Kledd for framtiden i fortiden

Blant disse kvinnene finner vi Lan Marie Nguyen Berg (33), MDGs høyt profilerte byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

– Hvor gammelt er det eldste plagget du jevnlig bruker?

– Det er en sennepsgul ullgenser som mormor strikket til moren min da hun var jente, så den må være fra 1960-tallet. Fargen er helt nydelig, svarer Berg.

– Det eldste plagget jeg har kjøpt selv, må være brudekjolen min. Den kjøpte jeg brukt av en dame på Majorstua, som selv hadde kjøpt den i en bruktbutikk i England. Visstnok var det en dame på over 90 år som hadde levert den inn. Hun giftet seg i England i 1959.

– Jeg fikk tilpasset kjolen litt og var kjempefornøyd! Kjolen satt perfekt, hadde sjel og var mye billigere enn de fleste andre brudekjolene på markedet.

Les også: Ivrer for lengre levetid for klær

Sommerkjole fra 1960-tallet

I Bergs garderobeskap finner vi også flere andre plagg med lang fartstid.

– Jeg handler en del på Fretex og i andre bruktbutikker, så det er vanskelig å vite akkurat hvor gamle plaggene er. Det absolutte favorittbruktplagget mitt gjennom de siste årene, er en kort ullgenser fra ACNE som jeg kjøpte på Fretex i Universitetsgata i 2016, tror jeg. Den var brukt en god del da jeg kjøpte den, og jeg har selv brukt den mye, så nå er den nesten utslitt, dessverre. De siste årene har jeg vært på jakt etter en lik genser uten hell.

– Et annet plagg jeg bruker mye om sommeren er en sommerkjole med blått og grønt blomstermønster. Den kjøpte jeg brukt i bruktbutikken Reprise i Schweigaardsgate i 2015. Jeg er ikke så god på sånt, men den ser ut til å kanskje opprinnelig være fra 1960-tallet eller deromkring.

– Hvorfor bruker du disse plaggene fremdeles?

– Den sorte ullgenseren er et typisk basic-plagg som går til det meste, er lett å pakke med seg og passer både sommer og vinter. Kjolen ble en favoritt fordi den er spesiell, noe ingen andre har, fordi jeg liker fargene og fordi jeg selv, i hvert fall, mener den kan brukes både på jobb og på fritiden.

Denne sommerkjolen er blant Lan Marie Nguyen Bergs favoritter. – Den er spesiell, noe ingen andre har, sier MDG-politikeren, som anslår kjolen til å være over 50 år gammel. Foto: Mimsy Møller

Miljø- og klimaversting

Klær skaper folk, heter det. Ikke minst kvinnfolk, skal vi tro en SIFO-rapport fra i fjor. Den konkluderer med at menn og kvinner kjøper omtrent like mye klær fram til slutten av tenårene. Så begynner mennene å kjøpe stadig færre plagg, mens kvinnene holder seg på samme høye nivå til de når utgangen av 50-årene. Selv om de da bremser noe på innkjøpene av klær, forblir de liggende langt over nivået til menn som har passert 60.

Men klær skaper også enorme avfallsmengder, for vanligvis tviholder vi ikke på gensere og kjoler i tiår etter tiår. I stedet kjøper vi mye mer klær enn vi klarer å «bruke opp».

I gjennomsnitt har hver nordmann 359 plagg i klesskapet, ifølge en SIFO-rapport fra 2016. Hvert femte plagg blir sjelden eller aldri brukt. Fordi vi likevel stadig vekk fyller på med nye klær, kaster hver av oss hele 23 kilo klær årlig. Det kan vi tillate oss fordi nye klær generelt sett er veldig billige, noe som ofte gjenspeiles i kvaliteten.

Ut ifra miljø- og klimakostnadene klesproduksjonen innebærer, burde klær ha vært langt dyrere. Ifølge FN-alliansen for bærekraftig mote er klesindustrien ansvarlig for 8 til 10 prosent av de globale utslippene av klimagassen CO2.

Klesindustrien står også for om lag en fjerdedel av insektmidlene og en tidel av plantevernmidlene som brukes. Klesindustrien er i tillegg på andreplass når det gjelder vannforbruk, og slipper ut en femdel av verdens samlede mengder av forurenset avløpsvann.

– Overforbruk av klær er en av våre aller største miljøproblemer, konstaterer Lan Marie Nguyen Berg.

– Bruk og kast-kulturen som gjelder for klær i dag, muliggjør dessuten rovdrift på arbeidere som jobber i tekstilindustrien i lavkostland, påpekte Anja Bakken Riise (38), leder i Framtiden i våre hender, til Dagsavisen nylig.

Riise, som selv jevnlig går i en buksedress fra 2009, har tatt til orde for levetidsmerking av klær for å tvinge klesprodusentene til å satse på kvalitet, slik at klær blir mer holdbare og behovet for å bytte dem ut blir mindre.

Denne kjolen kjøpte Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, på salg for over ti år siden, men den er fortsatt jevnlig i bruk, forteller hun. Foto: Privat

Dongeribukse fra 1980-tallet

Silje Ask Lundberg (32), leder i Naturvernforbundet, er av samme mening.

– Vi vil at det skal utredes obligatorisk levetidsmerking av klær og deretter hvordan reklamasjonstiden kan settes. Vi foreslår også å utrede en karbonavgift på import. Her mener vi produktkategorier med stor miljøbelastning bør prioriteres først, og klær er en av dem.

– Vi jobber også for å øke brukstiden på klær. Om klærne vi har brukes lengre, reduserer vi og indirekte klimautslippene. Dagens klær er ofte av altfor dårlig kvalitet, så vi trenger både lengre levetid og brukstid, fortsetter Lundberg.

– I tillegg mener vi at det må innføres nullsats for merverdiavgift på reparasjon og utleie av klær.

– Hva er det eldste plagget du jevnlig bruker?

– En gammel dongeribukse fra slutten av 1980-tallet, som jeg har arvet fra moren min.

Det eldste ofte brukte plagget som Lundberg har kjøpt selv, er en kjole hun fikk tak i på salg på Finnsnes på Senja rundt 2009.

– Det er en fin kjole som funker både til hverdags og fest.

Selv om denne ulljakken trolig nærmer seg 60 år, nøler ikke Forbrukerrådets direktør, Inger Lise Blyverket, med å omtale den som lekker. Foto: Privat

Flere til skredderne

Også Inger Lise Blyverket (51), direktør i Forbrukerrådet, mener levetidsmerking vil lede til mindre overfylte garderobeskap.

– Det må stilles krav til merking av forventet brukstid og holdbarhet for klærne våre, slik at vi som forbrukere kan ta bedre valg, og kanskje heller betale litt ekstra for klesplagg som garantert vil holde i mange år.

– I tillegg må vi fremme gjenbruk og ulike metoder for enkelt å bytte eller videreselge klær.

Blyverket ønsker seg dessuten redusert moms på reparasjoner.

– Det vil medføre at flere av oss får råd til å benytte skreddere til å sy om og justere yndlingsplaggene våre, påpeker hun.

Lan Marie Nguyen Berg er enig i at noe må gjøres med momsen, men hun vil gå like langt som Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

– Det må bli like lett å reparere som å kjøpe nytt. Derfor vil vi i De Grønne fjerne moms på reparasjoner, forteller Berg.

–  Vi vil også sikre forbrukerne en rett til å reparere, og kreve at produsenter må lage produkter som er mulig å reparere, tilføyer hun.

Les også: MDG: Ut med plast, inn med gjenbruk

Ulljakke fra 1960-tallet

– Men vi må nok også ha løsninger for dem som gjerne vil skifte ut garderoben oftere, fortsetter Blyverket.

– Flere produsenter og handelsaktører utvikler og tester nå ut ulike modeller der det både blir enklere å dele, låne, leie, bytte, reparere og å kjøpe brukt, og dette må fortsette.

– Hvor gammelt er det eldste plagget du jevnlig bruker?

– Det er av ukjent opprinnelse, men sannsynligvis fra 1960-tallet.

– Hva slags plagg er det snakk om?

– En lekker, om jeg skal si det selv, sort, kort ulljakke med et godt snitt og vakre knapper. Jeg kjøpte den i en liten vintage butikk i Gamlebyen, ikke langt fra der jeg bor.

– Jakken har ikke vært i mitt eie i så veldig mange år, men den er et kjært plagg, fortsetter Blyverket.

– Den er svært anvendelig, særlig vår og høst, passer perfekt til både bukser, kjoler og skjørt, sitter pent og kan kombineres i det uendelige.

Les også denne: – I snitt går barn gjennom åtte klesstørrelsen de to første årene (+)

Buksedress fra Paris

Blyverkets garderobe omfatter også flere andre «godt voksne» plagg.

– Av klær som jeg har kjøpt nye, har jeg mange som er 15-20 år gamle, som er i jevnlig bruk.

– Eksempelvis en superfin buksedress kjøpt i Paris på begynnelsen av 2000-tallet som jeg aldri blir lei av. Og en kul grønn kjole kjøpt i Barcelona på 1990-tallet som brukes hver eneste sommer.

Blyverket kan dessuten fortelle om «en nydelig turkis kjole» hun har arvet fra svigermoren sin.

– Også den er fra 1960-tallet.

– Hva tenker du om at hver av oss i gjennomsnitt kaster 23 kilo klær i året?

– Det er et høyt tall når vi vet hvor ressurskrevende det er å lage klær. Og det er faktisk bare en liten del av det som samles inn som går til gjenbruk i Norge. Mesteparten blir sendt til utlandet, men også der er markedet for brukte klær i ferd med å bli fullt. Vi må rett og slett gjøre noe med mengden. Vi har et forbruksnivå som ikke er bærekraftig, svarer Blyverket.

– Den er et godt eksempel på at god kvalitet varer, sier Kine B. Hartz, sjefredaktør i motemagasinet Costume, om blazeren fra Chanel som hun kjøpte brukt for ti år siden. Foto: Isabel Watson

Blazer fra Chanel

– Motebransjen og forbrukerkulturen vår har en lang vei å gå, erkjenner Kine B. Hartz (44), sjefredaktør i motemagasinet Costume.

– Men det som er positivt å se er at alle i bransjen er bevisste de miljøutfordringene vi står overfor og jobber med å bli en del av løsningen, ikke problemet, fortsetter hun.

– I takt med at forbrukeren også blir mer bevisst, er det nå nærmest et krav at dagens motemerker produserer på en ny, miljøvennlig måte. Det er også stadig fokus på mote som varer, og en kultur hvor gjenbruk får stadig høyere status.

– Hvor gammelt er det eldste plagget du selv jevnlig bruker?

– Jeg har mange plagg som er over 20 år gamle i skapet mitt. Jeg er ikke en person som kaster unike plagg.

– Jeg har blant annet kjolen jeg feiret 18-årsdagen min i, en sort spesialdesignet silkekjole, fortsatt hengende i skapet, og den er like fin.

– Ofte går jeg på jakt i mitt eget klesskap når jeg skal på noe, og kommer ofte over en gammel moteskatt som føles relevant igjen.

– Men det plagget jeg bruker jevnlig, og som jeg har eid i ti år, er en mørkeblå blazer fra Chanel med gullknapper. Den er litt oversize med et fantastisk snitt, og jeg bruker den både på jobb og fest. Den er et godt eksempel på at god kvalitet varer, for den er like fin i dag og ser ikke slitt ut i det hele tatt.

Les også: Nå har næringslivet skjønt at bærekraft lønner seg

Låner av venninner

Hartz kjøpte denne blazeren brukt i en vintagebutikk i USA, for det hun omtaler som «mye penger».

– Men når jeg ser tilbake og summerer opp hvor mye jeg har brukt den, illustrerer den egentlig verdien av å investere i god kvalitet.

– Min erfaring er at hvis du investerer i noen nøkkelplagg med høy kvalitet, vil du kunne bruke dem i mange, mange år.

Men hvordan skal vi klare å finne fram til disse nøkkelplaggene blant de enorme mengdene med klær i de overfylte klesforretningene? Hartz byr på følgende «bruksanvisning»:

– Vær bevisst når du shopper. Velg merker som har en tydelig grønn profil og bruker gode kvaliteter. Kjenn på stoffet, er det laget i materialer som varer?

– Og prøv alltid klærne på. Sitter et plagg perfekt er sjansene for at det blir en av dine garderobefavoritter mye større.

Som Hartz allerede har vært inne på, kan klesskattene også være å finne i vintage- og bruktbutikker, og dessuten på gjenbruks-apper. Men kjøp trenger likevel ikke å være det eneste saliggjørende, mener hun.

– Har du en spesiell event som krever en fantastisk kjole du ikke har? Istedenfor å bruke masse penger på en kjole du sjelden vil bruke, hvorfor ikke leie en kjole? Eller låne en kjole av en venninne? Jeg elsker å låne bort fine kjoler til venninner når de skal på noe gøy, og jeg har lånt masse fint av mine venninner.

Vinterskoene til Cecilie Lind, administrerende direktør i Avfall Norge, har så langt gjort nytten gjennom 15 mørketider, mens dongeribuksa har tålt ti år med jevnlig bruk. Foto: Privat

15 gamle vintersko

For Cecilie Lind (48), administrerende direktør i Avfall Norge, er erfaringen at også sko kan holde lenge. Vinterskoene hennes er nå 15 år gamle, og de står godt til en olabukse som har fylt ti år.

Det eldste plagget hun jevnlig bruker er likevel bunaden som ble sydd på 1960-tallet.

– Hva tenker du om at hver av oss kaster 23 kilo med klær i året?

– Det er mye, spesielt når vi tenker på hvor mye ressurser som går med til lage klær. Og så skulle jeg selvfølgelig ønske meg at vi kunne resirkulere klærne i stedet for å kaste dem. Kaste tøy gjør jeg bare med sokker, undertøy og barneklær som er utslitt. Alt annet selger jeg på Finn, gir bort til familie og venner eller til Fretex, Uff og lignende organisasjoner.

– Hva mener du bør gjøres for å forlenge levetiden til klær og redusere kastingen?

– Til deg og meg: Ta kjøpestopp i perioder. Ikke kjøp noe bare fordi det er billig, invester heller litt mer i tidløse kvalitetsplagg du liker godt og ta godt vare på dem. Rydd i skapet, vær nøye med klesvasken, rens, stryk og reparer det du har. Da holder tøyet lenger og du trenger færre plagg.

– Til produsentene: Merk tøyet bedre, produser med høyere kvalitet og bruk resirkulert materiale.

– Til myndighetene: Still krav til produsentene og forhandlerne om bedre merkeordninger og bruk av resirkulert materiale.

Nye ordninger

I EU er det lenge jobbet med en strategi som radikalt vil forandre måten vi alle forholder oss til klærne våre på. En av målsetningene i EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi, som ble lansert for et drøyt år siden, er at en vesentlig høyere andel av klærne skal gjenvinnes og resirkuleres.

For å unngå at store mengder klær brennes og havner på fyllinga, som i dag, skal det etableres egne innsamlingsordninger for klær i alle EUs medlemsland innen 2025.

Disse ordningene vil også medføre nye krav til klesprodusentene om klær det er mulig å resirkulere og reparere. Det igjen tilsier at alle som kjøper klær må bli langt bedre informert om hva det vil være fornuftig å kjøpe av hensyn til både miljøet og klimaet.

Her til lands har regjeringen, som følger EU i klima- og miljøpolitikken, lenge varslet en lignende strategi for en sirkulær økonomi, men den lar fortsatt vente på seg. Planen nå er at den skal komme i løpet av våren, får Dagsavisen opplyst fra Klima- og miljødepartementet.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen