Nyheter

– Denne konflikten er vanskelig å løse

For pilotene handler SAS-streiken lite om kroner og øre, og veldig mye om den nordiske arbeidslivsmodellen og viktige prinsipper, mener forsker.

SAS fly på rekke og rad ved Oslo Lufthavn Gardermoen etter at det ble klart at 900 SAS-piloter tas ut i streik.

Kjernen i den dramatiske arbeidskonflikten i SAS som mandag endte med streik, er at selskapet ble kastet ut i en økonomisk krise da pandemien rammet i mars 2020. Som følge av dette sa ledelsen opp 560 piloter i Norge, Sverige og Danmark. Samtidig opprettet ledelsen datterselskapene SAS Link og SAS Connect. I disse to selskapene ansatte de andre piloter. De oppsagte SAS-pilotene får ikke beholde sin gjeninntredelsesrett eller de betingelsene de hadde før fordi de nå må søke jobber i datterselskapene.

– Denne konflikten er vanskelig å løse fordi den først og fremst dreier seg om tunge prinsipper, sier forskningsleder Kristine Nergaard ved Fafo, en forskningsstiftelse som tar for seg norsk arbeidsliv.

– Det gjelder spørsmålet om SAS kan organisere sin virksomhet i disse datterselskapene som har andre tariffavtaler og bestemmelser enn det hovedselskapet har. Det oppfatter pilotene som at man prøver å organisere seg bort fra de rettighetene og forpliktelsene som ligger i de eksisterende tariffavtalene. SAS vil da si at dette er helt nødvendig, at alle de andre flyselskapene gjør dette, og at skal de overleve som selskap, blir de nødt til å gjøre den type grep.

– Likeverdige parter

Et stikkord er «den nordiske arbeidslivsmodellen», som SAS-pilotene mener SAS bryter med ved at de ikke lar de oppsagte pilotene få jobbene tilbake på de betingelsene de hadde før pandemien.

– Den nordiske modellen er basert på likeverdige parter som samarbeider og finner omforente løsninger, med et sterkt ansettelsesvern og ganske høye lønninger, sier Nergaard.

– Her oppfatter nok pilotene dette grepet med datterselskapene som at SAS som arbeidsgiver forsøker å kvitte seg med de forpliktelsene de har når det gjelder lønn og arbeidsbetingelser, ved å omorganisere virksomheten slik at den tariffavtalen som ligger på bordet gjelder færre. Både flygerforeningene og store deler av fagbevegelsen mener en slik arbeidsgiveropptreden ikke hører hjemme i en slik nordisk modell, sier Nergaard til Dagsavisen.

Forsker Kristine Nergaard, Fafo

Kai Hovden

Full støtte fra LO

LO-leder Peggy Hessen Følsvik var raskt ute med LOs «fulle støtte» til streiken mandag. Hun sa blant annet at SAS-pilotene ikke bare kjemper for sine egne arbeidsplasser, men også for den nordiske arbeidslivsmodellen og prinsipielle rettigheter som gjelder alle arbeidstakere.

Også en rekke politiske partier, som Ap, SV, Rødt, Venstre og Frp, har tidligere uttrykt sin støtte til SAS-pilotene og bedt SAS rydde opp. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har også tidligere oppfordret SAS til et tillitsfullt samarbeid med sine ansatte med utgangspunkt i den nordiske modellen.

– SAS står overfor store utfordringer og en krevende omstilling. Jeg vil oppfordre ledelse og fagforeninger til å finne fram til gode løsninger til beste for selskapet og kundene. Selskapet er et ektefødt barn av det skandinaviske samarbeidet og den skandinaviske modellen, sa Vestre i en pressemelding i slutten av juni.

Der var hovedbudskapet at den norske staten ikke vil være en langsiktig eier i SAS, men at den på gitte vilkår kan gjøre om utestående gjeld til aksjer.

SAS sliter

For SAS sliter tungt med økonomien. SAS’ administrerende direktør Anko van der Werff la vekt på dette da han ga uttrykk for sin skuffelse etter at streiken var et faktum.

– Avgjørelsen om å gå ut i streik viser en sjokkerende liten forståelse for den kritiske situasjonen som SAS befinner seg i. Vi har nettopp vært gjennom en forferdelig pandemi, vi har mottatt mange penger fra skattebetalerne, og det er derfor skammelig at dette er måten pilotene betaler tilbake sjenerøsiteten og tålmodigheten som alle landene har hatt med selskapet, sa han til NTB.

– De må ha ned kostnadene, og må spare for å være konkurransedyktige. SAS forsøker å redusere kostnadene ved organisere dele av flygingen i datterselskaper. Dette grepet har utviklet seg i flybransjen de siste årene, sier Fafo-forsker Nergaard.

– Grunnen til at denne konflikten blir så heftig, er at det er vanskelig å få tannkremen tilbake på tuben. Når en slik modell først har fått fotfeste, er det vanskelig å tenke seg at man går tilbake til den opprinnelige måten å organisere selskapet på. Jeg antar at det pilotene er bekymret for, er at har man først begynt med dette, kan det bety at SAS i årene som kommer vil putte mer av sin virksomhet inn i den type selskaper, sier Fafo-forskeren, som understreker at dette er en konflikt som kan vare en stund. Det er nemlig mye lettere å bli enige om kroner og øre, enn om prinsipper som oppfattes som viktige på begge sider.

– Dette er så kostbart for selskapet at jeg tror ikke det vil vare så lenge, men man vet jo ikke. Det blir vanskelig å komme fram til et kompromiss. Hvis man krangler om lønnstillegget skal være på fire eller seks kroner, så kan man møtes på fem. Så kan man tenke at man kan igjen det tapte neste år. Men er det snakk om prinsipper, så vil begge parter tenker at dette er noe som gjelder til evig tid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen