Innenriks

Forsker: Prestasjonsjaget øker, motivasjonen daler

Motivasjonen hos 7.-klassinger har falt betydelig siden skoleåret 2016-17.

Tonje Brenna, Marianne Chesak, yrkesfag

Det kommer fram i Elevundersøkelsen, en årlig undersøkelse der elever i grunnskolen og videregående får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Elevene har svart på hvor god motivasjonen deres er på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. De siste seks årene har altså tallet for motivasjon falt fra 4,0 til 3,6.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) skylder på høyresida for nedgangen. Hun mener hele 2000-tallet har vært prega av deres utdanningsreformer.

– Høyre har stått for en storstilt privatisering, ukritisk digitalisering og sterk akademisering av skolen, og resultatene av disse reformene begynner nå å komme. Selv om mye er bra i norsk skole, er det urovekkende at elevenes motivasjon faller og at forskjellene mellom elevene vokser så raskt, sier Brenna.

– Jeg frykter at alle reformene gjør at mange elever mister motivasjonen, lærelysten og evnen til å holde på konsentrasjonen. Om alle elever skal finne seg til rette i skolen, må skolens innhold bli mer yrkesrettet, praktisk og variert, og vi må styrke skolen som sosialt fellesskap.

Høyre svarer ved å legge skylda på Arbeiderpartiet, men uansett hvem som har skylda, viser forskning at prestasjonsklimaet og konkurransepreget øker i skolen.

Sammenligner seg med andre

Det er det Lars Edvin Bru, professor og ekspert på motivasjon ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, som understreker.

– Det har å gjøre med at når du kommer opp i skolen får du i større grad poengsummer på prøver. Det lar seg lettere sammenligne enn muntlige og skriftlige vurderinger som gir bedre indikasjoner på hva du mestrer og hva du burde jobbe med, sier professoren.

Professor ved Læringsmiljøsenteret, Lars Edvin Bru.

– En del elever vil da tenke at de ikke klarer å håndtere konkurransen med medelever og ikke vil lykkes. Da kan de miste troen på at de kan mestre skoleoppgavene, og da vil nok en del elever også gi mindre innsats. Det vil gi utslag på motivasjonen, fortsetter Bru.

En annen faktor som virker negativt på motivasjonen er at avstanden mellom barn og ungdoms virkelighet og det de lærer i skolen øker gjennom skolegangen.

– Når du starter på barneskolen og lærer å lese vil det være nyttig på kort sikt. Når du kommer opp i skolen og begynner med mer abstrakt matematikk vil du kanskje ikke se nytten av det hvis ikke skolen jobber aktivt for det.

Presset kan ha økt over tid

Bru trekker også fram at elevene opplever at relasjonen med lærer blir dårligere fra 5. til 7. klasse, men flater seg ut på ungdomsskolen.

– Vi vet at å ha en god relasjon til læreren henger sammen med god motivasjon, sier professoren.

Men hvorfor har motivasjonen falt over tid?

– En forklaring på hvorfor motivasjonen har sunket over tid er at fokuset på prestasjoner kan ha økt i perioden. En del elever kan tenke at de ikke når opp i konkurransen om de prestasjonene og reduserer innsatsen i forhold til skolearbeidet, sier Bru.

– En annen mulighet er knyttet til den tekniske utviklingen av mobiltelefoner og i undervisningsmateriell. Fra rundt 2015 begynte barn og unge å få tilgang på telefoner som gjør det mulig å ha tilgang på sosiale medier. Hvis de har tilgang på slik bruk av mobiltelefoner i skoletiden, kan dette trekke oppmerksomheten bort fra skolearbeidet. Bruk av nettbrett i undervisningen, med mulighet for å gå inn på internett vil kunne ha en lignende effekt. Dette må imidlertid undersøkes nærmere, avslutter professoren.

Høyre langer ut mot Brenna-utspill

Stortingspolitiker i Høyres utdanningsfraksjon, Margret Hagerup, svarer spisst på utspillet til kunnskapsminister Brenna:

– Elevene i norsk skole hadde fortjent at Arbeiderpartiet faktisk hadde ambisjoner i skolepolitikken, og ikke bare gikk til valg på senkning av krav, forventninger og reversering av satsinger i skolen, sier Hagerup.

Stortingspolitiker i Høyre, Margret Hagerup.

– Resultatene etter åtte år med Høyre i regjering er at flere ungdommer velger yrkesfag, flere fullfører videregående skole – og de med det svakeste utgangspunktet har forbedret seg mest. Høyre i regjering innførte nye læreplaner, styrket tidlig innsats og ga et historisk lærerløft. De nye læreplanene ble svært godt mottatt, og åpner for en mer praktisk og utforskende tilnærming i flere fag. Vi gjennomførte også et løft for yrkesfagene. Det er resultatene av reformene Brenna viser til, fortsetter Hagerup.

Hun understreker at Høyre ser svært alvorlig på den synkende motivasjonen. Det var derfor partiet gikk til valg på en ungdomsskolereform, sier politikeren.

– Det å gjøre endringer i slutten av barneskolen og i ungdomsskolen er viktig for å øke læringsgleden og motivasjonen, og helt avgjørende for å hjelpe enda flere unge til å fullføre og bestå videregående skole, avslutter Høyre-politikeren.

– En vei å gå

Nedgangen i motivasjon de siste årene på barneskolen er grunnen til at regjeringa har valgt å inkludere 5. til 7. klasse i satsingen på ungdomsskolen. Derfor planlegger regjeringa å legge fram en stortingsmelding om dette i 2023-24.

– Vi har en vei å gå for at elevene skal oppleve at det de lærer på skolen faktisk er relevant for dem og deres liv, sier kunnskapsminister Brenna.

Saken fortsetter under videoen

– Mange barn og unge forteller at de ikke er motivert, at de kjeder seg og gruer seg til å gå på skolen. Mange elever går også ut av ungdomsskolen uten å ha lært nok til å kunne få glede av videregående skole. I arbeidet med stortingsmeldingen vil vi se på ulike mulige tiltak som kan bidra til at elevene lærer mer, opplever mestring og blir mer motivert for læring, avslutter statsråden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen