Nyheter

Slik vil statsråd Brenna realisere en tillitsreform i skolen

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) vil ha skolens folk i tale om deres behov, men vil ikke være med på at en tillitsreform skal begrense politisk innblanding.

– Nei, jeg mener det blir feil. Ønsket eller behovet for å begrense politisk innblanding kommer jo av at man har opplevd politisk innblanding som kontroll eller som noe plagsomt. Men politisk innblanding handler jo egentlig om politisk engasjement.. Politikere skal gi skolen ressurser og handlingsrom, men ikke detaljstyre skolehverdagen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Etter at NTNU-professor Eirik J. Irgens for en drøy uke siden ga statsminister Jonas Gahr Støre tre bud (se faktaramme nederst i saken) for å lykkes med en tillitsreform i skolen gjennom Dagsavisen, og sa at det er på høy tid at skolen kvitter seg med en ovenfra og ned-ledelse, har debatten rast i sosiale medier.

Flere profilerte forskere og samfunnsdebattanter har berømmet professorens utspill, deriblant Robert Mood, tidligere generalløytnant og en av Forsvarets fremste ledere, samt nobelprisvinner i medisin, May-Britt Moser.

Nå svarer kunnskapsminister Tonje Brenna på hva hun tenker om Irgens utspill, og politiske motstandere som har kritisert Ap for å lansere en tillitsreform uten innhold.

– Lær gjerne av Finland

Eirik J. Irgens er professor i utdanningsledelse ved NTNU i Trondheim og har doktorgrad i organisasjonsendring. Han er også utdannet lærer med tilleggsutdanning i språk, økonomi og ledelse. Da han ble spurt om skolen virkelig trenger en tillitsreform, sa han dette til Dagsavisen:

– Til det vil jeg svare et ubetinget ja. Årsaken er todelt. For det første at svært mange i skolen uttrykker stor bekymring over egen arbeidssituasjon og muligheten de har for å gjøre en god jobb. For det andre at mange av de kostbare tiltakene som er igangsatt i skolen i liten grad har kommet elevene til gode, sa Irgens, som mener måten skolen har vært styrt på de siste 20 årene har skapt mye frustrasjon i sektoren:

– Mange lærere og rektorer føler at de svikter elevene sine hvis de skal være lojale mot krav ovenfra. De settes i en vanskelig skvis, uttalte professor Eirik J. Irgens.

Eirik Irgens

Jeg mener vi sammen må skape en felles forståelse av hva som er problemet.

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister

Ifølge NTNU-professoren, er det å begrense politisk innblanding i en skole som er overlesset av krav og forventninger, første bud som regjeringen må følge om den vil utvikle tillit i skolen.

– Lær gjerne av Finland på dette punktet, oppfordret Eirik J. Irgens i Dagsavisen.

- Ikke nådd målene vi satte oss

Kunnskapsminister Tonje Brenna sa før helgen til Dagsavisen at hun vil «starte med å lytte og gå i dialog med skolen og høre hva det er de opplever som behov».

Hun synes Irgens analyse er svært interessant, men støtter ikke tanken om å begrense politisk innblanding. Derimot er hun krystallklar på hva slags engasjement hun ønsker seg fra skoleeiere og nasjonale myndigheter:

– Jeg mener vi sammen må skape en felles forståelse av hva som er problemet og hva som skal prioriteres først for å lette skolens arbeid. Dette må skje gjennom en tett dialog, understreker Brenna.

Hun mener det faktum at en høyere andel av gutta med innvandrerbakgrunn ikke fullfører, og at alle snakker om betydningen av tidlig innsats, mens det er tre ganger så mye spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn, er eksempler på at man ikke har nådd de målene man i fellesskap har satt seg.

– Da tenker jeg at utfordringen til oss i fellesskap blir å identifisere hvordan vi skal lykkes bedre med det.

– Som ny kunnskapsminister er det min jobb å prøve å invitere alle som bryr seg om norsk skole inn i dette arbeidet, og deretter fatte noen riktige beslutninger om hvordan vi kan gjøre det bedre, framholder Tonje Brenna.

Vil styrke partssamarbeidet

– Irgens sier videre at dere må sørge for å styrke partssamarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelsen ved den enkelte skole sånn at de sammen kan finne ut hvordan utviklingsarbeidet skal foregå. Hva tenker du om det?

Jeg er veldig, veldig enig. Og det gjentas jo flere ganger i regjeringsplattformen vår også, at dette er noe vi er opptatt av. Alle vi som er opptatt av at fellesskolen både skal være et godt sted å være elev og et godt sted å jobbe, må finne sammen i et godt partssamarbeid, sier Tonje Brenna til Dagsavisen.

Hun deler også professor Eirik J. Irgens oppfatning om at norsk skole nå må løfte fram en nordisk ledelsesmodell, med flatere struktur og involvering av ansatte, bort fra ovenfra og ned-styring med styring, rapportering og kontroll.

Hensikten er nettopp å gå i dialog med sektor etter sektor, for å få vite hvorfor de sliter

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister

– Regjeringen har jo sagt at den vil jobbe fram en lederutdanning for offentlig sektor tuftet på norske verdier, så dette er veldig interessant. Jeg tror norske skolepolitikere og skoleledere mener godt. Men jeg er ikke like sikker på at beslutningene som tas av stat, kommune og fylkeskommune harmonerer like godt med måten skolen styres på.

- Det er ikke sikkert at vi alltid trekker i samme retning, sier Tonje Brenna.

Hun mener en tillitsreform i offentlig sektor grunnleggende sett handler om at veien må bli til mens man går, men at dette er et poeng som mange av dem som har kritisert regjeringens reformplaner ser helt bort ifra.

Bremsekloss

– Noen av dem som vil hovere over at vi har gått til valg på en tillitsreform i offentlig sektor, deriblant skolen, vil si at den er uten innhold. Men det er jo hele poenget, vi går ikke inn i regjering med en fiks ferdig reform. Hensikten er nettopp å gå i dialog med sektor etter sektor, for å få høre hvorfor de sliter og hva de mener vi bør gjøre, understreker kunnskapsminister Tonje Brenna.

Hun utdyper:

– Jeg vil vite hva det er som gjør det vanskelig for dem å utøve faget sitt. Hva snevrer inn muligheten for å utøve skjønn og hvilke byråkratiske pålegg fungerer som en bremsekloss i skolens arbeid? Dette er viktige spørsmål jeg tror henger nøye sammen med stress og press i skolen, og som jeg vil ha svar på, sier Tonje Brenna, som i sitt første intervju til Dagsavisen karakteriserte seg selv som en «dialogorientert kunnskapsminister».

– Mitt mål er ikke å legge flere krav og forventninger og pålegg på skolen. Mitt mål er at vi sammen skal jobbe oss fram til en felles forståelse av hva skolen trenger, og hva som skal til for at vi kommer nærmere målet om at alle unger skal lykkes i den norske fellesskolen, fastslår kunnskapsminister Tonje Brenna.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA

NTNU-professoren har tre bud han mener Jonas Gahr Støres regjering må følge hvis de vil utvikle tillit i skolen:

  • Begrens politisk innblanding (lær gjerne av Finland). Den norske skolen er overlesset av krav og forventninger.
  • Styrk partssamarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelse på den enkelte skole, slik at de sammen kan finne ut hvordan utviklingsarbeid skal foregå. Tillitsvalgte er ansattes stemmer når det ikke er mulig å la alle bli hørt.
  • Løft fram en nordisk ledelsesmodell. Ta utgangspunkt i det nye læreplanverkets overordnede del som angir viktige verdier og prinsipper for hvordan skolen kan ledes og utvikles.






Mer fra Dagsavisen