Lang ventetid for psykisk syke i Oslo: – Det er en veldig kritisk tid de står i

Har du psykiske helseproblemer i Norge, kan du bli henvist til et Distriktspsykiatrisk senter (DPS). DPS har ulike tilbud og tjenester som skal er ment til å hjelpe pasienter med å bli bedre.

Men tiden det tar fra du oppsøker fastlegen og får en henvisning, til du faktisk begynner med behandlingen, er lang. Ifølge tall fra Norsk pasientregister må pasienter i Helse sør-øst i gjennomsnitt vente i over seks uker for å få psykisk hjelp.

Selv om man i Sørøst-Norge får mer helsehjelp av den regionale helseforetak, er ventelistene fortsatt lange.

[ Psykisk helse er et politisk spørsmål ]

Ikke nådd ventetid-mål

I den nasjonale helse- og sykehusplanen for perioden 2020 til 2023, har Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet 19 helsefellesskap som jobber med å prioritere blant annet psykisk syke pasienter. Et av målene i fellesskapene var at pasientene skulle ha kortere ventetid innen 2021, med 40 og 35 dager til henholdsvis voksne og barn og unge.

Så langt i år har ikke Helse sør-øst nådd målene.

Kilde: Norsk pasientregister

Tove Gundersen er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Hun synes det er problematisk at pasienter som henvender seg til den offentlige helsetjenesten ikke får hjelp tidligere.

– Når man ikke får hjelp tidligere, er sannsynligheten for at problemene vokser mye større. Spesielt for barn og unge, da er så mange dager en veldig lang ventetid. I et ungt menneskes liv er alle disse dagene en større prosentandel i livet deres enn voksne. Det er viktig å få hjelp tidlig for å kunne forebygge alvorlige problemer og gi mulighet til bedring, sier hun.

Gundersen mener at det er økonomisk bedre å hjelpe folk før det går for lang tid.

– Mennesker som ikke får hjelp tidlig kan bli så alvorlig syke at de likevel kommer inn senere på akuttavdelingen. Spesialisthelsetjenesten gjør seg selv dermed en bjørnetjeneste. Det er «dyrt» når folk er på døgn over lengre tid. Derfor har vi mye å spare, både av menneskelig lidelse, men også av samfunnsmessige gevinster. Jo tidligere hjelp, jo mindre plager, og mer ressursbesparende er det.

[ Rapport om psykisk helse under pandemien: De mest sårbare har fått de største belastningene ]

Må ta tak tidlig

Mental Helse Ungdom er enig med Gundersen om at ventetiden er for lang. Kommunikasjonssjef Line Toft forteller at å ta tak i de psykiske problemene i tide gjør at man ikke blir sykere, og at man ikke får problemer som vedvarer over tid.

– Vi jobber med barn og unge, som ofte opplever psykiske lidelser for første gang. Det er en veldig kritisk tid de står i når de er på ventelisten. Ventetiden er lang og uutholdelig både for dem det gjelder, men også for familie og andre pårørende. Det er mange pårørende som ser seg nødt til å være hjemme fra jobb i lengre perioder, fordi de er redde for hva som skal skje med den som sliter om hen er for lenge alene

Ventetiden for psykisk helsehjelp i Helse sør-øst er i gjennomsnitt 46,4 dager så langt i 2021. Men det betyr ikke nødvendigvis at du får hjelpen når de 46 dagene er over. Du får en innkallelse på en time, som kan være flere måneder fram i tid.

Hold deg oppdatert! Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Med andre ord kan den reelle ventetiden være lenger enn det statistikken tilsier.

Oslo kommune har et tilbud for mennesker over 18 år som heter Rask psykisk helsehjelp. Det fungerer som en mellomløsning for dem som venter på en plass hos DPS, og for de med lettere former for angst og depresjon. Løsningen gjelder ikke om du allerede har fått plass hos en DPS.

– Et slikt tilbud er bra, og kan være med på å ta en del av støyten. 40 dager høres kanskje ikke så lenge ut, men hvis du går med alvorlige selvmordstanker, kan det være altfor lenge, sier Toft.

[ Bygg og psykisk helse ]

Trenger større tilgjengelighet

Line Toft er opptatt av at barn og unge blir hørt på når de ber om hjelp.

– Når barn og unger uttaler et behov for hjelp, skal de få det. De skal ikke være avhengig av å få diagnoser eller utredninger før de får det. Mange sier at de har kommet til fastlege som ikke egentlig helt vet hvilke tilbud som finnes i nærområdet. Fastlegen har ofte lite tid – kanskje 10 min eller et kvarter til deg, og du skal sitte der og dele alle dine innerste tanker.

Tove Gundersen mener at det må være større tilgjengelighet til psykisk helsevern for at ventetiden skal bli kortere.

– Tilgjengelighet må også bestå av fagkompetanse og god kvalitet. Samtidig må det være et mye sterkere samarbeid mellom de det gjelder og pårørende. Helsetjenesten må lytte mer til de enkeltes behov, og til bekymringene til de pårørende når de ber om hjelp på vegne av sine barn.

Hun trekker også fram at koronapandemien har ført til et etterslep av utfordringer.

– Under pandemien har den psykiske folkehelsen vært under press, og vi er dypt bekymret for dem som led mest tidligere, og som er utsatt for vold og fortsatt lider. Nå haster det med å sette inn tiltak som gjør at folk kan mestre livene sine og få behandling når det er behov. Det må større innsats til for å ta igjen etterslepet, samtidig sikre at tjenestene har god kvalitet og er tilgjengelige.

Har satt i verk tiltak

Helse sør-øst har fordelt nesten 54 millioner kroner tilleggsbevilgning til psykisk helsevern til barn og unge i regionen. Gunn Kristin Sande, kommunikasjonsdirektør i Helse sør-øst RHF skriver følgende til Dagsavisen:

– Vi har i 2021 sett en økning i antall barn og unge som henvises til vurdering og behandling innen psykisk helsevern. Det er satt i verk ekstraordinære tiltak og fordelt ekstra midler for å møte den økte pågangen og få ned ventetidene. Vi vil ha tett oppfølging av det videre arbeidet med å få ned ventetidene, særlig når det gjelder barn og unge.