– Framgangen har vært smertefullt langsom med tanke på at livet på jorda står på spill, sier Anders Haug Larsen, leder for politikk i Regnskogfondet, om forhandlingene i Genève.
De ble avsluttet tirsdag etter 15 dager med diskusjoner, og var ment å være de siste før møtet i Kunming i Kina. I stedet blir det et nytt forhandlingsmøte i Nairobi i Kenya mellom 21. og 26 juni.
Mange nye elementer
– Under sesjonen (i Genève) beholdt regjeringene den overordnede strukturen på rammeverket for naturavtalen, men la til mange andre elementer som krever ytterligere forhandlinger.
Det forklarer canadieren Basile van Havre, som har en sentral rolle i arbeidet med rammeverket for naturavtalen, i en pressemelding fra Sekretariatet for FN-konvensjonen om biologisk mangfold.
Ifølge sekretariatet har verdens land likevel kommet et godt stykke nærmere en naturavtale som kan «ivareta planetens helse».
– Genève-samtalene har vært et nødvendig skritt mot en global avtale for naturen, samstemmer Anders Haug Larsen i Regnskogfondet.
– Vi kan nå se hvordan en global naturavtale kan bli, med mål om å beholde intakte økosystemer og økt bevaring av viktige økosystemer.
– Men selv ikke advarslene fra FNs generalsekretær António Guterres om vår kamikaze-krig mot naturen, har vært nok til å skru opp ambisjonsnivået og forpliktelsene.
[ Bomber ukrainsk natur sønder og sammen ]
Ikke full enighet
– Forslaget om å beskytte 30 prosent av jorda støttes av over 90 land, men har ikke oppnådd full enighet, påpeker Larsen.
– Forslaget om å sikre at alle områder på jorda omfattes av forvaltningsplaner som inkluderer biologisk mangfold, støttes også av flere land, men ikke alle.
– Mange utviklingsland ber om ny og økt finansiering for å implementere disse nye målene før de forplikter seg til dem, fortsetter Larsen.
Alle land er nå nødt til å bruke de neste månedene til å øke sine ambisjoner for denne avtalen, mener han.
– Vi foreslår at verdens ledere tar seg en tur i skogen for å reflektere over vår felles avhengighet av naturen i alle dens former, før de reviderer ambisjonene sine, sier Larsen.
Et hovedmål i den endelige avtalen må være at de gjenværende regnskogene og andre intakte artsrike økosystemer, bevares, mener Regnskogfondet. Kun en tredjedel av regnskogene i verden er nå relativt intakte.
Regnskogfondet mener også at det er viktig å begrense tapet av artsmangfold i de 70 prosentene av kloden som ikke omfattes av det foreslåtte bevaringsmålet.
Regnskogfondet er dessuten opptatt av at urfolks rettigheter blir sikret. En FN-rapport fra tidligere i år, viser at urfolk har en sentral rolle i bevaringen av natur.
[ Regjeringen om naturavtalen: Kan bli vesentlig bedre ]
På utryddelsens rand
Også generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond, er misfornøyd med hva som ble oppnådd i Sveits.
– Til tross for at verdens ledere gjentatte ganger har signalisert at de ønsker en ambisiøs naturavtale, ser vi bare begrenset framgang etter litt over to uker med forhandlinger i Genève, konstaterer Andaur.
– Slik det ser ut nå, går det mot et mål der man utsetter til 2030 med å få stoppet utryddelsen av arter. Dette er for svakt.
– I mellomtida risikerer vi å miste svært mange arter. Allerede i dag er det en rekke arter som er på utryddelsens rand. Vi må også legge til rette for at bestandene kan ta seg opp igjen allerede innen 2030.
– I neste forhandlingsrunde må verdens ledere vise bedre lederskap om vi skal klare å bli enige om et globalt rammeverk som er sterkt nok til å kunne håndtere den akutte naturkrisa vi står i, sier Andaur.
Noe finner hun likevel grunn til å glede seg over.
– Vi er glade for at mange land har begynt å samles rundt et overordnet mål om å stoppe og reversere tap av natur. Det er viktig at vi innen 2030 har mer natur, ikke mindre, understreker Andaur.
[ Kjemper for urfolk i ny naturavtale ]
To år på overtid
Heller ikke fagrådgiver Ingrid Rostad i Forum for utvikling og miljø, er fornøyd med hva som ble oppnådd i Genève.
– Vi opplever at altfor mange har lagt seg på en linje som innebærer hva de anser som oppnåelig, uten omfattende endringer, snarere enn hva som er nødvendig for å redde naturen, sier Rostad, som fulgte forhandlingene i Sveits.
– Når vi vet at vi står overfor en naturkrise som er mer omfattende enn noe vi har opplevd tidligere, er ikke dette tidspunktet å fire på ambisjonene. Vi er allerede to år på overtid for en ny naturavtale.
– Vi skulle også gjerne sett sterkere fokus på menneskerettighetene og urfolks rettigheter, særlig med tanke på hvor farlig livet som miljøforkjemper er og hvor viktig jobben de gjør er for vår felles framtid.
– Det er dessuten skuffende at vi ikke kom lenger i arbeidet med marint vern. For Norge som havnasjon er dette et svært viktig felt, og vi i sivilsamfunnet har forventninger til at det biologiske mangfoldet i havet og langs kysten får sterkere vern.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
