Kommentar

Håpet om en plass i vaksinekøen

I år handler adventstida om å vente på vaksinen. Store deler av verdens befolkning må regne med å vente veldig lenge.

Bilde 1 av 2

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Storbritannia er massevaksinasjonene allerede i gang. I USA ruller de første millionene med vaksinedoser ut denne uka. I Norge regner vi med å få de første vaksinedosene på nyåret, mens Sverige lover at hele den voksne befolkningen skal være vaksinert innen sommeren neste år.

Når kan Sør-Afrika, India, Ghana, Egypt eller Argentina regne med det samme?

Det spørsmålet står helt sentralt i diskusjoner som har gått under radaren i flommen av vaksinenytt, men som har pågått for fullt i Verdens handelsorganisasjon (WTO) de siste ukene. I oktober la Sør-Afrika og India fram et forslag som har som mål å gjøre det enklere og billigere å produsere koronavaksinene og covid-medisiner, og slik sørge for at behandlingen blir reelt tilgjengelig for hele verdens befolkning raskere. Det kan skje ved å gi fritak fra patentreglene for tester, medisiner og vaksiner så lenge koronapandemien varer, mener landene.

Så langt har om lag 100 land sagt seg enig. Men forslaget splitter verden. Det er ingen rike land blant dem som støtter Sør-Afrika og India.

Også Norge har sagt nei.

Les også: Sju av ti nordmenn er positive til koronavaksine

Allerede tidlig i pandemien ble det slått fast at internasjonal solidaritet og rettferdighet skal være ledesnorer i bekjempelsen av viruset. Verdens mektigste har fortsatt å gjenta det mantraet, seinest på G20-møtet i november ble det lovet en rettferdig fordeling av vaksinene til alle.

Men nå når de første effektive vaksinene er her, er det i praksis igjen rike land som står først i køen.

En av verdens mektigste regjeringssjefer, tyske Angela Merkel advarte selv på G20-møtet i november mot at rike land allerede har kjøpt opp de fleste vaksinedosene som nå skal ut i produksjon.

Afrikas øverste helsesjef, John Nkengasong, fortvilte i helga over at rike land har kjøpt opp flere vaksinedoser enn de trenger, mens afrikanske land risikerer å få tilgang til vaksinene først seint i 2021.

Under forrige pandemi gikk det nettopp sånn. Under svineinfluensaen i 2009 sleit rike land med å kvitte seg med millioner av overflødige vaksinedoser mens blant annet Mexico, landet der svineinfluensaen oppsto, først kom i gang med vaksineringa da pandemien langt på vei var over.

Patenter gir legemiddelindustrien monopol på produksjon og salg av legemidlene de finner opp. Patenter regulerer alt fra smittevernutstyr, respiratorer, munnbind, medisiner og vaksiner. Alt dette har det vært mangel på under koronapandemien, og mangel betyr som regel skyhøye priser.

Les også: «Enten har de ikke hatt gode nok kunnskaper om vaksinene, eller så har de pålagt seg munnkurv»

Tanken bak forslaget til Sør-Afrika og India er at uten patenter kan utviklingsland få muligheten til å lage sine egne covid-medisiner og vaksiner. India er en av verdens største medisinprodusenter og står klar til å sette i gang. Det kunne betydd at flere vaksinedoser ville blitt tilgjengelig på markedet raskere, og ville trolig også sørget for å presse prisene.

Forkjemperne for et patentfritak sammenligner med hivepidemien på 1990-tallet. Da det endelig kom effektive medisiner som sørget for at hivsmittede ikke utviklet den dødelige sykdommen aids, bidro patentregler til så høye priser at landene der epidemien herjet som verst, ikke hadde råd.

Millioner av mennesker døde fordi de ikke fikk effektiv behandling. Til slutt valgte Sør-Afrika å bryte patentbestemmelsene og kjøpe kopimedisiner fra India, og prisene falt dramatisk. Sør-Afrika ble saksøkt av legemiddelindustrien, men store internasjonale protester førte til at søksmålene ble trukket.

Bekjempelsen av hiv regnes nå som en av de siste tiårenes største globale helsesuksesser.

Onsdag skal spørsmålet om hvilken side Norge står på, opp i Stortinget. Et forslag fra SV om at Norge må bryte ut av rikmannsblokken og støtte patentfritaket skal stemmes over. Regjeringa har sagt nei, blant annet med begrunnelsen at det vil svekke legemiddelselskapenes insentiver til å utvikle nye vaksiner og medisiner.

Norge leder dessuten også et annet initiativ, det såkalte ACT-A-samarbeidet, som blant annet handler om å samle inn penger til vaksiner til de landene som trenger bistand. Å utfordre de rikeste økonomiene til å bidra, er det viktigste vi kan gjøre, mener regjeringa. Norge har selv bidratt med flere milliarder kroner og har oppfordret G20-landene til å gjøre det samme.

I forrige uke var statsminister Erna Solberg på telefonen med Bill Gates som er en stor bidragsyter til internasjonalt vaksinearbeid. Målet er å sikre minst to milliarder vaksinedoser til de fattigere landene i verden, og i helga kunne Verdens helseorganisasjon (WHO) melde at de er halvveis.

Men fortsatt mangler det store beløp.

Les også: Høie om vaksineringen: – Til sommeren kan vi få en mer normal hverdag

WHO og mange andre organisasjoner har engasjert seg på Sør-Afrika og Indias side. De er ikke uenige i at det trengs masse penger, men det er ikke nok. Et sentralt poeng i patentforslaget handler om hvem som har kontrollen, et fritak kunne gjort flere utviklingsland mindre avhengige av rike lands gavmildhet. Det ville også vært et insentiv for fattigere land å få opp produksjonskapasiteten av medisiner og vaksiner, argumenterer blant andre Norsk Folkehjelp. Flere vaksiner til lavere pris kunne også kommet oss alle til gode.

Spørsmålet er fortsatt når fattige land får vaksiner. Leger uten grenser har jobba mot patenter og for å gjøre vaksiner og medisiner tilgjengelig for fattige i 20 år. De understreker at en rettferdig fordeling av vaksinene ikke bare handler om lik tilgang, altså at alle land får vaksinere en like stor andel av befolkningen, men også samtidig tilgang til vaksinene.

Det skjer ikke når rike land sniker i køen og forhåndskjøper millioner av vaksinedoser direkte fra legemiddelselskapene.

Torsdag skal patentforslaget behandles av WTOs generalråd, men det er allerede klart at det ikke vil oppnå den nødvendige konsensusen WTO krever. I stedet fortsetter diskusjonene og imens øker smittetallene i land etter land over hele kloden.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Iselin Stalheim Møller

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen