Innenriks

FHI: AstraZeneca-undersøkelser vil klargjøre om man kan anbefale den til visse grupper

De neste dagene vil helsemyndighetene vurdere nøye hva de skal gjøre med AstraZeneca-vaksinen. En mulighet er at den kan anbefales til bestemte grupper.

Av Fredrik Moen Gabrielsen

Det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) ga torsdag grønt lys til videre bruk av AstraZeneca-vaksinen etter å ha undersøkt mulige tilfeller av alvorlige bivirkninger hos folk som har fått den.

EMA sier at det er en overvekt av kvinner i yngre alder blant de innrapporterte tilfellene av blodpropp.

En hypotese

– Det kan være at fordi de yngre som er vaksinert, i all hovedsak er helsepersonell, og der er det mange flere kvinner, både i Norge og i andre land. Men det kan være andre årsaker også, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

– Betyr det at man kan kunne gå over til å benytte denne vaksinen kun på for eksempel eldre mennesker?

– Det er en hypotese som vi vil se på, ja. Men det er én av mange, sier hun.

– Hvis man finner noe helt spesifikt, så vil det være mulig å si at «de og de personene skal ikke ta vaksinen». Hvis man ikke gjør det, så kan det være litt vanskeligere å sette en klar grense for hvem man skal anbefale den til, legger Stoltenberg til.

Viktig med vaksinetillit

Siden torsdag 11. mars har Norge pauset all bruk av AstraZeneca-vaksinen. Det er ennå ikke påvist en sammenheng mellom vaksinen og tilfellene av blodpropp. Men norske eksperter ved Rikshospitalet mener det er det.

FHI sier at de er veldig opptatt av folks tillit til vaksinene og vaksineprogrammet.

– Det er nettopp derfor vi gjør disse undersøkelsene så grundig. Vi tenker at det er bedre for tilliten – særlig på sikt – at man kan stole på at myndighetene tar mulige alvorlige hendelser på alvor og undersøker dem grundig, sier Stoltenberg.

Hun sier at det er helt naturlig at enkelte personer nå vil føle en viss skepsis til koronavaksinene i lys av AstraZeneca-situasjonen. Også helseminister Bent Høie (H) sier at han forstår at mange stiller slike spørsmål.

– Så håper jeg at de vil lytte til de rådene som blir gitt. Det viktigste er at folk ser at vi har en lav terskel for å trykke på en pauseknapp. Jeg håper det gjør at folk har tillit til den vurderingen FHI kommer med, sier Høie til NTB.

Delt syn på AstraZeneca

En fersk undersøkelse fra Kantar på vegne av TV 2 viste at nordmenn er delt i synet på AstraZeneca-vaksinen.

I undersøkelsen svarte 40 prosent at de ikke ønsker å ta AstraZeneca-vaksinen. Over 39 prosent sier at de ønsker å ta den, mens resten er usikre.

Tilliten til koronavaksiner generelt er høy blant nordmenn. Men den har gått noe ned etter AstraZeneca-situasjonen. I kjølvannet av vaksinepausen har antallet som ønsker å ta vaksine mot covid-19, gått ned til åtte av ti etter å ha tidligere vært ni av ti.

Vaksineringen dundrer videre

Samtidig dundrer det norske vaksineprogrammet videre med nærmest uforminsket styrke. Det er tre andre vaksiner er godkjent for bruk i Norge og EU. To av dem, Pfizer/Biontech og Moderna, leveres allerede jevnlig til Norge.

Den tredje, som er den nylig godkjente vaksinen fra Johnson & Johnson, er ventet i slutten av neste måned.

Stoltenberg sier at vaksinefremdriften i Norge ikke lider betydelig av AstraZeneca-situasjonen. Hun mener det at Norge nå faktisk har flere vaksiner å velge mellom er «helt eventyrlig».

Startet på 65 til 74

De fleste kommunene vaksinerer nå prioriteringsgruppe 3, altså folk mellom 75 og 84 år. Mange har allerede startet på dem mellom 65 og 74 år. Samtidig ventes vaksineleveransene fra Pfizer/Biontech å øke betraktelig neste måned – bortimot en dobling, ifølge FHI.

Vaksinene settes med to doser, med tre ukers mellomrom. Men nylig ble dette mellomrommet utvidet til seks uker. Dermed blir flere vaksinert med første dose raskere.

– Det kan også tenkes at man kan klare seg med én dose. Det vil ikke jeg foregripe, men vi ser i hvert fall at det blir mulig å vaksinere alle som skal tilbys vaksine, innen rimelig tid, sier Camilla Stoltenberg.

Mer fra Dagsavisen