Innenriks

Derfor er flest fullvaksinerte innlagt nå

Det er nå flere fullvaksinerte enn uvaksinerte innlagt på norske sykehus. Flere fullvaksinerte blir smittet.

Antallet som nå legges inn på sykehus fordi de er syke med covid-19 øker, ifølge siste ukesrapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). Det er foreløpig rapportert om 105 nye pasienter i uke 43, etter 79 i uke 42. Aldersgruppen 65 år og eldre er overrepresentert. Der vaksinasjonsstatus var tilgjengelig, var 33 prosent uvaksinert mens 61 prosent var vaksinert.

Det er altså flere fullvaksinerte enn uvaksinerte blant de innlagte, og flere fullvaksinerte blir nå smittet av koronaviruset.

FHI har uttalt at økningen i eldre fullvaksinerte som nå blir lagt inn på sykehus, skjer raskere enn forventet, og at det er bekymringsfullt.

Hvorfor skjer dette?

Akershus universitetssykehus er blant sykehusene som nå opplever stor pågang av koronapasienter, i tillegg til pasienter med andre luftveissykdommer.

Avdelingsleder Jan Erik Berdal ved infeksjonsavdelingen forteller at de som er innlagt på sykehuset nå er i alle aldersgrupper, og at det både er vaksinerte og uvaksinerte.

Avdelingsleder ved Infeksjonsavdelingen på Akershus universitetssykehus, Jan Erik Berdal.

– Gjennomsnittsalderen for de innlagte i dag er 67 år. Det er både pasienter med og uten underliggende sykdom, skriver Berdal i en e-post til Dagsavisen.

Torsdag var det 32 innlagte pasienter med covid-19 på Ahus, hvorav ni ligger på intensiven og fire får respiratorbehandling.

Berdal skriver at det er to forklaringer på at det nå er flere fullvaksinerte enn uvaksinerte innlagt – det handler om at når smitten stiger vil også flere fullvaksinerte bli smittet, i tillegg har mange eldre svekket immunforsvar.

– Det er flest fullvaksinerte i samfunnet, en liten andel av disse blir syke, men en liten andel av et stort antall gir et større absolutt tall. Andelen uvaksinerte som blir syke, er mye høyere enn andelen vaksinerte som blir syke, men antall uvaksinerte er mye mindre, forklarer Berdal.

– De fullvaksinerte vi får har ofte tilstander som gjør at de har svekket immunitet og derfor reagerer dårligere på vaksinen, eller er eldre som ser ut til å tape immunitet raskere enn yngre. Den store smittsomheten av deltavarianten forsterker effekten av ovennevnte fordi det skal mindre til å bli smittet, skriver Berdal.

Tilhører gruppen med dårligst vaksineeffekt

Gunnveig Grødeland, forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (UIO), understreker at for de eldre med underliggende sykdommer, så fungerer alltid vaksinene litt dårligere.

Immunolog og forsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

– Det har mange årsaker, og av de som er innlagte så er et flertall fullvaksinerte, men de har en medianalder på 77 år, hvor den store majoriteten har alvorlige, underliggende sykdommer som gjør de ekstra utsatt, sier Grødeland.

De fleste innlagte tilhører altså gruppen hvor vaksinen har dårligst effekt. Hun forteller at dette er mennesker som i utgangspunktet er så svake, at de risikerer å bli syke uansett hva man gjør.

– De er hjertesyke, har immunsvikt, kreft, eller bare er gamle, og da vet vi at vaksinene ikke funker like godt – dessverre.

Som forventet

For øyeblikket er nesten 90 prosent av den voksne befolkningen fullvaksinert mot covid-19, og 96 prosent av dem over 65 år. Overlege ved avdeling for smittevern og vaksine i FHI, Sara Viksmoen Watle, påpeker at siden det nå er så høy vaksinasjonsdekning i Norge er det som forventet at andelen fullvaksinerte blant de innlagte pasientene vil være høy.

– De fullvaksinerte som blir innlagt på sykehus for covid-19 er de eldre og de med alvorlige underliggende sykdommer som er i risikogrupper med høy og moderat risiko for alvorlig forløp av covid-19. Gjennomsnittsalderen blant fullvaksinerte innlagte er 77 år, og 77 prosent tilhører disse risikogruppene, skriver Watle i en e-post.

Anne Spurkland har skrevet bok om immunforsvaret

Anne Spurkland, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, er enig i at utviklingen i sykehusinnleggelser er som forventet.

– Det har også med risikoen å gjøre, eller sjansen for å bli smittet i det hele tatt. Når smitten øker og det er større smittespredning generelt i samfunnet, øker også sjansen for at det treffer de eldste og de i risikosonen. Samtidig er det blitt høst, og kaldere ute, som igjen øker sjansen for smitte, sier Spurkland.

Boosterdoser nødvendig

Overlege i FHI, Sara Viksmoen Watle forteller at vaksinene gir høy grad av beskyttelse mot alvorlig sykdom i den generelle befolkningen, men at det allikevel er tegn til at beskyttelsen synker noe hos de eldste over tid.

– Personer over 65 år og sykehjemsbeboere anbefales nå en oppfriskningsdose. Fra før vet vi også at personer med alvorlig svekket immunforsvar ikke har like god effekt av vaksinasjon, og de anbefales derfor en tredje dose som del av grunnvaksinasjonen for å øke forutsetningene for bedre beskyttelse mot alvorlig covid-19, skriver Watle.

Også Spurkland mener en tredje dose er helt nødvendig.

– Disse tallene viser at det er nødvendig med en tredje dose til de over 65. Hvis man ser på tallene fra Israel så viser de at det har hatt en god effekt. Det er ganske mange vaksineregimer hvor det er helt vanlig at man først får to doser med fire ukers mellomrom, og så en tredje dose et halvt år senere for å være fullvaksinert. Dette gjelder blant annet hepatitt-b vaksinen. Det er for å minne immunforsvaret på at vi mener alvor, sier Spurkland.

Israel har kommet lengst i verden i vaksineringen av befolkningen. Det skyldes en spesiell avtale israelske myndigheter inngikk med vaksineprodusenten Pfizer tidlig i pandemien. Avtalen innebar at Israel raskt fikk tilgang til millioner av vaksinedoser i bytte mot at Pfizer kunne samle inn data på hvordan vaksinene virker på den israelske befolkningen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen