Innenriks

Bygger ned så fjæra fyker

«Lokalt anarki» har ført disse fuglene «ut på kanten av stupet», mener Norsk Ornitologisk Forening.

Bilde 1 av 5

I et sjeldent krast brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), forlanger Norsk Ornitologisk Forening (NOF) at viktige leveområder for sårbare og truede fuglearter blir sikret fra sentralt hold, i stedet for å la lokalpolitikere ta ansvaret for dette.

– Vettløs ødeleggelse

NOF begrunner kravet med en knusende kritikk av lokaldemokratiet:

«Mange kommuner har verken miljøfaglig kompetanse eller kapasitet til å ivareta naturhensyn.»

«Sterke lokale krefter overstyrer nasjonale mål.»

«Norge lar dessverre lokale politikere og næringslivet sette premissene».

«Lokaldemokrati, ynder lokale politikere å kalle det. Det er fristende å bruke ordet lokalt anarki i stedet.»

«Fuglebestander er presset ut på kanten av stupet og har gått fra å være vanlige arter til å bli enten utryddet i flere regioner eller svært fåtallige.»

– Vi ber ministeren om å bruke de midler han har til disposisjon for å stanse denne vettløse ødeleggelsen av verdifull natur i Norge, skriver generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken og naturvernrådgiver Martin Eggen i NOF, også i brevet.

Les også: – Gjøres ikke nok for å hjelpe truede arter

– Hastesak

Som et første strakstiltak for å redde fuglelivet, ber NOF Elvestuen sette i gang en verneprosess for Hotterbukta i Levanger kommune i Trøndelag, «som en hastesak».

«Vi bruker det som et eksempel på hva som står på spill. Områdets internasjonale verdi er godt kjent og dokumentert gjennom mange år», skriver NOF.

Hotterbukta har ifølge NOF «ekstremt stor betydning for store mengder rastende gjess og andre vannfugler.»

Likevel ligger nå en stor del av området under steinmasser. Fylkesmannen i Trøndelag har foreslått en stopp i videre utfylling, men det har ikke Levanger kommune tatt hensyn til, påpeker NOF.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Utnytte området

Ordfører Robert Svarva (Ap) i Levanger anbefaler Elvestuen å ikke ta NOFs ønske om vern av Hotterbukta til følge.

– I Levanger har vi snart trøndersk rekord i verneområder. I forbindelse med bygging av ny E6 ønsker vi å utnytte dette området og ta det i bruk til næringsformål, hvis ikke risikerer vi at presset på dyrka jord øker, sier Svarva.

– Hva kan området bli tatt i bruk til?

– Vi har vært i møte med interessenter de seneste dagene. Vi har allerede aktivitet med returvirke og oppmaling av trevirke. Et transportfirma har vist interesse og det kan også bli et settefiskanlegg på land, svarer Svarva.

– Hva med hensynet til fuglelivet i området?

– Som guttunge var jeg en hobbyornitolog selv. Det var mye fugl der da. Siden har det blitt rensket opp i kloakk og avrenning fra landbruket, og nå er det langt færre fugler der enn før. Slik er det også i Eidsbotn, et annet Ramsar-område i Levanger. Det var mye større fugleliv der før.

(Ramsar-områder er blitt etablert mange steder i Norge som følge av den internasjonale konvensjonen med samme navn fra 1971, om bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker.)

Les også: Får truede arter opp å stå

Vei og hus

NOF ønsker også vern av Leknes-området i Vestvågøy kommune i Lofoten. Her hekker mange arter, også cirka 50 par horndykkere, noe som tilsvarer om lag 7 prosent av hele den norske hekkebestanden, forteller Martin Eggen.

– Dette er en betydelig prosentandel, og området er derfor viktig for den langsiktige overlevelsen av arten i Norge og verden, understreker han.

Likevel er deler av området allerede fylt igjen.

– Det er brukt til europavei og husbygging. Det bygges fortsatt nye hus i området, med tomter helt ned til vannkanten, opplyser Eggen.

Ordfører Remi Solberg (Ap) i Vestvågøy, erkjenner at det har gått unna så fjæra fyker.

– Det har vært lite kultur for å vekte naturverdier høyere enn utbygging og samfunnsutvikling, sier han.

Nå er situasjonen blitt bedre for fuglene, skal vi tro ham.

– I planprosesser generelt er det i dag mer bevissthet rundt kvalitativ utnyttelse av arealer heller enn ytterligere arealbeslag, men vi har ennå forbedringspotensial både med tanke på kompetanseheving og saksbehandling, sier Solberg.

– Leverer ikke

Selv om NOF nå setter sin lit til Elvestuen, mener Eggen at regjeringen så langt ikke har vist seg tilliten verdig.

– Regjeringen leverer rett og slett ikke varene. Presset på verdifulle naturarealer er stort og økende, sier han.

I brevet til Elvestuen Skriver NOF følgende om dette:

«Det er meget alvorlig at ansvaret for arealsaker er flyttet fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og at fylkesmannens mulighet til å fremme innsigelser for å ivareta nasjonale interesser, er redusert.»

Eggen ser følgende vei ut av dette.

– Statlige planretningslinjer for all type våtmark er nødvendig, understreker han.

– Vi kan ikke sikre dagens produktivitet og bestander gjennom små verneområder. Fortsatt nedbygging av våtmark er ensbetydende med svekking av den naturen vi har i dag, og tapene er allerede store.

Les også: Forskere frykter kollaps i naturen

NOF: Områdene fuglene trenger

Her er noen få av områdene NOF mener må sikres mot nedbygging.

Indre Trondheimsfjord (22,8 kvadratkilometer med uvernet areal): Omfatter en rekke lokaliteter som sammen utgjør et system av våtmarker med «kritisk viktige funksjoner» både som hekkeområde, myteområde, raste- og trekkområde.

Saltstraumen og Skjerstadfjorden (28,1 kvadratkilometer uvernet areal): Viktig område i Nordland for overvintrende, rastende og mytende fugler.

Røst (89,0 kvadratkilometer med uvernet areal): Våtmarkene og fjæreområdene på Røst er viktige hekke- og rasteområder for en rekke vadefuglarter.

Balsfjord (44,9 kvadratkilometer med uvernet areal): Omfatter store områder med mudder, sand og grusbanker som strekker seg hele 700 meter ut i fjorden. Det uvernede, indre fjordsystemet er av betydning som raste- og overvintringsområde for en rekke arter.

Neadeltaet (10,0 kvadratkilometer med uvernet areal): Av stor betydning som rasteområde for kortnebbgås under vår- og høsttrekket, og annen våtmarksfugl.

Søndre Snåsavatnet og Lømsen (21,1 kvadratkilometer med uvernet areal): Av stor betydning for en av landets tetteste hekkebestander av horndykkere, i tillegg til å ha stor verdi både som hekke- og rasteområde for en rekke vannfugler.

Storsjøen i Odalen (53,8 kvadratkilometer med uvernet areal): Viktig våtmarkslokalitet. Mellom 200 og 1.200 sangsvaner overvintrer her.

Indre Porsangerfjord (468,6 kvadratkilometer uvernet areal): Området er stor betydning for dverggås, ærfugl, sjøorre, havelle, polarsnipe og en rekke andre arter tilknyttet våtmark og sjø.

Ørland (56,7 kvadratkilometer med uvernet areal): Av stor betydning for flere arter vannfugl. Fungerer både som raste-, myte- og overvintringsområde. Viktig i forvaltningssammenheng er forekomsten av sangsvane, havelle, sjøorre, horndykker og siland.

Varangerfjord med Hornøya and Reinøya (542,2 kvadratkilometer med uvernet areal): Hele kyststrekningen ses på som spesielt verdifull for fuglelivet i denne regionen. Området regnes som det desidert viktigste i Norge for stellerand. Praktærfugl og ærfugl forekommer også i spesielt store antall, i tillegg til en rekke sjøfugler.

Mer fra Dagsavisen