Navn i nyhetene

Forventer mer gull med grønnere skoger

Norske skoger er ikke lenger den gullgruva de engang var. Gjermund Andersen mener han har svaret på hvordan skogeieres lommebøker kan bli tjukkere igjen.

Plukkhogst kan gi inntil 40 prosent høyere nettoinntekt enn flatehogst, tror Gjermund Andersen i Naturforbundet.

Hvem: Gjermund Andersen (64)

Hva: Leder av Naturvernforbundets skogutvalg, skogtekniker og tidligere skogsarbeider.

Hvorfor: Har nylig utgitt boka «Nytt skogbruk!».

Du skriver i boka di at skogen ikke lenger er den samme gode inntektskilden for skogeiere som før. Hva er det som har skjedd?

– Til tross for sterk mekanisering etter krigen, har skogeierens netto per kubikkmeter sunket til en tredjedel. Realprisen på tømmer synker stadig. Svært mange skogeiere sitter igjen med skjegget i postkassa når avregningen kommer etter en hogst. Til tross for at tømmer­kjøperne skryter av høye virkepriser og billig drift, er det ofte veldig lite igjen til skogeieren.

Du advarer mot mer flatehogst for å øke inntektene. Hvorfor det?

– Flatehogst framstår intuitivt som rasjonelt. Men inntekten er ikke bare et resultat av hvor mye tømmer du hogger, men også av kvaliteten på tømmeret, driftsutgiftene og andre utgifter, slik som stormskader, råte, utgifter til planting, tynning, rydding og vedlikehold av veier. Ved å gå over til plukkhogst produserer vi i gjennomsnitt større og mer verdifulle stokker, får mer sagtømmer og slipper i stor grad å plante nye trær. Skogen forynger seg selv, ganske gratis. Selv om tømmerdrifta er noe dyrere, blir nettoen til skogeieren høyere.

Så du anbefaler skogeiere å gå over til plukkhogst?

– Ser vi bort fra skogene samfunnet ønsker å verne, bør vi i stor grad gå bort fra flatehogst og over til plukkhogst. Særlig i lav og middels produktiv skog vil dette kunne gjøres med god lønnsomhet. Slike skoger utgjør mer enn fire femdeler av skogarealet. I plukkhogst hogger vi utvokste trær og skadde trær, setter igjen de kvalitativt beste av de ikke modne trærne i passe innbyrdes avstand og i tillegg en del yngre trær og planter, slik at skogen hele tiden produserer hogstmodne trær. Da kan vi ta ut verdifullt tømmer med 15-25 års mellomrom.

Hvordan tror du en overgang til plukkhogst vil kunne påvirke inntektene til skogeiere?

­– Jeg har i boka tatt utgangspunkt i et regnskap fra Oslo kommunes skoger, som jo har lagt om skogs­drifta slik jeg ønsker, og beregnet lønnsomheten med forutsetning om rasjonell plukkhogst. Med erfaringstall fra plukkhogst andre steder, viser det seg at plukkhogst kan gi nær 40 prosent høyere netto enn flatehogst. Også en lang rekke eksempler fra Norden viser like god eller bedre økonomi i plukkhogst.

Hva tror du om muligheten til å få med deg skogeiere på endringene du tar til orde for?

– Norge har 125.000 skogeiere. De er like forskjellige som enhver annen gruppe av samme størrelse. Kun en liten andel er selv yrkesaktive i skogbruket. De fleste har et helt annet yrke, og mange bor et annet sted. Skogen er ofte både en ekstrainntekt, men også et sted man er i fritiden. Jeg tror svært mange kan tenke seg å drive et annet skogbruk, bare de får informasjon og tilbud om andre driftsmetoder. Da kan vi begynne å drive et rasjonelt skogbruk som produserer like mye tømmer som flatehogstskogbruket, bare fordelt på færre, større og mer verdifulle stokker.

Ser du andre problemer med dagens skogbruk?

– En sterk satsing på papirindustrien har svekket fokuset på det som virkelig er vårt fortrinn her nord: seintvokst kvalitetsvirke. I plantefeltene vokser trærne altfor fort. Materialene blir svakere og mindre varige, og vi må bruke mer tømmer for å få én enhet papir. Spør enhver tømrer med en smule yrkesstolthet om virket er blitt bedre eller dårligere. Det er ikke bra, men godt nok i bruk- og kastsamfunnet.

Om lag 60 prosent av Norges 44.000 arter lever i skogen. Som representant for Naturvernforbundet hadde du kanskje aller helst sett en fullstendig stans i all hogst av hensyn til dyr og planter?

­– Nei! Skog er en fornybar ressurs, og skjøttet på en god måte er det en ønsket virksomhet. Men slik vi driver skogen i dag, og med den massive motstanden mot vern og naturvernhensyn vi opplever i en del ultraortodokse flatehogstmiljøer, vil alle arter knyttet til den gamle, naturlige skogen få stadig større problemer hvis vi ikke snur på flisa.

Ser du noe positivt med norsk skogbruk, slik det drives i dag?

– Ikke slik det drives på 90 prosent av hogstarealene. Men det at det er så mange og så forskjellige skogeiere gjør meg til optimist. Det skjer noe blant skogbrukerne også. En ny generasjon, med en helt annen virkelighet rundt seg, er i ferd med å overta som skogeiere. Vi opplever allerede nå en stor hunger etter alternativer. I Sverige oppstår det foreninger og bedrifter som fremmer plukkhogst og kontinuitetsskog. Det vil ta tid, men vi går et nytt skogbruk i møte.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

­– Veldig mange, men en vekker, som ga støtet til å skrive boka, var en lærebok i skogskjøtsel fra 1938, «Skogskjøtsel på biologisk grunnlag» av Agnar Barth. Allerede den gangen hadde man et solid kunnskapsgrunnlag for et plukkhogstskogbruk.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være ute i fri natur, alene eller med gode venner. Sitte ved bålet en stille vårkveld. Få holde det første barnebarnet på fanget. Jeg gleder meg til å få henne med ut i skogen.

Hvem var din barndomshelt?

– Apachehøvdingen Geronimo. Jeg holdt alltid med indianerne mot de hvite. Senere ble jeg svært fasinert av «Indianerbrevet», et brev fra høvding Seathl til USAs president om retten til natur. Indianersympatiene ble ikke mindre.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– «Gjermund har mange jern i ilden» skrev min gode, gamle folkeskolelærer i meldingsboka for 6. klasse. Han hadde rett. Jeg sier litt for lett ja, og får åndenød når for mange forpliktelser skal innfris samtidig.

Hva gjør du når du skeier ut?

­– Utskeielsene blir mildere med åra, men god mat i godt selskap, gjerne på skauen eller på en sameiehytte hvor gjengen møtes.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mye! Men akkurat nå synes jeg det virkelig er behov for massedemonstrasjoner mot norsk naturforvaltning. Høyreregjeringens demontering av en velfungerende og balansert forvaltning er en skam. Så spørs det om Senterpartiet er noe bedre.

Er det noe du angrer på?

– Ja, hele tiden, men heldigvis har jeg lett for å fokusere på det som ligger foran.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg går trappene, men skulle jeg råke så heldig ut, ville det vært en glede å få tid til en god samtale med en av de mange gode samfunnsdebattantene, for eksempel forlegger og geitebonde, tidligere leder i Noregs Mållag, Olav Randen. Han skriver mye som får meg til å reflektere over balansen mellom bruk og vern og om hva slags naturbruk vi bør streve etter. Jeg er ikke alltid enig, men får nye perspektiver som krever gjennomtenkning.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!