke det organiserte arbeidslivet og forsterke den norske samfunnsmodellen. Det er bedre å være føre var, enn etter snar.