– Flere har pekt på det samme som Ljunggren

– Det er veldig leit å høre historien om søsteren til Jørn Ljunggren, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Dagsavisen.

I en kronikk i Aftenposten, og i et påfølgende intervju med Dagsavisen fortalte Jørn Ljunggren om kampen for å skaffe livsnødvendig helsehjelp til sin psykisk syke søster Annika, som døde i fjor, kun 35 år gammel.

– Man står der med en person som er utrolig syk, i mange tilfeller for syk til selv å avgjøre om hun trenger hjelp eller ikke – men ingen vil lytte, sa Ljunggren til Dagsavisen.

Vurdering av samtykkekompetanse

I 2017 ble psykisk helsevernloven endret, og terskelen for bruk av tvang ble høyere. Manglende samtykkekompetanse ble nå et vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling uten eget samtykke. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse, skriver Helsedirektoratet i et rundskriv.

I det samme rundskrivet vises det til verktøy for vurdering av samtykkekompetanse hos pasienter. Direktoratet skriver at verktøyene som regel fokuserer på følgende fire områder:

• evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp.
• evnen til å anerkjenne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt knyttet til egen lidelse og mulige konsekvenser av de ulike behandlingsalternativene
• evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene
• evnen til å uttrykke et valg

I intervjuet med Dagsavisen uttrykte Ljunggren frustrasjon med den såkalte «samtykkemodellen» – at pårørende og helsepersonell ofte er helt uenige om pasienten faktisk er samtykkekompetent eller ikke.

– Personen du er så glad i trenger hjelp, og det er helt opplagt for oss nærmeste at hun er langt fra sine fulle fem. Men så er de som bestemmer av helt motsatt oppfatning.

[ Jørn Ljunggren: – Søsteren min ønsket sterkt at andre skal slippe å havne i samme situasjon ]

Kjent problemstilling

Christine Lingjærde, styreleder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP), er godt kjent med tematikken som Ljunggren tar opp – at pårørende ikke blir hørt når de mener deres nærmeste ikke selv er i stand til å vurdere om de trenger behandling eller ikke.

– Dette med samtykkekompetanse er et dilemma. På den ene siden har pasientene mer frihet til å bestemme selv, fordi terskelen for å bli lagt inn med tvang er hevet. På den andre siden ser vi at pasienter går til grunne fordi de nekter å få behandling eller blir skrevet ut for tidlig, sier Lingjærde til Dagsavisen.

Høringsrunden om den nye Tvangsbegrensningsloven ble avsluttet 8. november i år. LPP har i sitt svar lagt vekt på at en pasients samtykke må vurderes grundigere enn det gjør i dag.

– Vurderingen av en pasients samtykke bør være like grundig som når man setter en diagnose. Pasienten, pårørende og flere fra helsetjenesten bør være med på denne vurderingen, ikke kun én fagperson, sier Lingjærde.

[ Fastlege er rådvill: - Jeg klarer ikke å hjelpe «Nina» ]

Ga Kjerkol en utfordring

I intervjuet med Dagsavisen viste Ljunggren til den massive nedbyggingen av psykiatriske sengeplasser de siste tiårene. Han stilte spørsmål ved om helsepersonell ville gjort andre vurderinger av pasienters samtykkekompetanse hvis man hadde hatt flere tilgjengelige plasser, og sendte en utfordring til den nye helseministeren:

– De snakket veldig mye om vanlige folk i valgkampen. Og da lurer jeg på hvem som kan forstå begrunnelsene for at folk vurderes som samtykkekompetente når det er åpenbart for pårørende at de ikke er det? Kan det ha noe å gjøre med ressurssituasjonen og nedbygging av sengeplasser?

Og:

– Jeg vet at Kjerkol bare har vært minister i seks uker, men det er hun som står som øverste ansvarlig for systemet vi har i dag. Har hun oversikt over hva som skjer i psykiatrien? Har hun tenkt til å gjøre noe? Eller er hun fornøyd med praksisen slik den er? spurte Ljunggren.

[ Ingen spurte hvorfor «Ahmed» utagerte: – De så meg ikke som et offer ]

Kjerkol svarer

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol skriver følgende i en e-post til Dagsavisen:

– Jeg tror at Jørn Ljunggren og jeg er enige om at helsetjenesten må ha reelle muligheter for å tilpasse hjelpen til den enkelte pasientens behov og ønsker, og at hjelpen må være tilgjengelig når pasienten trenger den.

Kjerkol viser til at regjeringen har startet arbeidet med å lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler.

– Vi har sagt i Hurdalsplattformen at opptrappingen skal ha hovedvekt på kommunene, men også bidra til økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og hindre nedbygging av sengeplasser.

Skal evaluere lovendringene

Statsråden påpeker at lovendringene fra 2017, som innførte vilkår om manglende samtykkekompetanse i psykisk helsevern, skal evalueres.

– Høringen som ble avsluttet 8. november, har gitt oss nyttige innspill til hvordan evalueringen bør innrettes. Flere høringsinstanser har pekt på det samme som Ljunggren, nemlig at pårørende involveres for lite i vurderingen av pasientens samtykkekompetanse.

– Vi har også fått tilbakemeldinger om at vilkåret vurderes ulikt. Vi vil ta oss tid til en grundig evaluering og avvente resultatene fra evalueringen før vi tar stilling til Tvangslovutvalgets forslag om at vilkåret om manglende samtykkekompetanse skal gjelde for alle deler av helse- og omsorgstjenesten, sier Kjerkol.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen