Innenriks

Vil Senterpartiet parkere nye nasjonalparker?

Senterpartiet svarer ikke på Dagsavisens spørsmål om hvordan partiet stiller seg til planene om elleve nye nasjonalparker i Norge i løpet av kommende stortingsperiode.

I 2017 uttalte Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad følgende til Dagsavisen:

– Vi ser ikke noe stort behov for nye nasjonalparker i Norge. Vi har allerede 44 nasjonalparker og naturreservat, noen av dem er av et betydelig omfang.

Viser til programmet

Bare noen dager i forkant av stortingsvalget varslet Solberg-regjeringen at den hadde gitt Miljødirektoratet i oppgave å starte arbeidet med verneplanprosesser for fire nye nye nasjonalparker. I tillegg ønsker den avtroppende regjeringen å gjøre om seks landskapsvernområder til nasjonalparker. Samtidig fortsetter arbeidet med planene om en ny nasjonalpark i Østmarka utenfor Oslo.

Nå har Dagsavisen stilt blant annet følgende spørsmål til Sp:

– Er Arnstads svar fra 2017 fortsatt gjeldende politikk for Sp?

– Vil i så fall Sp skrinlegge avtroppende regjerings planer om ti nye nasjonalparker?

– Vil Sp skrinlegge planene om nasjonalpark i Østmarka?

Til det har vi fått følgende tilbakemelding i e-post fra Sp:

«I programmet vårt står dette:

Senterpartiet vil:

Legga til rette for berekraftig opplevingsturisme og naturbasert turisme i nasjonalparkane.

Styrka regionalparkar som samarbeidsmodell for distriktsutvikling og for varetaking av natur- og kulturverdiar.»

Opptatt av arbeidsplasser

Sp henviser i tillegg til et representantforslag fra i vår. Det handlet om å:

  • «Flytte flere statlige arbeidsplasser ut til verneområdepunktene.»
  • «Styrke besøkssentrene, nasjonalparkkommunene og naturarven som verdiskaper.»
  • «Stimulere til mer lokal verdiskaping, næringsutvikling, levedyktige bedrifter og helårlige arbeidsplasser med grunnlag i verneområdene og merkevaren Norges nasjonalparker.»

Tilbakemeldingen fra Sp inneholder ingen direkte svar på Dagsavisens spørsmål.

Vedtak neste år?

Hornelen, Masfjordfjella, Øystesefjella og Sunnmørsalpene er områdene hvor den avtroppende regjeringen ønsker helt nye nasjonalparker. Lyngsalpan, Sylan, Trollheimen, Ålfotbreen, Oksøy-Ryvingen samt Flekkefjord og Listastrendene er landskapsvernområdene som kan bli nasjonalparker.

Mulige nye nasjonalparker i Norge.

Arbeidet med en nasjonalpark i Østmarka har kommet mye lenger. Daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tok «første steg mot nasjonalpark i Østmarka» i mars 2018.

Klima- og miljødepartementet opplyser nå til Dagsavisen at et vedtak om nasjonalpark der «vil tidligst kunne skje siste del av 2022». Tilsvarende vedtak om ytterligere ti nasjonalparker kan bli fattet i løpet av tre-fire år, det vil si i 2024-2025.

Også dette området sør for Eriksvann er omfattet av planene om nasjonalpark i Østmarka.

Stoler på Ap

Hva lokale Sp-politikere mener om nasjonalpark i Østmarka, fikk vi klarhet i så sent som i mars i år.

– Vi mener Markaloven gir tilstrekkelig vern og ønsker ikke en nasjonalpark, uttalte da leder i Oslo Sp, Bjørg Sandkjær, til Aftenposten.

Likevel er styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner, sikker på at det blir nasjonalpark i Østmarka.

– Jeg er overbevisst om at SV og Arbeiderpartiet vil sørge for at verneprosessen som Ola Elvestuen og dagens regjering satte i gang i 2019, blir fullført i løpet av denne stortingsperioden, kanskje allerede i 2022, sier Gunnarsdóttir.

– Både Ap og SV har helhjertet støttet opp om nasjonalparken i Stortinget og i kommunene, og saken har tverrpolitisk støtte hos alle partiene på Stortinget med unntak av Frp og Sp.

– Meget oppsiktsvekkende

– Arbeiderpartiet vil etter vårt syn være tungen på vektskåla i diskusjonene mellom Sp og SV i regjeringsforhandlingene, fortsetter Gunnarsdóttir.

Hun viser i den anledning til uttalelser som Aps klima- og miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, kom med til Østmarkas Venner i etterkant av en tur i Østmarka i slutten av august.

«Vi har for lengst bestemt oss, både nasjonalt og i de tilstøtende kommunene, for at vi støtter etableringen av en nasjonalpark i Østmarka, sier Barth Eide i et intervju publisert på nettsidene til Østmarkas Venner.

– Mer tydelig kan det ikke sies, konstaterer Gunnarsdóttir.

– Det ville vært meget oppsiktsvekkende hvis en ny rødgrønn regjering stanset verneprosessen som er så godt i gang. Vi regner med at alt er klart på nyåret for en bred høring av ulike alternativer for vern og regler, og det betyr at et vernevedtak i regjeringen kan komme i løpet av ett år.

Østmarka omfatter også viktige historiske kulturminner. Demningen ved utløpet av Rausjø minner oss om sagbruksvirksomheten som var i gang allerede rundt 1650.

Vern «ikkje eit mål»

I Aps partiprogram heter det at partiet vil «utarbeide en ny plan for nasjonalparker og andre verneområder for å sikre representativt vern av norsk natur.»

Sp nøyer seg med å ville «legga til rette for berekraftig opplevingsturisme og naturbasert turisme i nasjonalparkane», den ene gangen partiet bruker begrepet «nasjonalpark» i sitt program.

I sitt svar til Dagsavisen viser også Sp til hva som står fra side 61 i partiprogrammet.

Her kan vi blant annet lese følgende:

«I enkelte tilfelle er vern av naturtypar og dyre- eller planteartar nødvendig. Vern er likevel eit middel for å bevara naturen, ikkje eit mål i seg sjølv.»

«Frivillig skogvern er den mest effektive og minst konfliktskapande ordninga på dette feltet. Senterpartiet er motstandar av eit prosentmål for verna skog i Noreg.»

«Senterpartiet vil vidareutvikla og styrka dagens modell med regional og lokal forvalting. I område der vern er aktuelt, må verneprosessane føregå slik at lokalbefolkninga og grunneigarane får reell innverknad.»

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!


Mer fra Dagsavisen