Innenriks

Etterlyser grønnere byer

Når befolkningen i de store byene vokser, må også grøntarealene gjøre det samme, anbefaler landskapsarkitekt.

Bilde 1 av 2

Bare i løpet av de ti siste årene har det blitt over 106.000 flere innbyggere i Oslo, Bergen har fått drøyt 27.000 flere og Trondheim over 28.000 flere. Stavanger har økt med nær 13.000 innbyggere og Drammen med nesten 10.000.

I løpet av de 20 siste årene har disse byene til sammen fått over 340.000 flere innbyggere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Men når byene vokser må også grøntområdene gjøre det samme, sier landskapsarkitekt Kristina Holmblad.

Les også: Må nøye seg med 8 kvadratmeter skolegård

Ikke mer enn 300 meter

– Ifølge Verdens helseorganisasjon, bør boliger i byen ikke ha mer enn 300 meter til nærmeste grøntområde, påpeker Holmblad.

Hun jobber i Sweco Norge AS, et selskap som «planlegger og utformer fremtidens byer og samfunn».

Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefaling er at slike «urbane grønne rom» minimum bør være på 0,5 til 1 hektar. Det tilsvarer 5 til 10 dekar eller 5.000 til 10.000 kvadratmeter. Andre mener slike grøntarealer bør være enda større.

– Natural England (statlig etat med ansvar for naturvern i England, journ. anmrk) har sagt at et grøntområde bør være på minst to hektar, og at et 20 hektar stort grøntområde bør ligge innen to kilometer fra der man bor, forteller Holmblad.

20 hektar er noe mindre enn Slottsparken ved Slottet i Oslo sentrum. Den er på 2,2 hektar (220 dekar).

(Saken fortsetter under bildet.)

Landskapsarkitekt Kristina Holmblad.

Landskapsarkitekt Kristina Holmblad. Foto: Sweco

Les mer: Nå får beboerne på Ensjø mer grønt (+)

Protester på Ensjø

Langt fra alle som bor i by, er fornøyde med hva de tilbys av parker og andre grøntarealer. På Ensjø i Oslo har det vært en langvarig konflikt om lovede parkområder som har latt vente på seg, noe Dagsavisen har omtalt i flere artikler, både i fjor og i år. I dette området er det planlagt inntil 7.000 nye boliger.

I en ny rapport fra Sweco anbefales det at hvis befolkningen blir dobbelt så stor et sted, bør også de grønne arealene i samme område bli dobbelt så store, og helst enda større.

– Hvorfor er det viktig at grøntarealene vokser når befolkningen vokser i byene?

– Vi vet at byer representerer de store utslippspunktene, så når befolkningen i byer vokser, er det viktig å sette inne en rekke tiltak for å forhindre enda større utslipp, svarer Holmblad.

Les også: Nydalen er en stor betongjungel

Bra for folk og klima

– Det å ha et nettverk av grønne lommer, parker, ferdselsårer og bekkedrag i byene, virker positivt på både folk og klima, det vet vi helt sikkert, fortsetter hun.

– Nærhet til parker og natur er bra for folkehelsen. Flere år med forskning viser at nærhet til natur bidrar til å fremme bevegelse og at det også bidrar til å redusere stress og sykdom hos mennesker i alle aldre. Samtidig er urbane parker og natur et godt virkemiddel for å redusere påkjenningen fra klimaendringene. Skaper vi gode grøntarealer i byene kan vi dermed bedre folkehelsen, samtidig som vi reduserer de uønskede effektene av klimaendringene, og det er et lykketreff.

Les også: – Dersom vi ønsker barn i by, må barna gis plass

Billigere enn å reparere

– Hva er det vi risikerer hvis ikke grøntarealene blir større når befolkningen vokser?

– Det vil minske antall attraktive områder som folk ønsker å bo i, samtidig som vi kan risikere redusert livskvalitet og folkehelse, og økte kostnader i form av skader som oppstår som følge av mer ekstremvær og flom, svarer Holmblad.

– Grønne flater og områder er en buffer mot klimaendringene. Det er billigere å investere i klimatilpasningstiltak som parker og grønne tak, enn å reparere eventuelle skader som ekstremvær medfører. I tillegg bidrar grøntområder til å skape en levende by med mange møteplasser hvor folk ønsker å oppholde seg, bo og jobbe.

I stedet for P-plasser

Grøntarealene bør utformes med tanke på både mennesker og naturens premisser og med utgangspunkt i hvilken funksjon akkurat det området skal ha, mener Holmblad. De bør også være mulig å bruke hele året og de bør bidra til å dempe den lokale påkjenningen av klimaendringene.

Trær gir for eksempel skygge for solen, tar opp overvann når det regner og renser luften.

– Samtidig har bevisst bruk av vegetasjon stor estetisk verdi i byene våre, sier Holmblad.

– Hvordan skal vi få plass til nye, store grøntarealer i byer hvor det også er behov for mange nye boliger når befolkningen vokser?

– Dagens byer er i stor grad planlagt på bilens premisser.

– Dette er i endring. I dag satses det på kollektivtransport og sykkelveier. Fortettingen skjer også i stor grad i nærheten av knutepunkt. På sikt kan dette redusere antall biler i byene, og med færre biler kan man frigjøre arealer brukt til eksempelvis parkering og gjøre disse områdene grønnere, svarer Holmblad.

– Er grønne tak en god idé?

– Grønne tak er et godt eksempel på flerbruk. For dem som har tilgang til å bruke taket, vil det være et oppholdssted hvor man kan møte naboer, kanskje grille, slappe av i solen eller lage en grønnsakshage, svarer Holmblad.

– Grønne flater er også et klimatilpasningstiltak. Gress- og plantekledde tak og vegger vil bidra til å infiltrere regnvannet før det treffer bakken. Det reduserer presset på rørsystemene når det kommer store regnskyll. Det reduserer også andelen mørke flater og kan ha en kjølende effekt. I tillegg bidrar trær og planter til å rense luften og øke det biologiske mangfoldet, og det er nok en positiv bieffekt av nye typer grøntområder.

99 prosent i Trondheim

Av den nevnte Sweco-rapporten går det også fram at de grønne områdene i europeiske byer har økt betydelig de seneste 25 årene. Nå bor 44 prosent av befolkningen mindre enn 300 meter fra en offentlig park. Dagsavisen har spurt de største byene i Norge om hvor høy andel de kan vise til. Svarene er svært forskjellige.

– Innenfor WHOs definisjon av «Urban Green Spaces» bor 99 prosent av Trondheims befolkning innen 300 meter fra slike områder, svarer rådgiver Marius Winge Austeen i Enhet for idrett og friluftsliv i Trondheim kommune.

– Om vi inkluderer drikkevannskilden Jonsvatnet og de som bor i områder med primært fulldyrket jord, er prosentandelen omtrent 100. Vi tror at de som bor slik til, gjerne opplever at de bor i nærhet av «grønt» selv om det ikke faller innenfor definisjonen til WHO, fortsetter han.

Bergen vet ikke

I Bergen kommune svarer prosjektleder Tale Halsør i Plan- og utredningsavdelingen i Bymiljøetaten, på Dagsavisens spørsmål ved å vise til et kart.

– I stedet for å bruke absolutte avstandskrav har vi koblet det mot gangnettet. Vi har da fire kategorier, forteller hun.

Den grønneste kategorien innebærer under 500 meter gangavstand til nærmeste offentlige grøntområde. Kategorien i motsatt ende av skalaen, tilsier mer enn 1.500 meter gangavstand til et slikt område.

– Vi mener dette gir et bedre grunnlag for å vurdere behov enn det absolutte avstandskravet som ikke tar hensyn til barrierer som store veianlegg, innsjøer og slikt, forklarer Halsør.

Kartet gir likevel ikke svar på hvor stor andel av Bergens befolkning som bor nært grøntområder.

– Vi har ikke koblet dette materialet opp mot tallet på bosatte i de ulike områdene, forklarer Halsør.

– Dette er noe vi ser nærmere på i året som kommer, tilføyer hun.

Oslo viser til 2017-tall

Bymiljøetaten i Oslo kommune svarer med å vise til en artikkel i Oslospeilet fra 2018, som respons på Dagsavisens spørsmål.

Her vises det til det første «grøntregnskapet» for Oslo.

«Målingene viser at per 2017 er 27 prosent av byggesonen, eller 60 kvadratmeter per innbygger, regulert til grønne arealformål. 47 prosent av byggesonen er dekket med vegetasjon, noe som tilsvarer drøyt 100 kvadratmeter per innbygger», heter det i denne artikkelen.

«Fra 2013 til 2017 viser målingene økning i regulert grøntareal med 4 prosent, og nedgang i arealer med vegetasjon med 3 prosent», heter det videre.

«Befolkningsvekst fører til boligbygging, som i sin tur reduserer mengden vegetasjon», påpekes det også.

Drammen anbefaler 500 meter

Pressesjef Gard Nybro-Nielsen i Drammen kommune, viser til at kommunene Nedre Eiker, Svelvik og Drammen ble slått sammen til en ny kommune ved årsskiftet.

– Det gjør at det ikke per nå finnes en felles oversikt over Drammen kommune, opplyser han.

I stedet viser Nybro-Nielsen blant annet til «Strategi for utvikling av grønne forbindelser, uterom og fellesarenaer» fra 2015 for gamle Drammen kommune. Her heter det blant annet at «alle bør ha en minimumsavstand fra sin bolig til et grøntdrag med turvei, marka eller turvei langs elven som ikke overstiger 500 meter.»

Dagsavisen har også vært i kontakt med Stavanger kommune om samme tema, så langt uten å få noe svar.

Press på grøntarealer

Landskapsarkitekt Kristina Holmblad i Sweco mener det ikke er noen tvil om at fortetting legger press på grøntarealer i flere norske byer.

– I fjor var det flere park-aksjoner og parkopprør i Oslo. Dette vitner om at flere ønsker seg mer natur i hovedstaden, påpeker hun.

– Samtidig opplever vi at flere oppdragsgivere legger vekt på grøntarealer i sine utlysninger, og det er positivt. De fleste kommuner har egne planer for å bevare, forvalte og utvide grøntarealer. I Bergen, Oslo og Stavanger har de egne beplantningsplaner for bytrær, tilføyer hun.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen