Frykter altfor svak naturavtale

– Om den endelige avtalen ikke blir styrket under forhandlingene i Genève og Kunming, er det all grunn til å frykte at vi vil fortsette å miste natur, og at stadig flere arter vil dyttes nærmere utryddelse. Det vil få alvorlige konsekvenser for naturens samspill og for menneskene som er avhengige av naturen – som i bunn og grunn er oss alle, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Ser et stort gap

Forhandlingene i Genève, som Andaur viser til, finner sted fra 14. til 29. mars og er den tredje og siste runden i FNs forberedende forhandlinger om en ny naturavtale. Senere i år skal representanter for verdens land reise til Kunming i Kina, for å vedta den endelige naturavtalen.

Utkastet til naturavtale, som det nå skal forhandles om, er laget av sekretariatet til FN-konvensjonen for biologisk mangfold, basert på forhandlingene så langt. Det omfatter blant annet forslag om at landene skal forplikte seg til å beskytte minst 30 prosent av planeten og redusere forurensning fra plast og gjødsel med 50 prosent innen 2030.

– Hvorfor er ikke dette godt nok?

– Vi ser at det er et stort gap mellom allerede eksisterende naturforpliktelser og utkastet til global naturavtale som foreligger nå, svarer Andaur.

– Mange av naturforpliktelsene vi allerede har gjennom ulike koalisjoner og sammenslutninger, er både sterkere, tydeligere og mer ambisiøse enn den avtaleteksten man har klart å bli enige om så langt.

[ Naturavtale kan snu opp ned på næringslivet ]

Mer ambisiøse land

Forholdet er nemlig det, at parallelt med at naturavtalen er blitt diskutert på flere forberedende møter de seneste tre årene, så har det vokst fram flere koalisjoner med land som arbeider for en så ambisiøs og forpliktende avtale som mulig.

Norge har sluttet seg til tre av disse koalisjonene:

• «High Ambition Coalition for Nature and People», som omfatter 70 land.
• «Global Ocean Alliance», som omfatter 72 land.
• «Leaders’ Pledge for Nature», som støttes av presidenten for EU-kommisjonen og 93 statsoverhoder.

Blant landene som i tillegg til Norge er med i en eller flere av disse koalisjonene, finner vi Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Japan, Australia, India og Canada.

– Det aller første utkastet til avtale som verdens land jobbet med, hadde ingen konkrete mål for bevaring av natur. Det var først etter etableringen av koalisjonene at man fikk forslaget om 30 prosent bevaring inn i det nåværende utkastet til avtale, sier Andaur om betydningen av koalisjonene.

[ Vil bare gi støtte til grønne jobber ]

– Det trengs mer natur

– Hva er det WWF mener fortsatt mangler i det nyeste utkastet til naturavtale?

– Det nåværende forslaget fokuserer altfor lite på å reversere naturtap. Slik det står nå handler det kun om å stoppe tapet av natur, men ikke snu denne trenden. Det trengs mer natur, ikke et mål om status quo for en stadig mer utarmet jordklode, svarer Andaur.

Hun vil også ha et mål om helt å stoppe utryddelsen av arter som følge av menneskelig aktivitet, og at det legges til rette for at bestandene av verdens arter kan ta seg opp igjen.

– De overordnede målene for 2030 må være tydelige og målbare. Det trengs noe man kan strekke seg etter, tilsvarende 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, slik at vi i 2030 har mer natur enn i 2020, understreker Andaur.

Mer natur vil kunne tilsi både mindre produksjon og forbruk, og der finner WWF støtte for sitt syn.

– Enkelte land krever allerede at avtrykket fra forbruk og produksjon må være innenfor planetens tålegrenser. Finske myndigheter har foreslått at de nordiske landene bør gå i spissen for å løfte dette temaet og bidra til langt sterkere forpliktelser på området. Også Norge må bidra til det, anmoder Andaur.

[ Krever krafttak mot plast ]

For både dyr og folk

En annen mangel i foreliggende utkast til naturavtale, slik WWF vurderer det, gjelder forpliktelser om finansielle endringer.

– Per i dag bruker verdens land betydelig mer midler på miljøskadelige subsidier enn på naturbistand. Det vil kunne få store positive ringvirkninger for folk og natur om dette endres. Også i Norge er det et problem med miljøskadelige subsidier, inkludert i olje- og gass-sektoren og i skognæringen, sier Andaur.

– Når koalisjonene av land er så ambisiøse, er det da noen grunn for dere til å frykte at det eksisterende utkastet til naturavtale blir vedtatt?

– Internasjonale forhandlinger er krevende, og det er mange interesser som skal ivaretas. Det er alltid en fare for at verdens land ikke blir enige, og at den globale naturavtalen ikke kan vedtas uten kompromisser som kan risikere å svekke hele rammeverket, svarer Andaur.

Det er heller ikke lite som står på spill, før de avgjørende forhandlingene i Sveits og Kina, understreker hun.

– Vi er midt i en akutt naturkrise. 68 prosent av bestandene av ville dyr er borte på bare 50 år, og pilene peker fortsatt nedover.

Mer natur er det ikke bare dyrene som vil nyte godt av, påpeker Andaur.

­– Det vil også bedre leveforholdene for de mer enn tre milliarder mennesker som allerede påvirkes negativt av naturtap.

[ Nå blir plastproblemet også en sak for plastprodusentene ]

Håper på Norden

Andaur håper nå at den norske regjeringen, sammen med de andre nordiske landene, vil gjøre sitt for å styrke det eksisterende utkastet til naturavtale.

– Selv om mange land stiller seg bak koalisjonene Norge er med i, er det også mange land som ikke er med. Derfor er det avgjørende at alle gode krefter jobber på spreng med å få avtaleutkastet til å bli – som et minimum – langt mer på linje med det de tre koalisjonene krever. Norge anses som en ganske progressiv part i forhandlingene, og har en viktig rolle i å overbevise andre land om viktigheten av å styrke ulike mål.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen