– Det er trist hvis dette lønnsoppgjøret skal bidra til å sette privat og offentlig sektor opp mot hverandre, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Torsdag talte hun på et pressetreff i regi av NHO, hvor flere på arbeidsgiversiden manet til samhold og vern om den såkalte frontfagsmodellen.
– Jeg ser at noen mener at i år er det offentlig sektors tur. Til det er det å si at det stort sett har vært offentlig sektors tur hvert eneste år, sa Bratten.
Hun trakk fram lønnsstatistikk fra perioden 2014–2021.
– Tallene viser at offentlig sektor har hatt en bedre lønnsutvikling enn frontfaget. Så hvor man har det fra at offentlig sektor har sakket akterut, det vet ikke jeg, sa Bratten.
[ «Den indre solidariteten i fagbevegelsen settes på spill. Alle taper på en alles kamp mot alle» ]
Unio: – Store utfordringer
Unio-leder Ragnhild Lied, som representerer en rekke ansatte i offentlig sektor, er ikke overbevist.
– Det et på tide at arbeidsgiversiden tar innover seg at vi har store utfordringer med å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor. Vi har stor sykepleiermangel, spesielt i kommunene, og nesten hvert femte årsverk i skolen utføres av personer uten godkjent lærerutdanning, sier Lied til NTB.
Forskningskoordinator Kristine Nergaard i Fafo, som også talte på torsdagens møte, tror misnøye fra offentlig sektor kommer til å prege forhandlingene i år.
– Man ønsker høyere rammer i offentlig sektor og argumenterer for det. Det er nok veldig kontroversielt, ikke bare blant arbeidsgiverne, men også for fagforbundene i privat sektor som vil være minst like skeptiske som det enkelte på arbeidsgiversiden er, sier Nergaard.
[ «Det er ingen tvil om at Unio har startet «krigen» om den norske lønnsmodellen» ]
– Vil løsrive seg
Direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom i NHO sa i sitt innlegg at hun opplever at situasjonen er annerledes i år enn tidligere år.
– Vi registrerer at enkelte grupper tar til orde for å løsrive seg fra frontfagsmodellen. At det egentlig argumenteres for høyere lønnsvekst for enkelte grupper. Frontfagsmodellen får kritikk først og fremst fra organisasjoner med mange medlemmer i offentlig sektor, sa Melsom.
Den såkalte frontfagsmodellen er sentral i de norske lønnsoppgjørene. Den går ut på at man først forhandler om lønnen til de ansatte i den konkurranseutsatte industrien, og at de andre sektorene senere bruker dette nivået som norm.
[ Derfor har arbeidsgiverne mindre å gå på før årets lønnsoppgjør ]
– Skal være en norm, ikke et tak
Unio-leder Ragnhild Lied viser til at lønnsveksten i fjor ble høyere i privat sektor enn i offentlig sektor.
– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene sier hun.
Lied mener at det kun er offentlig sektor som har holdt seg til den økonomiske rammen som ble bestemt av «frontfagskameratene» LO og NHO i 2021.
– Det er fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak, sier Lied.
[ LO krever økt kjøpekraft for alle i årets lønnsoppgjør ]
– Som et langvarig ekteskap
Direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, trakk også fram tall som viste at ansatte i kommunesektoren har hatt en lønnsvekst på linje med industrien i perioden fra 2016–2021.
– Det blir veldig ofte fokus på hva skjedde i fjor, eller hva skjedde i år. Men vi er nødt til å håndtere dette over tid, sa han.
Han advarte mot å skape motsetninger mellom privat og offentlig sektor og sammenlignet forholdet med et langvarig ekteskap hvor man må jobbe med relasjonen over tid, og ikke ta den for gitt.
– Kommuneøkonomien er ikke en løsrevet egen økonomi, som svever for seg selv. Snarere så er man svært avhengig av den verdiskapningen som skjer i konkurranseutsatt virksomhet.
[ «Det brygger opp til et ekstra tøft og komplisert lønnsoppgjør i år» ]
---
Årets lønnsoppgjør
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det både forhandles om lønn og andre rettigheter. Her er de viktigste datoene i oppgjøret:
* 18. februar: Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram sin foreløpige rapport om prognosene for norsk økonomi. TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før oppgjøret starter.
* 22. februar: LOs representantskapsmøte. Vedtok kravene i årets lønnsoppgjør.
* 3. mars: NHOs representantskapsmøte. Vedtar sine posisjoner foran årets oppgjør.
* 9. mars: Frontfagsoppgjøret starter med kravoverlevering fra Fellesforbundet til Norsk Industri.
* 16. mars: Forhandlingsfrist for frontfaget.
* 5. april: Oppstart oppgjøret i Spekter-området.
* 6. april: Forhandlingsstart KS.
* 20. april: Forhandlingsstart Oslo kommune.
* 30. april: Forhandlingsfrist stat, KS og Oslo kommune.
---
---
Dette er frontfagsmodellen
* Uformet for å beskytte konkurranseutsatt og arbeidsintensiv industri i Norge.
* Skal sikre at lønningene i Norge ikke over tid blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet, slik at konkurranseevnen svekkes.
* I oppgjørene forhandler partene i konkurranseutsatt industri først som såkalte frontfag.
* Oppgjøret i industrien skal over tid være retningsgivende for alle andre lønnsoppgjør i Norge.
* Det er Norsk Industri (NHO) som forhandler med Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) i frontfaget.
* Modellen ble lansert i 1966 av et utvalg ledet av daværende SSB-direktør Odd Aukrust.
* Utvalget lanserte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.
* Danmark og Sverige har tilsvarende modeller for lønnsdannelse hvor industrien leder an.
---