Det innebærer likevel ikke at alt av pellets er blitt samlet opp i disse områdene, eller at de alle nødvendigvis vil forbli friskmeldte.
– Pelletsene er 2-3 millimeter store og er spredt over store områder, så det er nærmest umulig å fjerne alt. Det blir fjernet så mye som mulig med en «fornuftig» bruk av arbeidstid. Tommelfingerregelen er at det skal samles inn minst 0,5 liter pellets per person per dag i et område, forteller rådgiver Nicolay Moe i Oslofjordens Friluftsråd.
Les også: Plastopprydding fortsetter i flere måneder
– Kommer nye påslag
– Vi ser imidlertid at det kommer nye påslag etter at pellets på nytt havner i sjøen og forflytter seg til nye områder. Dette vil vi nok oppleve i lang tid framover, fortsetter Moe.
– De fleste nye påslag kommer i de områdene som er sterkest berørt. Særlig har vi sett mange nye påslag i Fredrikstad kommune, utdyper han.
– Hvilke områder er så langt friskmeldte?
– Områdene varierer mye i størrelse, alt fra små bukter til større områder og øyer. Det er ryddet stort sett i hele Ytre Oslofjord både på østsiden og vestsiden av fjorden. Kommunene Hvaler, Fredrikstad, Råde og Moss er sterkest berørt. Det er også utført en del rydding i kommunene Larvik, Sandefjord og Færder, og det har vært mindre påslag i Asker, Vestby, Frogn, Horten og Tønsberg, svarer Moe.
Les også: Plastgjenvinningen går ned
Seks millioner kroner
Det var i slutten av februar at om lag 13,3 tonn med de bittesmå plastperlene, som brukes som råstoff i plastproduksjonen, lekket ut fra skipet M/V Trans Carrier, eid av rederiet Sea-Cargo. Ifølge politiets anslag var det 500-600 millioner plastpellets som havnet i sjøen vest for Danmark, under et uvær.
I mai startet Kystverket en omfattende statlig oppryddingsaksjon, i samarbeid med både frivillige organisasjoner, berørte kommuner, profesjonelle aktører og det aktuelle rederiet. Rederiet har tatt fullt ansvar for utslippet, og er innstilt på å betale for oppryddingen.
– Foreløpig beløper de offentlige utgiftene seg til cirka seks millioner kroner. I tillegg har rederiet finansiert frivillig innsats under aksjonen, opplyser beredskapsdirektør Hans Petter Laahne Mortensholm i Kystverket, til Dagsavisen.
Det endelige beløpet vil bli høyere.
– Vi er så vidt i gang med oppryddingen i områder som så langt har vært stengt på grunn av vernestatusen de har (som følge av aktiviteten til dyrelivet der, journ. anmrk), og fire andre vernede områder ved Hvaler åpnes ikke opp før 1. oktober, opplyser Mortensholm.
Les også: – Antagelig er tusenvis av ærfugler døde
Etterforskingen fortsetter
Også politietterforskningen av utslippet fortsetter, opplyser miljøkrimkoordinator Svenn Roger Gundersen i Øst politidistrikt til Dagsavisen. Han har tidligere omtalt utslippet som «en alvorlig hendelse». Gundersen kan så langt ikke si noe om når etterforskningen blir avsluttet, eller om utslippet vil få ytterligere følger for rederiet, men han har håp om «en snarlig avklaring».
Til tross for det som Mortensholm i Kystverket omtaler som «en imponerende innsats» fra mange frivillige, er det fortsatt store mengder pellets på avveie.
– Så langt er cirka tre tonn pellets ryddet og cirka fire tonn annet marint avfall, opplyser Nicolay Moe.
– Hva slags marint avfall er det snakk om?
– Dette er ordinært marint avfall, som taustumper, uidentifiserte plastbiter, isopor, matemballasje, sanitæravfall og avfall fra fiskeri, svarer Moe.
– Rederiet betaler for rydding av marint avfall i tillegg til pellets. Det er nærmest umulig å fjerne alt av de over 13 tonnene som har lekket ut i havet. Rederiet har derfor sagt at de ønsker at det minimum skal ryddes plast tilsvarende utslippet, tilføyer han.
Vil kurse frivillige
– For Kystverket har dette vært en annerledes aksjon med andre aktører enn ved oljevernaksjonene vi først og fremst er vant til, påpeker beredskapsdirektør Hans Petter Laahne Mortensholm.
– Dette har vært en veldig positiv erfaring fos oss, med mange frivillige som har brukt mye tid og vist en imponerende stå-på-vilje, selv om aksjonen har vært en stor tålmodighetstest fordi det ikke er lett å få samlet opp pelletsen.
Nå vil Kystverket ta med seg disse erfaringene i sitt videre arbeid.
– Vi har lært at det finnes mange frivillige organisasjoner med stor kapasitet. Ikke minst alle friluftsrådene er veldig viktige. Det har vi tenkt å følge opp. Vi ser at hvis vi tilbyr frivillige opplæring og kursing, vil de kunne være til god nytte ved senere oljevernaksjoner, sier Mortensholm.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.