Innenriks

Turistene stormer ut i naturen

Naturbasert turisme er grunnlaget for opp mot 2.000 bedrifter etablert i Norge de siste 15 årene. Koronaen kan sette ytterligere fart i dette markedet hvor unike opplevelser står sentralt, mener forskere.

– Koronaen har ført til stor økning i etterspørselen etter hytter, fritidsbåter og bobiler, i mange tilfeller for å oppnå naturopplevelser. Nordmenn har jevnt over stor kjøpekraft, og så lenge de ikke kan reise utenlands er det et potensial for at en god del av dem vil benytte seg av tilbud fra naturbaserte reiselivsbedrifter, konstaterer Magnar Forbord.

– Villige til å betale

Forbord er seniorforsker og forskningsleder ved Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Både han og kollegaen Rita Moseng Sivertsvik er blant forfatterne av den nye boka «Nordic Perspectives on Nature-based Tourism». Den omhandler ulike sider ved denne formen for turisme, basert på forskning utført i prosjektet Biotour.

– Hvordan definerer dere naturbasert turisme?

– Generelt kan turisme defineres som aktivitetene til personer på reise eller opphold på andre steder enn de vanligvis oppholder seg. Naturbasert turisme blir da turisme hvor den reisende er aktiv og opplever noe i naturen. Naturbaserte reiselivsbedrifter blir da aktører som tilbyr tjenester til denne type reisende mot penger, svarer Forbord.

I en undersøkelse gjennomført ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 2018, anslås det at det finnes mellom 2.000 og 3.500 naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge. Over halvparten av dem er blitt startet opp etter 2014.

– Kundene er grupper eller enkeltpersoner som er ute etter å oppleve noe spesielt og gjerne være aktive som del av opplevelsen. De er villige til å betale en del for dette. Eksempler er den voksende fugletitteturismen i Varanger, tilrettelagt sykkelturisme i Trysil og guidede breturer i Hardanger.

Det konstaterer Forbord etter at han og Sivertsvik har intervjuet sentrale personer i 24 av de naturbaserte reiselivsbedriftene.

Saken fortsetter under bildet

Trafikken øker

– Dere konkluderer også med at det er et enormt marked for mer naturbasert turisme i Norge, og at det er større interesse enn før for reisemål som «ikke er oppdaget». Hva er det som tilsier det?

– Enormt marked er kanskje å ta litt hardt i, men det er klart at det har vært en dokumenterbar økning i trafikken til ganske mange naturbaserte reisemål i Norge de siste 10–15 årene før koronaen, svarer Forbord.

– Eksempler på det er Prekestolen, Trolltunga, Lofoten, Flåm, Hornøya, Hurtigruten og turistfiske i Vest-Finnmark. Det var også betydelig trafikk til en del av disse reisemålene sommeren 2020 under koronaen, med blant annet meldinger om overfylte parkeringsplasser ved Gaustatoppen i juli.

Når det gjelder interessen for nye reisemål viser Forbord til utviklingen over tid for en rekke steder.

– Trolltunga er oppdaget i dag, men var totalt ukjent i 2009. Lofoten er kjent i dag, var det i langt mindre grad for 30 år siden. Fugleøya Hornøya utenfor Vardø var ukjent for det store flertall før 2015. Etter det har det tidvis vært utfordringer med å forvalte turisttrafikken der. En del av den økte trafikken skyldes aktiv markedsføring. Andre faktorer er sosiale media. Trafikken på en del steder er nå blitt så stor at aktører prøver å legge til rette for alternative steder, påpeker Forbord.

Bredere målgruppe

I NMBU-undersøkelsen fra 2018 påpekes det at de naturbaserte reiselivsbedriftene tilbyr et vidt spekter av aktiviteter. Fiske er det vanligste produktet. Også fjellturer og toppturer er utbredt. I tillegg står både jakt, båtsightseeing, fjordcruiser, havrafting, sykling på vei, naturfoto, fuglekikking, nordlysturer, kano på ferskvann, trugeturer og overnattinger i naturen på menyen.

– Målgruppa er blitt bredere. I tillegg til at enda flere ønsker mer ekstreme opplevelser er det mange, blant annet småbarnsfamilier, som vil ha enklere former for friluftsliv. Det fører til større variasjon og kompetanse hos turistene og krever et mer differensiert tilbud, sier Forbord.

– Dere konstaterer at mange av de naturbaserte reiselivsbedriftene er små eller mellomstore. Hvor mange ansatte er det vanligvis i dem?

– I de små kan det variere fra 0,5 opp til 5 årsverk. Mellomstore vil jeg si kan ha mellom 5 og 20 årsverk. Et eksempel på det siste er Trysilguidene, svarer Forbord.

«Vi skaper eventyr» er slagordet til den bedriften «Dette er ikke bare et slagord, vi mener virkelig at livet er for kort til å nøye seg med grå hverdager», skriver Trysilguidene om det på sine nettsider.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Saken fortsetter under bildet

Gode forutsetninger

Økende interesse for naturbasert turisme er ikke noe særnorsk, men også et internasjonalt fenomen, men slik Forbord og Sivertsvik vurderer det, har Norge ekstra gode forutsetninger for å etablere slike tilbud. De peker på at vi har store og tynt befolkede områder med variert vegetasjon, fjell, fjorder, breer og elver.

– At vi har allemannsretten gjør naturen stort sett tilgjengelig, i motsetning til i mange andre land, påpeker Forbord.

I hvor stor grad utenlandske turister vil fortsette å komme til Norge for å nyte godt av dette i etterkant av pandemien, er likevel ikke noe han har et sikkert svar på.

– Det et stort åpent spørsmål hva som vil skje med den internasjonale trafikken etter korona. En hypotese kan være at, også som en konsekvens av klimaspørsmålet, de lange reisene fra fjerne himmelstrøk vil bli redusert. Samtidig kan trafikken fra europeiske land til norsk natur øke. Vi vet at de reisende derfra i større grad tradisjonelt etterspør guiding. Uansett kreves gjennomtenkt planlegging og smarte tilbud med innhold. Turismen er typisk en kompleks næring og ansvaret for å få dette til hviler på flere, både bedriftene, destinasjonsselskapene/visitselskapene og myndighetene.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!