Etterlyser større innsats for flere klimajobber

– Denne låneordningen er bitte liten i forhold til de svimlende summene som fortsatt investeres i olje og gass og store motorveier, påpeker Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), understreker at ordningen med grønne vekstlån også må forvaltes på en god måte for å bli en suksess. Det er Innovasjon Norge som har fått den oppgaven, etter å ha opplevd store kutt i budsjettene, både under Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen.

– Med nye oppgaver må det følge ressurser, ellers frykter vi at regjeringens satsing blir langt mindre kraftfull enn det vi trenger for å kutte utslipp av klimagasser, sier Barsok.

Jobber for utslippskutt

Både Naturvernforbundet og NTL er blant organisasjonene som står bak konferansen «Broen til framtiden». Den ble arrangert første gang i 2014 og avholdes på nytt i slutten av april. LO i Oslo, Fagforbundet, Besteforeldrenes klimaaksjon, Framtiden i våre hender og Greenpeace er noen av de andre organisasjonene som står bak konferansen. De har alle argumentert for behovet for 100.000 nye klimajobber – jobber som kutter klimagassutslipp.

Den nye ordningen med grønne vekstlån, skal bidra til nettopp dette.

Grønne vekstlån er spesielt innrettet mot å realisere Norges forpliktelse om 55 prosent reduksjon i klimagassutslippene innen 2030, får Dagsavisen opplyst fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Målgruppen er bedrifter og grønne prosjekter med høy teknologisk og/eller markedsmessig risiko, som ikke oppnår tilstrekkelig finansiering i det ordinære kapitalmarkedet.

Felles for alle lånetilsagn er at de skal gå til prosjekter som best mulig kan dokumentere effekten opp mot målsettingen om klimagassreduksjon, opplyser departementet også.

[ Han vil endre streikevåpenet ]

Stort behov for lån

– Vi er glade for å ha fått dette viktige oppdraget som forsterker vår rolle som grønn industribank for norske bedrifter, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

– Det er stort behov for gunstige lån til prosjekter innen hydrogen, batterier, havvind, skog- og treindustrien og andre grønne verdikjeder. Ordningen gjør det mulig for bedriftene å gjøre større investeringer enn de ellers ville ha gjort, fortsetter Haugli.

Da Støre-regjeringen la fram sitt første statsbudsjett, konstaterte Innovasjon Norge at «rammene for innovasjonslåneordningen foreslås økt med 600 millioner kroner til grønne vekstlån.»

Men det er likevel ikke gitt at næringslivet får låne så mye via denne ordningen.

«600 millioner refererer til hvor mye Innovasjon Norge formelt som øvre begrensning har anledning til å låne ut innenfor denne ordningen. Halvparten av denne utlånsbegrensningen (300 mill. kroner) avhenger av at det blir nye avtaler med Det europeiske investeringsfondet (EIF)», opplyser Innovasjon Norge.

[ Marsjerer for framtidsjobbene ]

Ambisjon om avtale

Det er ingen garantier for at slike avtaler kommer i stand, påpeker Innovasjon Norge videre, men ambisjonen er likevel å få til dette i løpet av inneværende år.

«Dette betyr at Innovasjon Norge har et maksimalt utlånsvolum innenfor denne spesifikke ordningen på 300 millioner kroner dersom avtalen med EIF ikke kommer i stand som planlagt», konstaterer Innovasjon Norge også.

EIF er eid av Den europeiske investeringsbanken (som er eid av medlemslandene i EU) og EU, representert ved EU-kommisjonen, samt et vidt spekter av private og offentlige banker og finansieringsinstitusjoner.

Fra 2017 har Innovasjon Norge hatt et gradvis økende samarbeid med EIF. Dette samarbeidet innebærer at Norge og EIF i fellesskap bidrar med risikoavlastning slik at bankene kan øke sitt utlån til innovative og raskt voksende små og mellomstore bedrifter.

Så langt har 670 selskaper fått ett eller flere lån hvor EIF har stilt garanti sammen med Innovasjon Norge. Ved utgangen av 2021 var samlet lånekapital på om lag 3,1 milliarder kroner, opplyser Innovasjon Norge.

[ Jobber i vente ]

– Trenger flere tiltak

Når konferansen «Broen til framtiden» på nytt avholdes om ikke lenge, er «grønn industri» ett av hovedtemaene. Et annet er «folkets krav til en ny regjering og et nytt storting om en rettferdig omstilling, klimajobber og grønne arbeidsplasser».

– Ordninger som grønne vekstlån kan bidra til målet om minst 100.000 nye klimajobber, men klimajobber skal helst erstatte aktiviteter som skaper utslipp, sier Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

– Da trenger vi mange flere tiltak som tilbyr en overgang for arbeidere til mer bærekraftige næringer i en rettferdig omstilling av samfunnet, ikke bare en ny sektor på siden av de eksisterende.

– Støtte til risikable, nye teknologier er nødvendig, men vi trenger også større satsinger på ting vi vet funker. Storstilt energieffektivisering er for eksempel et kinderegg med store ringvirkninger for arbeidsplasser, samfunnet, klima og natur. Den mest tiltrengte innovasjonen i Norge er ikke ny teknologi, men ny politikk som leverer en rettferdig, grønn omstilling.

– Dette høres ut som et skritt i riktig retning, sier Kjersti Barsok i NTL om grønne vekstlån.

– For oss i NTL er det viktig at staten bidrar til å finansiere grønne omstillingsprosjekter og teknologiutvikling som ikke ennå er fullt ut lønnsomme for bedriftene. Men vi vil understreke at de som forvalter det statlige virkemiddelapparatet må ha nok ressurser, og vi er spesielt bekymret for situasjonen i nettopp Innovasjon Norge. Der har budsjettsituasjonen vært krevende i flere år, og de står nå overfor en stor nedbemanning hvor mange av de ansatte står i fare for å miste jobben.

Ordningen med grønne vekstlån skal være klar til å tas i bruk i løpet av mars, opplyser Innovasjon Norge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen