Innenriks

17.500 av verdens treslag kan dø ut

En tredel av verdens treslag er truet av utryddelse, ifølge ny rapport. – Alarmerende, men dessverre ikke helt overraskende, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Skogrydding for å skaffe til veie større arealer for bønder, er den største trusselen mot verdens treslag, ifølge den nye rapporten State of the World´s Trees. Bildet viser et område i Brasil som er blitt ryddet for produksjon av soyabønner.

– Hvert år forsvinner ti millioner hektar skog, et område større enn Belgia. Fortsetter denne trenden vil det få enorme konsekvenser for verdens klima og biologiske mangfold, samt muligheten til å nå bærekraftsmålene, påpeker Solhjell.

Har allerede dødd ut

Den illevarslende situasjonen for verdens 58.497 treslag framgår av rapporten «State of the World’s Trees», fra Botanic Gardens Conservation International.

Her kan vi blant annet lese at:

  • Om lag 17.500 av treslagene risikerer å dø ut.
  • 4.100 treslag kan være truet.
  • 142 treslag har allerede dødd ut i naturen.
  • 442 treslag er på randen av utryddelse i naturen, med færre enn 50 trær igjen av hver art.

Norge er ett av mange land med en rekke treslag i faresonen. Blant dem finner vi smalasal, som vurderes som kritisk truet i Norsk rødliste for arter. Dette treslaget finnes bare her til lands, og Norge har derfor et spesielt ansvar for denne arten, får Dagsavisen opplyst fra Artsdatabanken.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell deltok nylig i en stor naturvernkongress i Marseille i Frankrike. – Det var betryggende å notere seg at internasjonale organisasjoner, myndigheter og fagfolk i stadig større grad ser den tydelige sammenhengen mellom artsmangfold og klima, sier Solhjell.

Mange trusler

Det er en rekke årsaker til at mange av verdens trær sliter med å overleve. Skogrydding for å skaffe beitemarker og større jordbruksarealer, trekkes fram som en hovedårsak i den nye rapporten.

Tømmerhogst, nedbygging, gruvedrift, energiproduksjon, skadedyr, sykdommer og skogbranner er andre forklaringer.

Mer ekstremvær og stigende havnivå omtales som en økende trussel mot mange treslag.

Brasil er det landet i verden med flest treslag, nær 9.000 ulike arter. 20 prosent av dem er truet.

Den høyeste andelen truede treslag globalt sett, er likevel å finne i Afrika, også i land Norad har et samarbeid med, blant annet som følge av Norges klima- og skoginitiativ. Norad, som er direktoratet for utviklingsarbeid, er underlagt Klima- og miljødepartementet.

– Det er liten tvil om at behovet for handling er betydelig, konstaterer Solhjell.

Fra norsk side har dette vært en viktig oppgave i lang tid allerede, forteller han.

– Norge har gjennom regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ vært en sentral pådriver for å få skogbevaring på agendaen internasjonalt det siste tiåret, påpeker Solhjell.

Gir mat og ly

– Vi vil fortsette å være en pådriver også i det kommende tiåret, ettersom skogen er en viktig del av løsningen på både klima- og naturkrisen verden står overfor, fortsetter Solhjell.

Ett av FNs 17 bærekraftsmål gjelder livet på land og omfatter verdens skoger. Innen 2030 er ambisjonen å «beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.»

Verdens skoger dekker i dag 30 prosent av jordas overflate og gir mat og ly til over 80 prosent av alle dyr, ifølge FN.

– De tropiske regnskogene i Sør-Amerika, Asia og Afrika utgjør de områdene i verden som har størst artsmangfold, forteller Solhjell.

– I begynnelsen av regnskogsatsingen var klima et hovedfokus, men de siste årene har også biologisk mangfold blitt en sentral del av denne satsingen.

Det australske «dinosaurtreet» i Botanisk hage på Tøyen, ruver allerede godt over to meter lange Oddmund Fostad, som er fungerende leder av Botanisk hage. Wollemia nobilis kan strekke seg til hele 40 meter i fullvoksen tilstand.

Ødeleggende produksjon

Globalt skyldes størstedelen av avskogingen produksjonen av sju varer, ifølge Solhjell. Det er storfekjøtt, soya, palmeolje, trefiber, kakao, kaffe og gummi.

– For å få bukt med denne avskogingen må vi både endre forbruksmønsteret vårt og måten vi produserer disse varene på, påpeker Solhjell.

Han understreker at offentlige myndigheter spiller en viktig rolle her, men også privat sektor – inkludert finanssektoren, sivilsamfunnet og forbrukerne.

– Det handler i stor grad om å få reguleringer på plass på ulike nivåer og ikke minst å sikre at disse etterfølges. Norad jobber i partnerskap med alle disse aktørgruppene i kampen mot tropisk avskoging, sier Solhjell.

På det afrikanske kontinentet er årsaken til avskoging mer sammensatt og i større grad fattigdomsrelatert, fortsetter han.

– Derfor har vi et bredere fokus på fattigdomsbekjempelse i de afrikanske landene som omfattes av Kongobassenget.

I regnskogen i Kongobassenget er det registrert 600 forskjellige typer trær og rundt 8.000 plantearter. En tredjedel av dem finnes ikke noen andre steder på kloden. 18 prosent av all regnskog i verden er å finne i Sentral-Afrika. Halvparten av den er så langt ikke i nevneverdig grad blitt påvirket av mennesker, ifølge Regnskogfondet.

– Krisen er akutt

– Også i Norge er treslag truet. Som tidligere miljøvernminister, har du noen anbefalinger for hva som bør gjøres nasjonalt for trærne våre?

– Jeg er ikke lenger politiker og leder nå et upolitisk fagdirektorat, men vil understreke at klima- og naturkrisen er akutt, svarer Solhjell.

– Skal vi ha noen som helst mulighet for å nå bærekraftsmålene, må vi ta grep, og alle verdens land har et felles ansvar her.

– Det pekes i den nye rapporten på botaniske hager som et sted hvor treslag kan bli reddet. Er det en god løsning, eller bør vi heller satse på andre tiltak?

– Botaniske hager og frøbanker kan være en del av løsningen, svarer Solhjell.

– Norad samarbeider blant annet med FNs skog- og landbruksorganisasjon (FAO) om bevaring av genressurser. Botaniske hager er viktige kunnskapsmiljøer i kampen mot avskoging.

– Det er imidlertid viktig å understreke at hovedfokus må være tiltak for å redusere årsakene til det omfattende naturtapet vår generasjon er vitne til.

Dinosaurtre på Tøyen

I Botanisk hage på Tøyen i Oslo, som er del av Naturhistorisk museum, er det både planter som er truet eller sårbare i norsk natur, og trær som er kritisk truet i global sammenheng. Et av disse treslagene er Wollemia nobilis, også omtalt som dinosaurtreet.

Fram til 1994 var Wollemia nobilis bare kjent fra inntil 90 millioner år gamle fossiler, men så ble treslaget gjenoppdaget i en trang kløft ikke langt fra Sydney i Australia.

Ettersom det var snakk om færre enn 200 trær, ble det satt i gang både frøsanking og nyplanting for å sikre arten. Dette ble enda viktigere da en meget destruktiv sopp angrep de ville trærne. Etter hvert fikk botaniske hager over hele verden, blant annet Botanisk hage på Tøyen, tilbud om å få en slik plante.

I 2020 var det akutt fare for at dinosaurtreene i Australia skulle gå tapt på grunn av de enorme skogbrannene som da herjet landet, men etter spektakulær innsats fra myndighetene, ble de reddet i siste liten.

Bare i Norge

Nå pågår det et arbeid i Botanisk hage for også å øke antallet eksemplarer av andre av verdens mest sjeldne treslag, blant annet den før nevnte smalasalen.

Smalasal vurderes som kritisk truet i den norske rødlista for arter fordi den bare er kjent fra én sikker gjenværende forekomst med et begrenset og antatt krympende antall individer, opplyser Artsdatabanken. I 1996 ble det registrert cirka 50 eksemplarer av dette treslaget. Intensivert jordbruk og skogbruk kan ha medvirket til at det er blitt så få av dem.

I Botanisk hage jobbes det også med å oppformere nordlandsasal og sogneasal, som vurderes som henholdsvis sterkt truet og sårbar i rødlista.

Nordlandsasal er bare kjent fra fem bestander i Bindal, og det samlede antallet overskrider neppe 250 eksemplarer. Bestandene er trolig i tilbakegang på grunn av gjengroing av utmarksbeiter og endringer i skogsdriften, ifølge Artsdatabanken.

Også Sogneasal er bare funnet her i Norge. Det totale antallet individer er «godt under 1.000».

Trues av sykdom

Andre norske treslag som er å finne også i den globale rødlista for arter er villeple, fagerrogn, småasal, grenmarasal, sørlandsasal, ask og alm. I tillegg omfattes doggpil, mandelpil og barlind av den norske rødlista.

Disse treslagene trues blant annet av sykdommer, hjort og elg som beiter på dem, konkurranse med andre arter, gjengroing, nedbygging og endringer i jord- og skogbruket.

Områdevern er ett av flere virkemidler som brukes for å sikre overlevelse av arter, også treslag. Ved opprettelse av nye verneområder legges det betydelig vekt på forekomster av rødlistede arter og naturtyper, påpeker Miljødirektoratet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!