Mer pandemipåske, takk!

Ja, tro det eller ei, men for en god del ble «pandemipåska» for to år siden en skikkelig opptur.

13 prosent, altså mer enn hver tiende, gikk ut av påskedagene med lyst til å begynne å tilbringe mer av feriene hjemme enn før.

Det viser en ny studie fra Transportøkonomisk institutt, støttet av Norges forskningsråd.

Studien inngår i et forskningsprosjekt som belyser mulighetene for ferie med mindre miljøavtrykk, publisert i tidsskriftet Tourism Geographies.

– 13 prosent høres kanskje ikke så mye ut, men hvis vi får redusert reisingen med 13 prosent, vil det både bli mindre køer på veiene, klimaet vil tjene på det og penger blir brukt lokalt her hjemme i stedet for i for eksempel Spania, påpeker Eivind Farstad, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

[ Usikker på hva du skal finne på i påsken? Her er Dagsavisens tips ]

Hadde planlagt ferie

Ferie hjemme? Det høres da utrolig gørr ut. Hvem i alle dager kan være troende til å svare noe slikt når de blir spurt ut av Transportøkonomisk institutt?

– Undersøkelsen vår er gjennomført blant drøyt 600 personer bosatt i Oslo og Bærum, som hadde planlagt å dra på ferie i påska for to år siden, opplyser Farstad.

– Påska kom jo rett etter nedstengningen på grunn av koronaen, og mange måtte derfor kansellere reiser og endre ferieplanene sine på kort varsel da.

[ Turistene stormer ut i naturen ]

Mer familie, mindre stress

OK, så i stedet for høye fjell og hvite vidder, eller parasolldrinker på varme strender i Syden, ble det de samme gamle veggene hjemme. Og likevel var folk fornøyde?

– Det er klart at det var mange som ble skuffet, og at en del var misfornøyde med reiserestriksjonene, men det viste seg at de fleste fikk noe ut av ferien likevel, sier Farstad.

– Forholdet til de nærmeste ble styrket fordi de fikk tid til å være mer sammen med familien. Det ble mindre stress, og så oppdaget de ting i nærområdet, steder de ikke hadde besøkt før. De kom seg ut i parker, til sjøen og ut i skog og mark. Dette handler jo om folk bosatt i Oslo og Bærum. Det var jo også flott vær den påska.

Mer tid med familien og mindre stress? Hvordan henger det sammen?

– Det tar jo tid å reise til og fra hytta eller utlandet, og pakke ut og pakke sammen, og rydde og vaske når man kommer hjem. Ferien ble på en måte lenger av å være hjemme, og dermed ble det også mer tid til familien og mindre stress, forklarer Farstad.

[ SINTEF: En gjennomsnittlig husholdning kan spare opp til 150.000 kroner i året ]

Slapp forpliktelser

Pandemipåska slo også heldig ut for dem som har «for mye» familie, slik som svigermødre som forventer besøk hver gang det er røde dager i kalenderen.

– Resultatene av undersøkelsen vår tyder på at en del føler forpliktelser til å besøke både familie og venner, fordi det er en tradisjon å besøke svigermor eller ei tante i Tromsø. Noen ganger kan slike forpliktelser være stressende, og noe folk føler at de kan være foruten, påpeker Farstad.

Tolv til bords, to av dem hylende spedbarn med fulle bleier, en tunghørt mormor nederst ved bordet, en bakfull onkel ved siden av henne, tre kvisete tenåringer med nesa nede i mobilen, en unge som nekter å spise noe som helst og noen du aldri har sett før som «bare stakk innom». Hva kan vel være stressende med det…?

Eller kanskje dette med borte bra, men hjemme best likevel har noe for seg?

[ Dyrt drivstoff stanser ikke bilene ]

Bedre samvittighet

Ja, refleksjon over egen reiseaktivitet ble det også tid til i påska for to år siden.

For tre av ti endte disse grubleriene med at de fant ut at de ikke burde reise så mye som før. Omtrent like mange endte opp med bedre miljøsamvittighet.

– Kansellerte lange flyturer og andre reiser det ikke ble noe av, bidro til det, forklarer Farstad.

Men det må vel mer til enn dårlig samvittighet for å stanse feriereiser i årene framover? En lang prat med ektefellen over middagsbordet om reduserte klimautslipp, slår vel ikke mangestjerners hoteller eller boblebadet i fjellvillaen?

– De som ble mest skuffet over at det ikke ble noe av påskeferien i 2020, var de trangbodde og de som ikke har gode rekreasjonsmuligheter i nærheten av der de bor, slik som egen hage, uteplass, parker eller enkel tilgang til attraktive rekreasjonsområder, forteller Farstad.

– Hvis vi skal få flere til å velge å tilbringe mer påskeferietid i nærområdet, av hensyn til klimaeffekten det vil ha, må de lokale tilbudene utvikles, gjøres kjent og promoteres, slik at det for eksempel blir mer fristende å dyrke lokalt vennskap og familieliv og bynær rekreasjon enn å dra på tidkrevende langturer.

[ Etter to år uten gjester kan DNT-sjef endelig ønske påsketuristene velkommen tilbake ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen