– Hva som står i fagplanene og hva som skjer i det virkelige livet er ikke det samme, dette vet vi. At elevene lærer om solidaritet og demokrati kan skje på tross av læreplanene, sier professor i pedagogikk ved NTNU, Marit Honerød Hoveid.
Det er to år siden skolen fikk nye læreplaner gjennom reformen Kunnskapsløftet 2020 – også kalt fagfornyelsen. Læreplanene er forskrifter som styrer innholdet i opplæringen. Et sentralt spørsmål er om det faktisk ble et verdiløft, slik politikerne ønsket.
En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) jobber med å evaluere reformen, og i slutten av juni kom den fjerde delrapporten. Verdier som «solidaritet, nestekjærlighet, tilgivelse og åndsfrihet» er nesten ikke å finne i læreplanene, sier prosjektleder og professor Berit Karseth i en melding på UiO sine nettsider.
Ble det et verdiløft?
I opplæringsloven står det at «opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet». Det står også at «elevene og lærlingene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst».
– Fellesverdiene som er beskrevet i formålsparagrafen til opplæringsloven mistes på veien, og er ikke tatt inn i de ulike læreplanene, sier Karseth til Dagsavisen.
Det er Karseth, sammen med to andre forskere, som har utarbeidet delrapporten. Hun sier det var en politisk intensjon om at verdiene skulle tydeliggjøres i læreplanene – et såkalt verdiløft. Hun mener at verdiene har fått større plass i fagbeskrivelsene, men at det fortsatt ikke nødvendigvis fremstår som et verdiløft.
– Vi har et nasjonalt læreplanverk som skal bidra til at skolene i landet forholder seg til noen felles verdier og prinsipper om hvordan utdanningen og opplæringen skal drives. Læreplanene våre er korte dokumenter, de sier ikke så mye og har fokus på kompetanse – det vil si forventninger om elevenes læringsutbytte. Det gjør at det kan stilles spørsmål om læreplanverket er tydelig nok for å legge til rette for et likeverdig utdannings- og opplæringstilbud.
[ Forsker: Prestasjonsjaget øker, motivasjonen daler ]
Vurderingene styrer
Marit Honerød Hoveid forsker blant annet på forholdet mellom undervisning og læring og hvordan det inngår i sosiale og kulturelle sammenhenger. Hun merker seg blant annet at de felles verdiene er helt borte fra fagene matte og engelsk, noe hun mener skyldes at de i stor grad er bygget opp rundt nasjonale prøver.
– Skal du se på læreplaner og undervisningssystemer må du først se på vurderingsordningene. Det er det som i stor grad virker tilbake på undervisningen og fagplanene. De nasjonale prøvene er ute etter målbare parametere. Hvorvidt du forstår demokrati i praksis eller nestekjærlighet er ikke målbart, det er kollektive verdier du lærer ved å delta i et fellesskap, sier Hoveid.
Ifølge rapporten pågår det et arbeid med å revidere både eksamen og nasjonale prøver.
– Dette kan vel uansett variere mye fra skole til skole og lærer til lærer?
– Ja, det vet vi og det er ikke noe nytt. All læreplanforskning understreker at det som skjer i hvert enkelte klasserom er opp til hver enkelte lærer.
– Det har skjedd noe etter kvalitetsreformene der man ønsker å øke fagligheten, noe særlig høyresiden har presset på. Det kan vi si de har lyktes med, men da har noe annet falt ut. Det at disse verdiene ikke er inne i fagplanene har ikke så mye å si det første året etter reformen, men det vil skje endringer over tid.
Det er også viktig å understreke at Karseths evaluering kun har sett på selve teksten i fagfornyelsen. Hvordan det faktisk påvirker undervisningen skal forskerne se på i neste delrapport.
[ Hva skal du gjøre når barnet ditt ikke vil på skolen? ]
Skolenes ansvar
Selv om de kollektive verdiene og samfunnsutfordringene ikke kommer tydelig fram i læreplanene, kommer de tydelig fram både i loven og i den overordnende delen av fagfornyelsen. Ansvaret for å flette inn verdiene og prinsippene i fagene ligger da på skolene og lærerne.
– Det er skolene som har et ansvar for å påse at dette blir en del av undervisningen. Det viser også viktigheten av at lærerne er kjent med lovverket, sier Karseth.
– Hvordan tenker du at dette må se ut neste gang læreplanene skal fornyes?
– Nå har man gjennomgående læreplaner som er skrevet slik at de skal fungere for hele utdanningsløpet for fellesfagene. Jeg mener vi hadde vært tjent med å ha et læreplanverk som differensierte mer, og dermed var tydeligere rettet mot de ulike trinnene, men det er politikere og ikke forskere som har ansvar for det, sier Karseth.
Hoveid ved NTNU kan henge seg på Karseths forslag om mer differensiering i læreplanene. Selv trekker hun fram geografi.
– Det å drive skole i Finnmark og i en drabantby i Oslo er ikke det samme. Måten du underviser i disse mer overordnede temaene vil ikke være lik – inngangene blir forskjellige. Da må vi akseptere at det er forskjeller og trene og utdanne lærere som er i stand til å gjøre det, sier Hoveid.
[ Slik vil statsråd Brenna realisere en tillitsreform i skolen ]
Stor jobb for politikerne
Verdiene og samfunnsproblemene som blir trukket fram i læreplanene sier noe om hva lærerne skal trekke fram i undervisningen. Selv om verdiene må være inkludert, er Hoveid tydelig på at lærerne må få rom til utvikle sin egen undervisning.
– En oppbygning nedenfra og opp satser mye mer på at læreren og skolen i fellesskap utvikler undervisningen. Læreplanene gir rammer ovenfra, samtidig må man gi større rom til det fellesskapet. Det er de som har kompetansen til å utvikle dette videre, sier professoren.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil gjøre lærerutdanningen mer praksisnær og -relevant.
– Vi går i større grad mot en vitenskapelig og ikke-praktisk orientering på lærerutdanningene. Hva vil det si å omsette det? Når læreplanene har så mange abstrakte læremål som kun noen få vil få bruk for, får det tilbakefall på hva lærerne skal kunne. Det blir ikke fokus på prosessene der elevene skal lære seg samfunnsverdier, fokuset blir på den fagspesifikke kunnskapen. Det er en «mismatch» her som du finner igjen på flere nivåer i systemet.
Her mener hun politikerne har en stor jobb å gjøre.
– Hvis vi begynner i den andre enden og spør hva er det du har med ut av skolen. Det er kanskje ikke abstrakt programmering man tar med seg videre, men det man lærer om hvordan man lever sammen i et samfunn. Jeg mener man også kan lære det i matematikk, men da må undervisningen være mer praktisk rettet.
[ Elevene mobbes mest på 5. til 7. trinn ]
– Endrer seg over tid og sted
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) er tydelig på at elevene skal lære om ulike samfunnsutfordringer gjennom skolegangen.
– Utfordringene endrer seg over tid og sted. Skolen og lærerne har som mandat å kunne velge hvilke dagsaktuelle temaer som brukes for å forstå og arbeide med utfordringene. Læreplanene er bredt forankret gjennom samarbeid med partene, og omtaler fagets relevans og sentrale verdier. Denne omtalen er sentrale deler av læreplanene, skriver Brenna i en e-post til Dagsavisen.
Hun trekker fram læreplanen for samfunnsfag som eksempel. Der står det at «elevene ser sammenhenger mellom individuelle valg, samfunnsstrukturer og tålegrensene i naturen», og at de skal «få mulighet til å utforske sin egen identitet, lokalsamfunnet de lever i, og nasjonale og globale problemstillinger.» Ministeren legger også ansvaret over på lærerne for å få disse verdiene ut i praksis.
– Lærerne skal utøve god klasseledelse gjennom innsikt i elevenes behov, gode relasjoner og profesjonell dømmekraft. Vi mener at det er i det daglige relasjonelle arbeidet i skolene at formålsparagraf-verdiene solidaritet, nestekjærlighet, åndsfrihet og tilgivelse blir gjort virkelige, skriver Brenna.
