Malene (19) flyttet fra Norge - fikk ikke timer hos DPS

– Jeg føler at jeg ikke blir tatt seriøst. Hvis jeg ikke hadde klart å jobbe selv for å få hjelp, og gitt opp, hadde de heller ikke hjulpet meg.

I slutten av februar i år dro Malene Gladhus Manger (19) til fastlegen for å få henvisning til et distriktspsykiatrisk senter (DPS).

Noen uker etter henvisningen fikk hun en innkalling til en time i april fra DPS Follo. Under timen i april fortalte hun behandleren at hun studerte og bodde i England, og spurte om å få timer med psykolog over video. Behandleren sa at hun skulle prøve å ordne det, men sa at hun ikke kunne garantere det fordi slike beslutninger blir tatt høyere opp.

Dagen etter timen reiste Manger tilbake til England. Så hørte hun ingenting fra DPS i flere uker.

[ Lang ventetid for psykisk syke i Oslo: – Det er en veldig kritisk tid de står i ]

Ringte ved en feil

Det var fra en tilfeldig telefon nesten en måned senere at Manger fikk beskjed om at hun ikke kunne få videokonsultasjoner fra DPS.

– Behandleren min ringte meg faktisk ved en feil, og jeg tok muligheten til å fortelle at jeg fortsatt trengte hjelp. Hun sa at de ikke kunne hjelpe meg med det hvis jeg ikke var i Norge, noe jeg synes er rart. Jeg trenger fortsatt hjelp selv om jeg er i utlandet, sier hun.

Over telefon fortalte kvinnen som hadde ansvar for saken hennes, at det var viktig at hun var hjemme i Norge for behandlingen «i tilfelle». Ifølge Manger sa ikke kvinnen noe mer.

Manger reagerer på hun ikke fikk en begrunnelse for hvorfor hun ikke kunne få behandling på nett, og forsøkte flere ganger å få DPS til å revurdere beslutningen uten hell.

– Jeg var også i kontakt med legen min for å spørre om de kunne revurdere, slik at jeg kunne få onlinetimer, men vi fikk nei, forteller hun og fortsetter:

– Tenk om jeg hadde andre fysiske utfordringer som gjorde at jeg ikke kunne komme til en time, selv om jeg var i Norge?

Les tilsvaret nederst i saken.

[ Han behandlet 22. juli-pasientene ]

Fire måneder uten hjelp

Etter kartleggingstimen i april var Manger i England fram til hun kom tilbake til Norge i starten av juli. Fordi hun hadde gitt beskjed til fastlegen om når hun skulle være hjemme igjen, hadde hun allerede fått et nytt brev fra DPS med innkalling til en ny time i midten av august.

I mellomtiden har hun gått nesten fire måneder uten å få behandling.

– Jeg har prøvd så godt jeg kan å drive selvterapi. Det er vanskelig å sitte med problemene, for da føler man seg hjelpeløs. Så jeg har prøvd å gjøre noe, men jeg er ikke psykolog, sier 19-åringen.

Manger føler at hun har måttet kjempe alene for å få behandling.

– Systemet skulle ha tatt mer ansvar. Når de sier nei, burde de tilby noe annet istedenfor at jeg skal måtte gjøre all jobben selv. Ting kan gå galt når de fraskriver seg ansvar.

[ Hvordan være en god steforelder?I begynnelsen må man må tåle å være tredje hjul på vognen, mener ekspertene (+)  ]

Bekymret for unge

Både Rådet for psykisk helse og Mental Helse Ungdom har denne sommeren advart mot å la folk vente for lenge. Ifølge foreløpige tall fra Norsk pasientregister må pasienter i Helse sør-øst i gjennomsnitt vente i over seks uker for å få psykisk hjelp.

– Når man ikke får hjelp tidligere, er sannsynligheten for at problemene vokser mye større. Spesielt for barn og unge, da er så mange dager en veldig lang ventetid. I et ungt menneskes liv er alle disse dagene en større prosentandel i livet deres enn voksne, sa generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen til Dagsavisen i juni, og la til:

– Det er viktig å få hjelp tidlig for å kunne forebygge alvorlige problemer og gi mulighet til bedring,

Helse sør-øst RHF informerte om at de hadde satt i verk ekstraordinære tiltak, og ville følge det videre arbeidet med å få ned ventetidene tett.

Vil unngå akutt forverring

Selv om 19 år gamle Malene Magnar ikke fikk videokonsultasjoner, tilbyr alle DPS i landet videokonsultasjoner, inkludert Follo-avdelingen, ifølge fungerende avdelingsleder Eva Wathne i DPS Follo.

I en e-post til Dagsavisen skriver hun at videokonsultasjon vurderes å være et godt alternativ til fysisk oppmøte. Men samtidig kan fraværet av den fysiske dimensjonen i et rom gjøre den kliniske observasjonen av pasienten vanskeligere, legger hun til.

– Dette gjelder spesielt i begynnelsen av en behandling når pasient og behandler ikke kjenner hverandre, skiver Wathne.

[ Oslo med høye utgifter til koronatesting utført av private aktører ]

DPS Follo har fått tillatelse av Malene Manger til å oppheve taushetsplikten for å kunne kommentere saken. Dagsavisen har stilt dem flere spørsmål om hvorfor Manger ikke fikk behandling, og om DPS Follo anser det som forsvarlig å la pasienten gå uten behandling, framfor å gi behandling digitalt. DPS Follo velger likevel å kommentere på generelt grunnlag.

– Bakgrunnen for at pasienten ikke har fått tilbud om digital oppfølging når hun har oppholdt seg i utlandet ønsker jeg ikke å kommentere. På generelt grunnlag vurderer ansvarlig behandler om behandling via video er forsvarlig når pasienten oppholder seg i utlandet i lengre perioder, skriver avdelingsleder Eva Wathne i DPS Follo.

Wathne skriver videre at en videokonsultasjon kan kreve oppfølging på stedet hvis pasienten får en akutt forverring av sin tilstand. Hun stiller videre spørsmål til hvordan dette vil stille seg hvis pasienten befinner seg i et annet land uten tilgjengelig hjelp og uten at ansvarlig helsepersonell kjenner til forholdene på stedet.

Akershus universitetssykehus, som DPS Follo er underlagt, ønsket ikke å gå i ytterligere detaljer i saken. Malene Manger tror hun hadde klart seg like fint med videotimer.

– Jeg er flink til å åpne meg uansett. Det eneste jeg vil er å bli hørt på og bli tilbudt hjelp. For min del vil jeg si at det hadde gått bra, det hadde ikke vært så akutt for meg at jeg måtte være i Norge, sier hun.

[ Mobbeombudet slår alarm om Osloskolen (+) ]