Slik skal plastforsøplingen stanses

– Under FNs femte miljøforsamling i Nairobi i Kenya ble det enighet om et forhandlingsmandat for en rettslig bindende plastavtale, med ambisjoner om å ferdigstille avtalen i løpet av 2024. Får dette noen umiddelbare konsekvenser for plastforurensningen?

– Om du har planer om å lage eller selge plastprodukter i framtida er dette allerede nå en enighet du må ta høyde for, svarer Eide.

– Nairobi gir et tydelig signal til land og selskaper om at det vil komme regler og standarder som vil begrense risikoen for plastforurensning og legge til rette for mer gjenvinning, og at dette etter hvert vil bli innarbeidet i nasjonale lovverk. Dette skal omfatte hele verdikjeden.

– Erfaring tilsier at produsenter, forbrukere og avfallshåndtering allerede nå kan begynne å forholde seg til at det kommer endringer i hvordan plast skal produseres og håndteres, fortsetter Eide.

Forsinker ikke tiltak

– Over 170 land var representert under FNs miljøforsamling i Nairobi. Var det noen av dem som ikke sluttet seg til enigheten om forhandlingsmandatet for en global plastavtale?

– Nei, dette ble enstemmig vedtatt, svarer Eide.

– Er det noe som tilsier at denne avtalen ikke blir ferdigstilt i løpet av 2024?

– Det tror jeg egentlig ikke, fordi verdenssamfunnet nå er enig om at det er nettopp en slik avtale verden har behov for og trenger. Dette i seg selv skaper momentum. Vi har nå et svært godt mandat og tydelige rammer for de kommende forhandlingene.

– Allerede dagen etter at vedtaket ble gjort, tok min rwandiske kollega og jeg initiativ til samle en gruppe ambisiøse land fra alle verdenshjørner som kan være pådrivere for prosessen videre i en såkalt «høyambisjonsgruppe».

– Kan enigheten i Nairobi føre til at allerede planlagte tiltak mot plastforsøpling i Norge, EU eller andre steder i verden, blir satt på vent til etter at en global plastavtale har kommet på plass?

– Overhodet ikke. Arbeidet i EU og Norge fortsetter som før. At verdens land er enige om at vi må gjøre noe med det enorme forurensningsproblemet fra plast, betyr ikke at noe må gå saktere. EU også en av pådriverne for denne globale avalen. Tvert imot, man må finne løsninger som passer de enkelte landene best.

– Vil den norske regjeringen iverksette nye tiltak mot plastforurensing før en global plastavtale trer i kraft?

– Ja. Også vi i Norge må kritisk vurdere vårt betydelige forbruk av plast, og jobbe mer med hvordan vi kan gå over til å bruke plast som en ressurs som skal tilbake i en sirkulær økonomi, samt fase ut bruken av ikke-sirkulerbar plast. Tiltak vi ser på her hjemme er produsentansvar for flere plastprodukter, som fra for eksempel fiskeri og oppdrettsutstyr. Vi jobber også med nye krav om utsortering av plast.

[ Millioner av søppelplukkere er avhengige av plastavfall ]

Første gang siden 2015

– I en nyhetsmelding på Klima- og miljødepartementets sider sier du at «dette er en avtale som forplikter til samarbeid på tvers av landegrenser med utviklingsland som pådrivere.» Hva innebærer det?

– Det at en rekke utviklingsland har vært blant pådriverne og anerkjenner problemet med plastforurensning er grunnleggende positivt. Her snakker vi ikke om en idé som har oppstått i det globale nord og som så påtvinges resten av verden, men tvert imot. Det var Peru og Rwanda som kom med det mest progressive forslaget til avtale, og det var til slutt deres forslag som ble lagt til grunn. Alle land har forbedringspunkter på plastforurensning, men samtidig er det sant at problemet er størst i folkerike land med raskt framvoksende økonomier. At noen progressive utviklingsland har sittet i førersetet, betyr på ingen måte at Norge og andre vestlige land skal senke sine ambisjoner.

– Du har også uttalt at «resultatet fra Nairobi er det mest betydningsfulle som har skjedd for miljøet siden Parisavtalen ble vedtatt i 2015». Hvorfor det?

– Det er ikke opprinnelig mine ord, men FNs generalsekretær sine. Men jeg er jo enig med ham, da. Dette er første gang siden 2015 at verden har forpliktet seg til å utvikle en rettslig bindende avtale for å løse en av vår tids raskest voksende miljøproblem. Det er historisk, og det er gode nyheter, når vi trenger gode nyheter som mest.

[ Så mye plast kaster du i løpet av ett år ]

100 millioner færre poser

Av den nevnte nyhetsmeldingen på Klima- og miljødepartementets nettsider går det også fram at mange land allerede har iverksatt tiltak mot plastforurensning.

– Mange av tiltakene innebærer å forby engangsartikler av plast og plastposer, forteller Eide.

– I Kenya for eksempel har man forbudt plastposer fullstendig, og du får bot hvis du blir sett med en. Faktisk har et 20-talls afrikanske land slike regler, så de har på mange måter gått i front der. I Norge har vi pantesystemer, retursystemer og forbud mot enkelte engangsartikler i plast. Utfordringene er ulike i ulike land, fortsetter han.

Plastposeforbudet i Kenya trådte i kraft i 2017 og omfatter både bruk, produksjon og import av plastposer.

Før 2017 ble det årlig brukt 100 millioner plastposer i kenyanske supermarkeder, ifølge nettsidene til «Clean Seas Campaign».

Dette er en kampanje i regi av FNs miljøprogram (UNEP) for å få redusert den marine plastforsøplingen. Siden 2017 har 63 land sluttet seg kampanjen.

På nettsidene til «Clean Seas Campaign» kan vi også lese at Bangladesh ble det første landet i verden som forbød tynne plastposer. Det skjedde i 2002, etter at det var blitt påvist at slike plastposer hadde forverret en flom med dødelige konsekvenser i 1998, fordi plastposer hadde blokkert avløp.

[ Fienden vi må bli venn med ]

Poseforbud i 77 land

Totalt er det nå 77 land som har innført enten delvis eller fullt forbud mot plastposer, får Dagsavisen opplyst fra FN-sambandet, som viser til en FN-rapport fra sommeren 2021.

Rwanda var det første afrikanske landet som iverksatte et plastposeforbud. Det skjedde i 2008. Senere har blant annet også Tanzania, Mali, Marokko, Kamerun, Uganda, Etiopia, Mauretania, Malawi, Guinea-Bissau og Somalia, i tillegg til Kenya, gjort det samme, ifølge NTB og Aftenposten.

Her til lands har vi så langt nøyd oss med å ilegge en «kontingent» per plastpose, som medlemmene av Handelens Miljøfond må betale. Den ble økt fra 50 øre til 1 krone per pose fra nyttår, noe som førte til at plastposene som vi kan kjøpe i butikkene, også ble dyrere.

Et annet tiltak mot plastforsøpling som allerede er gjeldende i mange land, er EUs forbud mot engangsartikler i plast, som også for Norges del trådte i kraft 3. juli i fjor. Forbudet omfatter bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner, ballongpinner, bomullspinner, takeaway matbeholdere og drikkebegre laget av isopor.

Fra flere hold er det blitt tatt til orde for at Norge også bør forby andre engangsprodukter i plast, noe EUs plastdirektiv åpner for, ettersom forbudene som omfattes av det, er å betrakte som et minimum av hva landene må gjøre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen