Nyheter

Se kjæresten sin, eller være en god samfunnsborger?

Korona har satt mange forhold på prøve. Hva gjør avstand med kjærligheten? Og hva gjør man når reglene sier at du ikke bør møte kjæresten din?

– Forelskelse gjør at vi ønsker å være sammen med den utkårede hele tiden. Hvis smitterestriksjoner fører til at samvær blir umulig tror jeg det nærmest kan kjennes som tortur for kropp og sjel. For dem som har mulighet til å bo sammen kan pandemien kjennes som en velsignelse. Da har det forelskede paret en gyldig grunn til å velge bort alle andre, skriver parterapeut Catrin Sagen i en e-post til Dagsavisen.

Den muligheten har ikke kjærestepar som bor i ulike byer i Norge. Med strenge restriksjoner kan det være vanskelig og møtes fysisk, spesielt hvis de to ikke bor alene på hver sin kant. Dagsavisen har snakket med to kjærestepar som har hatt avstandsforhold både før og under pandemien.

De skjulte besøket

– Kristoffer besøkte meg i Oslo i april. Da skrudde vi av kartet på snapchat, la ikke ut noen bilder, fortalte det ikke til nære venner og holdt oss for det meste inne i leiligheten. Jeg husker jeg var redd for at naboene skulle se at han var på besøk.

Det sier Martin Fønnebø (24) om å møte kjæresten sin, Kristoffer Steffesen Lenes (23), i begynnelsen av pandemien i fjor vår.

– Det er veldig rart å kjenne på en skam for å møte kjæresten sin. Vi var midt i en krise, og måtte tenke på samfunnet, men det føltes som jeg måtte velge mellom å være en god samfunnsborger eller å møte kjæresten min, sier Fønnebø.

De to møttes for tre år siden på Tinder. På den tiden studerte de begge i Lillehammer, men etter ett år flyttet Fønnebø til Oslo. Siden har de hatt avstandsforhold. Det ble ekstra utfordrende med et virus herjende i landet.

De pleier å besøke hverandre ved å ta tog til eller fra Lillehammer og Oslo. Det var aldri noe forbud mot å reise med tog sist vår, men tiltakene var likevel svært strenge. Det ga Fønnebø og Lenes litt «noia». 6. mars, rett før nedstengingen av Norge, var Lenes på besøk hos Fønnebø i Oslo for å feire bursdagen hans. Etter det gikk det en måned før de så hverandre igjen.

Martin Fønnebø møter Dagsavisen på zoom. I begynnelsen av pandemien kjente han på en skam over å møte kjæresten sin.

Pandemiens mange og strenge tiltak, gjorde at Fønnebø og Lenes følte for å holde det skjult den første gangen de møttes etter nedstengingen i mars. Fønnebø beskriver det som en vond og forvirrende følelse. Han leste og hørte om andre som valgte å ikke møte kjæresten sin. Det fikk ham til å føle seg dum.

– Jeg ble gal av det der. Heldigvis er det bedre nå, når vi har levd med pandemien i et år.

Parterapeut Catrin Sagen viser forståelse for frykten for å gjøre noe galt, at andre kan tenke stygt om dem eller se på kontakten deres som «unødvendig», slik Fønnebø og Lenes kjente på.

– Men jeg håper inderlig de traff hverandre likevel og heller kuttet ned på annen kontakt. Vi trenger noen å være nær, spesielt når vi er angrepet av et virus, skriver hun.

Hvordan holde gnisten oppe

Å opprettholde en gnist i et avstandsforhold, når livet er ekstra tøft eller kjedelig for begge parter, kan være vanskelig for mange, forteller Sagen.

– Nå, etter et helt år med pandemi, kan vi kjenne på en trøtthet knyttet til å holde motet og gnisten oppe. Vi trenger ekstra mye ros og skryt når vi bombarderes med tunge nyheter.

Parterapeut Catrin Sagen anbefaler par i avstandsforhold å gjøre noe gøy sammen digitalt.

Hun har et par tips til hva man kan gjøre for å holde gnisten oppe i forholdet.

– Fysisk berøring, hvis det er mulig, sende hverandre overraskende SMSer, gi komplimenter og støtte, spørre hverandre hvordan det går, sånn på ordentlig, og motivere hverandre til fysisk bevegelse og trening. Lite slår effekten av mosjon i forbindelse med psykisk helse.

Men for mange i avstandsforhold er ikke fysisk berøring mulig å få til.

– Hvor viktig er fysisk kontakt?

– Fysisk kontakt er viktig i et parforhold fordi det skjer så mye hormonelt og psykisk når vi er i berøring og når vi er intime. Men, vi kan fortsatt holde ut lenge ved å lengte sammen, gjøre stas på hverandre, overraske hverandre, prioritere tid med hverandre og holde en nær og nysgjerrig samtale, skriver Sagen.

Uforutsigbarhet og giddeløshet

Pandemien har gjort det vanskeligere for Fønnebø og Lenes å planlegge, som kan være avgjørende for mange i et avstandsforhold.

– Stenger de grensene innad i Norge, eller inn til Oslo? Man vet jo aldri, og det har vært vanskelig. Før kunne vi også besøke hverandre spontant, mens nå vet vi ikke hvordan tiltakene vil være neste uke, sier Fønnebø.

Han understreker likevel at det hjelper at de slipper å ta fly for å se hverandre.

Både Fønnebø og Lenes er lei av pandemien, som har gjort dem mer giddeløse, men utover det har den ikke slitt på forholdet deres. De har klart å holde kontakten som før og sees stort sett en gang i måneden.

– Det føles ekstra godt å møtes når det har gått lang tid. Det er slik vi får opprettholdt gnisten i forholdet, sier Fønnebø.

I likhet med mange andre hadde kjæresteparet store planer i 2020 som ble avlyst som følge av viruset. I mai skulle de på Harry Styles konsert i Oslo spektrum, en artist de begge har sansen for. Konserten ble først utsatt til februar i år, og nå til en ubestemt dato.

– Det er surt. Det er vanskelig å planlegge å gjøre hyggelige ting når Oslo, som vanligvis er en så levende by, for tiden er helt død.

Sammen ser de på sommeren som et slags lys i enden av tunnelen. De håper de får feiret Pride i år.

Melissa Nicole Glory Vestvik og Andreas Kraaijeveld Enerstvedt har hatt avstandsforhold siden de møttes for to og et halvt år siden. Pandemien har gjort det ekstra tøft.

Ensom i koronahovedstad

Melissa Nicole Glory Vestvik (22) og Andreas Kraaijeveld Enerstvedt (22) møttes for to og et halvt år siden gjennom felles venner på fest. Siden den gang har de hatt avstandsforhold. Vestvik studerer i Bergen og er fra Bømlo, mens Enerstvedt studerer i Haugesund og er fra Sveio. For tiden bor de begge hjemme med familien.

Dagsavisen møter dem på zoom gjennom hver sin skjerm. Vestvik forteller at hun bodde alene i Bergen da pandemien traff landet i mars i fjor. Kollektivet hennes hadde reist hjem, men fordi hun jobbet på Meny i Bergen måtte hun bli. Det ga forholdet en utfordring.

– Jeg var veldig ensom og følte ikke at jeg kunne reise hjem mellom jobbvaktene fordi jeg bodde i en av «koronahovedstedene». Den eneste sosiale kontakten jeg hadde var med kolleger på jobb, sier Vestvik.

Det gikk flere måneder før Vestvik og Enerstvedt fikk møttes fysisk. Fordi Vestvik jobbet i dagligvarebutikk følte de for å være ekstra forsiktige, ettersom hun var utsatt for mange mennesker på jobb. Det ble mange «grinesamtaler» over telefon, forteller de.

Mye av konkakten mellom Melissa Nicole Glory Vestvik og Andreas Kraaijeveld Enerstvedt er digital. De prøver å være flinke på å ringes ofte.

– Jeg var så lei meg, så når vi endelig fikk pratet kom følelsene. I begynnelsen av pandemien var det mange tunge, dype samtaler. Senere ble vi enige om at det går an å ha samtaler om dagligdagse, teite ting også. Og å ringe hverandre ofte, sier Vestvik.

– Det tok litt tid før jeg innså hvor tungt det var for Melissa, men med tiden ble jeg flinkere til å sette av tid og forstå. Det har blitt mye bedre nå, legger Enerstvedt til.

Men omsider kom Enerstvedt på besøk til Bergen. Da bestemte de seg for å gjøre noe stas.

– Vi lagde en ekstra god middag, pyntet oss og hadde datenight hjemme. Det føltes som å være på restaurant i egen stue. Det var kjempehyggelig, sier Vestvik.

Å ha det gøy sammen digitalt

Parterapeut Catrin Sagen tror det er viktig for par i avstandsforhold å holde en god kontakt digitalt.

– I langdistanseforhold er det ofte et lyspunkt at man kan planlegge å besøke hverandre, eller å gjøre litt ekstra hyggelige ting. Har du noen tips til hva med kan gjøre nå, når det ikke er like enkelt?

– Det er digital kontakt og telefon som gjelder nå. For mange har det også mye å si at de får til en viss mengde av det. At facetime kan være på under «vanlige» rutiner, slik at man kan spise middag sammen, prate over telefon mens man rydder huset eller sovne i hver sin seng med facetime på, svarer Catrin Sagen.

Det er godt å snakke sammen når man har noe viktig å fortelle, men det kan også være godt å bare «henge sammen», forteller hun.

– Det er jo mulig å be hverandre på date. Planlegge hva man skal spise, pynte seg og «møtes» klokken åtte på den digitale hjemmerestauranten.

Vestvik og Enerstvedt legger ikke skjul på at gnisten i forholdet deres har fått en støyt som følge av å bo langt fra hverandre under pandemien.

– Det er helt normalt, men for oss er nøkkelen å snakke om det, og å være åpne med hverandre om at det er litt tøft, sier Enerstvedt.

Men på mange måter har pandemien også gjort forholdet til Vestvik og Enerstvedt sterkere, forteller de. De har måtte finne ut av ting, og de har lært at kommunikasjon er nøkkelen. I tillegg prøver de å ha det gøy sammen også digitalt, slik Sagen anbefaler.

– Vi går turer sammen med hverandre på øret, spiller mobilspill sammen eller følger en serie sammen. Det tror jeg er viktig, sier Enerstvedt.

Melissa Nicole Glory Vestvik og Andreas Kraaijeveld Enerstvedt går tur med hverandre på facetime.

Glede i de små tingene

Når ting er kjipt, så har de det kjipt sammen.

– Vi backer hverandre og vet at dette kommer til å gå fint. Vi er i samme båt, og er jo heller ikke de eneste som har det sånn her, sier Vestvik.

Det kan ligge mye trøst i at andre heller ikke får møtt dem de er glad i, mener parterapeut Catrin Sagen.

Vestvik og Enerstvedt gleder seg alltid til de gangene de får møttes, men lager heller ingen større forventninger enn det.

– Det er lett å gå i den fellen at man legger for store planer og mål, også blir man skuffet gang på gang. I pandemien endrer jo ting seg så fort. Vi prøver å finne glede i de små tingene og har som hovedmål bare å treffes, sier Enerstvedt.

Vestvik har bursdag 1. mars, og i 2020 var bursdagsgaven fra Enerstvedt en langhelg i Oslo. Den ble utsatt to ganger, før de endelig fikk tatt turen i begynnelsen av sommeren i fjor.

– Da var det 25 grader. Det var en så fin tur og vi koste oss skikkelig, sier hun.