Innenriks

Fødsler + innvandring = treplanting?

For hvert barn som blir født og hver person som flytter til Norge, bør det plantes ett tre, foreslår organisasjonen FAGUS.

Bilde 1 av 2

– I dag er det mange trær som er døende etter tørkesommeren i 2018. Vi må hjelpe til med å opprettholde bestanden, og en slik idé kan være med å øke fokus på dette, sier Mari Myhrene, daglig leder i FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren.

Les også: Etterlyser grønnere byer (+)

Behov for tilpasning

FAGUS ble stiftet i 2003 av blant annet Norsk Gartnerforbund, Norske landskapsarkitekters forening og Norsk trepleieforum.

I fjor høst lanserte FAGUS 14 forslag til en bedre parkpolitikk. Ønsket om flere, større og grønnere utearealer deler de tydeligvis med mange, noe aksjoner og initiativ for å få nye parker, blant annet i Oslo, vitner om. Dagsavisen har det siste året skrevet mye om dette.

Mari Myhrene påpeker at det er flere grunner enn tredød til at det bør plantes ett nytt tre for hvert nytt barn, ikke minst som et virkemiddel for å tilpasse oss klimaendringene.

– Trærnes rotsystem sikrer infiltrasjon av regnvann til grunnvannet og gir på samme tid verdifull skygge til byens innbyggere på varme dager. Rotsystemene binder også jordmassene og forhindrer erosjon av verdifull vekstmasse, begynner hun.

Les også: Ny tre-enighet

– Vil være en fin gest

Trær sørger dessuten for husrom til både fugler og flaggermus, og er også viktige «boliger» for en rekke insekter, minner Myhrene om.

– Det må dessuten kompenseres for tap av naturlige prosesser ved utbygginger og andre arealendringer hvor natur og eksisterende terreng blir borte. Også derfor er det å det å plante trær en god idé, sier Myhrene.

– Hvorfor bør det også plantes et tre for hver nye person som flytter til Norge?

– Å plante noe er en fin symbolsk handling og symboliserer en ny start. Det vil være en fin gest ovenfor våre nye landsborgere, svarer Myhrene.

– Hvem bør stå for denne treplantingen?

– Her kan mange bidra. Det å plante et tre kan gjøres av barnehager, skoler og fritidsinstitusjoner. Sameier og borettslag kan stille tomter til rådighet. Kommuner som får en ny innbygger? Ja, kanskje. Her kan alle bidra.

Les også: Må nøye seg med 8 kvadratmeter skolegård

– Øke antallet trær

Myhrene nevner også det sittende byrådet i Oslos planer om en «storstilt treplantingsdugnad i samarbeid med innbyggere, utbyggere og næringsliv, med mål om at det plantes 100.000 trær innen 2030.»

– Ordfører Marianne Borgen hadde en inspirerende tale om dette på Norsk trepleieforums årsmøtekonferanse, forteller Myhrene.

– Oslo kommune har en egen planteskole som oppformerer trær tilpasset klima i Oslo. Det vil være behov for mange trær, og de som leverer og oppformerer trær må koples inn i prosjektet, anbefaler hun.

– Hvordan man enn gjør det, så er det fokuset på å øke antallet trær som er det viktige, for å opprettholde effektene av de prosessene som trærne gir oss.

Les også: – Dersom vi ønsker barn i by, må barna gis plass

– Kraften i treet

– Hva slags effekt tror du det å plante ett nytt tre for hvert barn som blir født, og for hver person som flytter til Norge, kan få for måten vi ser på trærs betydning?

– Yggdrasil, asketreet, nå truet av en soppsykdom, viser kraften i treet som symbol, svarer Myhrene.

 Sett bort ifra norrøn mytologi er treet som symbol uten religiøs eller kjønnsbasert tilknytning. Det viser årstidsvariasjoner, kultur, arkitektur og en forbindelse til jorden og tiden.

– Alle som har vært med på å plante et tre, vil følge dette treet gjennom livet. Det gir nærhet til naturen, noe vi som har vokst opp i Norge har naturlig med oss, men et treplanteprosjekt vil kunne gi dette også til våre nye innbyggere. Å gi evnen til å glede seg over natur er ikke bare en symbolsk handling for en ny start, men viser også hvor viktig natur er for oss og bringer nærhet og glede over naturlige prosesser videre til nye innbyggere.

Les også: Her leker de seg bedre i matte

– Gir gode muligheter

– Mange vil kanskje tenke at skog og natur har vi så mye av i Norge at dette trenger vi ikke, men landskapet som omringer bykjernene og tettbebygde strøk, stiller i en annen kategori. Også i disse områdene skal både mennesker, dyr og insekter ha sitt habitat, fortsetter Myhrene.

– Det skal være mulig for insektene å bevege seg gjennom byen, vann skal renses og overvann skal håndteres når regnet skyller ned på flater som for det meste er av asfalt og betong. Vi må evne å se at landet og klimaet endres, og at det krever omstilling. Planting av trær er en effektiv og synlig måte å møte disse utfordringene på, og det gir gode muligheter for læring og aktivitet.

Savner parkpolitikk

Da FAGUS i fjor høst lanserte sine 14 forslag til en bedre parkpolitikk, ble det blant annet begrunnet på følgende vis:

«Selv om mange av de politiske partiene jobber med grønne tema, er det ingen som benytter ordet parkpolitikk. Det finnes politikk for nasjonalparker, landskapsvernområder, utvalgte naturtyper, verdifullt naturmangfold, vassdrag. Men ikke for parker.»

«Det er behov for tydelige holdninger og verdivalg i samfunnet vi lever i. En synlig parkpolitikk vil være et virkemiddel for å sette fokus på den viktige rollen grøntområdene, og da spesielt parker og gatetrær, har i byen.»

Ett tre for hver tredje

Dette er noen av de 14 ønskene FAGUS har:

«En synlig og åpen parkpolitikk slik at det er lett å forstå hvorfor byer og tettsteder utformes slik de blir, hvorfor trær felles, trær plantes, parker fjernes, parker anlegges, hvorfor noen bekker åpnes og andre ikke.»

«En parkpolitikk som legger til rette for å ta vare på store grønne parker i byer og tettsteder ved å sikre områder gjennom overordnede grønnstrukturplaner.».

«En parkpolitikk som gir alle barn og unge rett til å leke i grønne omgivelser preget av årstidsvariasjoner.»

«En parkpolitikk som sikrer at det bygges flere store parker hvor det er mulig å finne fred og ro.»

«Alle byer skal ha minst ett tre per innbygger innenfor byggesonen slik at vi sikrer god nok luft til byens innbyggere og ivaretar det biologiske mangfoldet.»

– Det som aldri må glemmes er at et tre også trenger vedlikehold i større eller mindre grad, tilføyer Myhrene.

Norge trenger også en tydelig parkpolitikk, mener Mari Myhrene i FAGUS, her avbildet med en lønn.

Norge trenger også en tydelig parkpolitikk, mener Mari Myhrene i FAGUS, her avbildet med en lønn. Foto: Privat

Mer fra Dagsavisen