Nyheter

Fastlege er rådvill: - Jeg klarer ikke å hjelpe «Nina»

«Nina» jobber i skolen, har gode venner og er aktiv i lokalsamfunnet. Men hun ble også alkoholavhengig i løpet av pandemien. Fastlegen har gjort det han kan, men «Nina» er enten for syk eller for frisk til å få riktig hjelp.

Fastlege Stig Gøthesen ved Åssiden legesenter føler seg rådløs fordi han ikke klarer å hjelpe sin pasient.

– Hvis det er en ting jeg har lært av denne opplevelsen, så er det at man aldri skal spørre norsk helsevesen om hjelp, forteller «Nina». Nina er ikke hennes egentlige navn, men det vi kaller henne i denne saken, av hensyn til barna.

Hun er en voksen kvinne med jobb i skoleverket i drammensregionen. Hun har et godt sosialt liv, er aleneforsørger og har mye ansvar på jobb og i organisasjonslivet. Hun elsker å danse, tar ofte turer til teatret og liker å få med seg det meste det som yrer i kulturlivet.

Men så kom koronapandemien, og alt ble stengt. Det begynte så smått med et ekstra glass hvitvin i helgene. Det ønsket hun å unne seg når mye av det sosiale livet ble borte. Men glassene med vin ble stadig flere.

– Da jeg begynte å drikke nesten tre liter alkohol i helgene, skjønte jeg at jeg hadde et problem.

På det verste drakk hun seks liter alkohol i uka.

Nina bestemte seg derfor for å ta kontakt med fastlegen, for å få hjelpen hun trengte, før det gikk ordentlig galt.

Ressurssterke Nina slet med psykiske utfordringer og alkoholmisbruk, når spurte om hjelp var det ingen i helsevesenet som kunne hjelpe henne.

Henvisningen ble avslått

Etter flere utredningssamtaler, henviste fastlege Stig Gøthesen ved Åssiden legesenter Nina til Drammen distriktspsykiatriske senter (DPS), som tilbyr utredning og behandling av psykiske lidelser til voksne.

Fastlegen mistenkte at Nina hadde en bipolar lidelse, som bidro til alkoholmisbruket, og mente DPS kunne hjelpe henne videre.

Men DPS avslo henvisningen fra legen. Spesialisthelsetjeneste er underlagt krav om å følge en prioriteringsveileder gitt ut av Helsedirektoratet. Den bestemmer hvem som skal få tilbud, og når helsehjelpen skal gis.

Dagsavisen Fremtiden har sett avslaget. Der begrunnes avslaget i at det ikke fremkommer indikasjon på moderat til alvorlig psykisk lidelser som tilsier utredning i spesialhelsetjenesten. Hun ble derfor henvist til en ruskonsulent i Drammen kommune.

Ruskonsulenten er ofte ansatt på et lokalt Nav kontor, og skal ha kunnskap om rusavhengighet, og ulike behandlingstilbud som finnes for rusavhengige. De hjelper blant annet klienter til å søke riktig behandlingssted.

– Hvordan skal de kunne utrede om jeg har bipolar lidelse, og om det er grunnen til at jeg bruker alkohol som selvmedisinering? spør «Nina».

Alt ble feil. Jeg hadde et problem, men jeg var ikke så syk. Men på grunn av mangel på tilbud takket jeg ja.

—  «Nina»

Fastlegen ble sjokkert over avslaget fra DPS.

– Prioriteringslista som forteller oss hvem som kan få hjelp eller ikke i den psykiske spesialisthelsetjenesten blir for snevert, mener han.

Ifølge Nina var det ikke mye hjelp i ruskonsulenten.

– De få gangene vi hadde kontakt fikk jeg ingenting ut av samtalene. Jeg kunne like godt ha snakket med en venninne, sier hun.

Traumatisk opplevelse

Da avhengigheten stadig ble verre, tok Nina igjen kontakt med fastlegen. Han ringte Borgestadklinikken, en behandlingsinstitusjon for rusavhengige i Skien, som er drevet av Blå Kors.

Borgestadklinikken har to behandlingsnivå. Det er poliklinikk der en møter til avtalt time ca. en gang per uke. Eller døgninnleggelse over en viss tid.

– Der ble jeg rådet til å ta kontakt med avdeling for rus og avhengighet (ARA) i Drammen. Jeg hadde jo hatt positive opplevelser med Borgestadklinikken før, og mente at det var nok beste plass for henne, men de mente at siden det fantes tilbud i Drammen trenger hun ikke å komme helt til Skien, forteller fastlegen.

Allerede neste dag var «Nina» på vei til innleggelse på avrusningsklinikken ARA i Drammen.

– Yes, tenkte jeg, nå skal jeg endelig få hjelp. Jeg pakket laptopen, siden jeg ikke ville gå glipp av skoleoppgavene jeg hadde, sier hun.

Men ting gikk ikke som Nina eller fastlegen hadde forventet.

Opplevelsen på klinikken beskriver hun som overgrep.

Rommet var skitten og lå rett ved et innendørs røykerom. På soverommet var det dør, men den manglet lås. Nina forteller at hun måtte avgi urinprøve med en ansatt til stede, og fikk tilbud om medisinering for å hjelpe med avrusingen. På natta våknet hun opp av at ansatte sto og så på henne.

– Alt ble feil, og jeg skjønte fort at dette ikke var noe for meg. Jeg hadde et problem, men jeg var ikke så syk. Men på grunn av mangel på tilbud takket jeg ja, sier hun.

Hører ikke hjemme noe sted

Hun drar hjem fra klinikken, og avslutter behandlingen på egen hånd. Kort tid etter blir hun kontaktet av ARA, som opplyser henne at barnevernet er koblet inn, som følge av at hun skrev seg ut av avrusningsklinikken. Hun fikk også muntlig kjøreforbud i seks måneder og måtte levere blodprøver like lenge. Blodprøvene viste at hun lå på moderat alkoholbruk.

– Det oppleves nesten som at man blir umyndiggjort. De lagde mer problemer for meg enn de hjalp meg, sier «Nina».

– Jeg kjenner jo «Nina» godt og vet at hun er en strålende mamma. Det at hun måtte gå gjennom dette synes jeg er veldig synd, sier fastlegen.

– Har du dårlig samvittighet for at du henviste henne til ARA?

– Den tanken har jeg tenkt lenge. Vi fastleger er jo gode generalister, men ikke spesialister. Derfor er vi nødt til å henvise noen av pasientene videre. I jungelen av alle spesialister er det veldig vanskelig å vite hvem som er spesialister på hva. Jeg som fastlege kan ikke sette alle slags diagnoser. Det blir ofte jobben til en spesialist, men når de mener at pasienten ikke er syk nok uten å ha møtt henne for en samtale engang, får jeg gjort veldig lite, sier han.

«Nina» sendte inn klage til Vestre Viken helseforetak om opplevelsen hun hadde med ARA. I svaret opplyser de at ARA Drammen er en ren avrusningsklinikk, og at de ikke har et psykiatrisk behandlingstilbud. De erkjenner at dette derfor ikke er en egnet plass for «Nina».

Etter runddansen med de forskjellige rus- og psykiatritilbudene står legen i villrede.

– Hvor skal jeg sende henne? Ifølge DPS er hun ikke er syk nok, ruskonsulenten har ikke kompetanse nok, Borgestadklinikken anbefaler rusklinikken i Drammen og mener i etterkant at ikke det heller er et egnet plass for Nina? Jeg får dessverre ikke hjulpet henne, sier han oppgitt.

Måtte hjelpe seg selv

I dag har Nina gitt opp å bli frisk gjennom systemet som skal være til for å hjelpe henne. I stedet bruker hun kognitiv terapi, yoga og møter Anonyme Alkoholikere (AA), som hun betaler og har skaffet selv.

Hjelp fra helsevesenet skal hun i alle fall aldri søke igjen.

– Gjør du det så blir du umyndiggjort, og de skjærer alle over en kam, sier hun oppgitt.

Generalsekretær i Av-og-til Katrine Gaustad Pettersen

Flere som faller mellom to stoler

Katrine Gaustad Pettersen, fungerende generalsekretær i Av-og-til sier at «Nina» ikke er alene i opplevelsen med helsevesenet. Mange som sliter med rus- eller psykiske helseutfordringer får ikke god nok hjelp.

– Mange havner mellom to stoler: De er for friske til å bli sendt videre i spesialisthelsetjenesten, men for syke til å bli overlatt til seg selv, sier hun.

Hun mener også at dette er en svært krevende situasjon å være i.

– For de fleste sitter det langt inne å fortelle om alkoholutfordringer. Alkohol er ansett å være en privatsak og det er dyp skam knyttet til å ikke håndtere et rusmiddel som er så utbredt i samfunnet. Da er det ekstra viktig at de som faktisk ber om hjelp, blir møtt og hjulpet på en god måte, sier hun.

Even Amadeus Røed (Ap) kan komme på stortinget hvis de meningsmålingene hvor Ap kommer best ut slår til.

Alle bør ha rett til vurderingssamtale

Fastlegen til Nina mener at DPS burte ha tatt henne inn til et vurderingssamtale. Han får støtte fra stortingsrepresentant Even Røed, som er medlem av helse- og omsorgskomiteen.

– Det er ikke første gangen vi hører historier om folk som opplever at de ikke får den hjelpen de trenger. Tilbudet som eksisterer i dag for mennesker med psykiske lidelser og rusutfordringer er langt fra godt nok, det har også Riksrevisjonen vært klar på. Etter at samhandlingsreformen ble innført har ikke Høyreregjeringen de siste åtte årene klart å følge opp at det fungerer i praksis, og det er pasientene som betaler prisen. Kommunene har fått stadig flere oppgaver, og har ikke fått midlene som trengs, samhandlingen mellom de ulike delene av helsetjenestene på dette området er ikke god nok, sier han.

Han sier at Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke tilbudet til rus og psykiatri, og derfor har partiet sammen med Senterpartiet satt i gang arbeidet med en opptrappingsplan, der de har klare mål om at de skal ha bedre samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunene.

– Vi har mål om å gi alle henviste til psykisk helsevern rett til en vurderingssamtale, som skal bidra til at vi sikrer riktig tjeneste for hver enkelt person, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen