– Det siste du trenger når du sitter isolert, er at noen tar pengene fra deg

– Jeg har gjort absolutt alt jeg har fått beskjed om fra det offentlige.

Næss kommer ut av sokkeleiligheten i Oslo. I snart to år har han levd i nærmest total isolasjon. Han er nyretransplantert og har også en rekke andre helseplager, men han har likevel klart å stå i full jobb i Posten siden 1997. Da pandemien brøt ut, fikk han klar beskjed fra legene om å holde seg hjemme.

– Jeg er transplantert to ganger og går på immundempende medikamenter. Det var grunnen til at jeg ble sykmeldt i mars 2020.

41-åringen har nå tatt fire doser av koronavaksinen. Testresultatene etter de tre første dosene har vært nedslående. Kroppen har så langt ikke dannet antistoffer. Nå venter han på svar på prøven etter den fjerde dosen. Hvis heller ikke den virker, kommer han muligens til å ta en femte dose.

– Rikshospitalet vurderer å sette sprøyter som inneholder rene antistoffer, men jeg vet ennå ikke om det er aktuelt i mitt tilfelle – så livet mitt står fortsatt på vent, sier Næss.

– Urettferdig

Både Nav, arbeidsgiveren og legene han har vært i kontakt med, har vært enige om at han ikke kan returnere til jobben ennå. I mars i fjor hadde Næss gått ett år på sykepenger. Siden man bare kan gå på sykepenger i ett år, havnet han da på ytelsen arbeidsavklaringspenger (AAP). De som mottar AAP, får utbetalt 66 prosent av arbeidsinntekten. Næss har derfor gått kraftig ned i lønn.

– Jeg har ikke lyst til å fremstå som en sutrekopp, men jeg mener det blir feil at jeg skal tape såpass mye i inntekt. Hadde jeg tjent én million i året, så skulle jeg ikke sagt noe, men jeg jobber i et lavlønnsyrke, sier han og legger til:

– Det er jo uforskyldt at jeg har havnet i denne situasjonen. Det siste du trenger når du sitter isolert og ikke kan jobbe, er at noen tar pengene fra deg. For meg er det snakk om mye penger. Og det er jo ikke slik at utgiftene blir mindre når man er sykmeldt.

Han tror ikke noen har hatt et ønske om å straffe ham økonomisk, men at de som bestemmer ikke har vært oppmerksomme på at det finnes folk som ham, som ikke kan jobbe og at konsekvensen av det er tap av inntekt. Næss mener myndighetene burde forlenget sykepengeperioden til folk som er i hans situasjon.

– Jeg skal tilbake i jobb, men akkurat nå får jeg ikke gjort noe med situasjonen. Når regjeringen har bevilget milliarder av kroner til næringslivet, synes jeg det blir litt urettferdig at jeg skal straffes økonomisk når jeg har gjort alt myndighetene har bedt meg om, sier Næss.

[ – Hadde jeg visst hva slags ettervirkninger viruset kan gi, hadde jeg vært ekstremt mye mer forsiktig (+) ]

Må legge ut selv

Etter at pandemien brøt ut, har Næss forsøkt å finne ut hvordan han kan vende tilbake til jobben på en trygg måte. Han jobber på Østlandsterminalen til Posten i Lørenskog, der det er rundt 1.500 ansatte. Næss kjører truck, som betyr at han kan holde avstand til de andre, men for å komme seg til jobben, må han ta buss, T-bane og tog. Han har derfor undersøkt om det er mulig for ham å få støtte til drosje. Nav svarte at han oppfyller kriteriene, men de hadde ingen løsning på plass for hvordan det kunne løses rent praktisk. Det eneste de kunne tilby var at han selv la ut, og så skulle han få tilbakebetalt pengene.

– Jeg sa at jeg ikke har mulighet til å gjøre det med min inntekt. Drosje til og fra jobb for meg vil koste rundt 1.000 kroner daglig. Jeg synes det er litt rart at det ikke går an å finne en annen teknisk løsning med alt som finnes av apper i dag. Akkurat nå er det uansett ikke aktuelt, men det kan bli det om vaksinene virker eller om jeg får antistoffer på annet vis.

Nav skriver i en e-post til Dagsavisen at personer i risikogruppen kan benytte seg av ordningen med reisetilskudd for å få dekket utgifter til reise til og fra jobb. På nettsiden står det at enten arbeidsgiveren eller personen som søker om et slikt tilskudd, må legge ut for utgiftene.

For Næss har helsa blitt dårligere av å gå hjemme. Han sliter med store smerter i det daglige. Det å være i arbeid har alltid vært viktig for ham. Smertene er mindre plagsomme når han har noe å gjøre.

– En konsekvens av å sitte hjemme, er at jeg får mer smerter. Jeg har en diagnose som kalles nevropatisk smerte, som skyldes en skade i sentralnervesystemet. Det eneste jeg kan få mot disse smertene, er smertestillende medikamenter. For meg hjelper symptombehandling, som massasje, infrarød sauna og opphold i varmtvannsbasseng. Det har det blitt mindre av under pandemien.

– Får ikke vært til nytte

På grunn av sine diagnoser, får han være på et rehabiliteringssenter fire uker i året. Dette har vært spesielt viktig for ham under pandemien, siden han har måttet isolere seg fullstendig. Næss forteller at oppholdene på Steffensrud rehabiliteringssenter, som ligger på Toten, har vært et lyspunkt i en svært tung hverdag.

– Der treffer jeg andre, det er sosialt. Jeg har tilgang på varmtvannsbasseng, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere og leger, og jeg kjenner meg trygg der siden de tar smittevern på det største alvor.

Siden staten bare dekker fire uker i året, har han under pandemien valgt å bruke egne penger slik at han kan være der et par uker ekstra i året.

– I denne helt spesielle situasjonen, synes jeg myndighetene kunne bevilget noen flere uker til folk som er i min situasjon. For meg ville det betydd mye, sier han.

For Næss har det også vært tungt at han ikke kan være til hjelp for andre under pandemien. Han er vanligvis aktiv i Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte og er autorisert som likeperson, som går ut på å besøke og snakke med de mest kritisk syke pasientene som har behov for dialyse og venter på organtransplantasjon.

– På grunn av koronaviruset har det ikke latt seg gjøre å gå på besøk under pandemien. Jeg får derfor heller ikke vært til nytte for andre, sier Næss.

[ – Regelendringene var brutale og ga store konsekvenser for AAP-mottakere ]

Krever to tiltak

Jon Anker Lisberg Sarpebakken, kommunikasjonsansvarlig og redaktør i Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte, forteller at de vet det er flere enn Næss som er berørt av denne problemstillingen.

– Støtteordningene har ikke vært målrettet mot denne typen situasjoner. Vi mener myndighetene må innføre en midlertidig forlenging av sykelønnsordningen under pandemien. Hvis den enkelte må søke om dette, vil man fange opp dem som trenger en forlengelse, sier han og legger til:

– Vi mener det også er rimelig at myndighetene vurderer en refusjonsordning for dem som har havnet i AAP-ordningen som følge av å være risikoutsatt og dermed har mistet en stor andel av sin inntekt. Disse to tiltakene vil ikke koste mye i det store bildet, men bety mye for dem det gjelder.

Sarpebakken forteller at mange av medlemmene har isolert seg i lang tid.

– Det er en vanskelig situasjon, blant annet fordi mange av dem som i størst grad trenger beskyttelse fra vaksine, ikke får ønsket effekt. Noen velger å gå på jobb, fordi man ikke vil ta den økonomiske risikoen ved potensielt å havne på AAP. Vi mener det er urimelig at de mest sårbare, som er mest utsatt når det gjelder smitte, skal bære en økonomisk byrde i tillegg.

Departementets svar

Dagsavisen har spurt Arbeids- og sosialdepartementet om de er kjent med den konkrete problemstillingen som Næss tar opp og om den politiske ledelsen vil foreta seg noe.

– Lengden på sykepengeperioden er ikke delt inn ut fra ulike sykdomsdiagnoser, grad av arbeidsuførhet eller forventet behandlingstid. Vi er kjent med at det har vært reist en debatt av enkelte knyttet til ønsket om å få forlenget sykepengeperioden som følge av pandemien. Det vil dessverre også kunne være slik i andre sammenhenger at mennesker blir forhindret fra å gå på jobb på grunn av sin helsesituasjon i mer enn ett år. Dette er ikke noe det i dag heller kompenseres fullt ut for, skriver statssekretær Truls Wickholm (Ap) i en e-post.

Wickholm skriver videre at han forstår at «dette er en tung og belastende situasjon å stå i» for personene det gjelder.

– Dessverre er det mange som rammes av helsemessige utfordringer som gjør det vanskelig å kunne stå i jobb. Med velferdsordninger som sykepenger og arbeidsavklaringspenger skal vi sikre at personer som er langvarig syke har rett til inntektssikring både på kort og noen lengre sikt.

Dagsavisen har bedt om mer konkrete svar fra statssekretæren på den spesifikke problemstillingen. Han har også fått spørsmål om regjeringen mener det er rimelig at personer som er i samme situasjon som Eirik Næss skal miste en så stor del av inntekten under pandemien. Departementets kommunikasjonsavdeling har meldt tilbake at de ikke har noen ytterligere kommentar.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen