Plastgjenvinningen går ned

Det meste av husholdningsplasten som samles inn i norske hjem blir sendt til Tyskland for gjenvinning. Men de siste årene er det stadig mindre av plastreturen som faktisk blir til ny plast:

I 2016 ble 80,7 prosent av den norske husholdningsplasten som ankom tyske sorteringsanlegg, sendt videre til materialgjenvinning.

I 2017 sank denne andelen til 79 prosent.

I 2018 sank den videre til 76,6 prosent.

I 2019 var den bare 65,7 prosent, går det fram av tall fra Grønt Punkt Norge.

– Det ligger i kortene at nedgangen fortsetter i år, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

Les også: Fjerner svarte lokk for miljøet

Blå pose-problemer

Den viktigste forklaringen på den store nedgangen skyldes at kapasiteten på sorteringsanleggene i Europa er sprengt. Vi samler inn stadig mer plast for gjenvinning, men sorteringsanleggene greier ikke holde tritt. I tillegg er det ulik kvalitet på den plasten sorteringsanleggene mottar.

– I et meget vanskelig europeisk avsetningsmarked hvor tilbud og etterspørsel ikke er samstemt, kan gjenvinnere velge plast på øverste hylle, forklarer Ljøstad i Grønt Punkt.

Den konkurransen går en god del av den norske husholdningsplasten tapende ut av. Det gjelder spesifikt for plast som leveres i blå poser, en metode blant annet Oslo kommune benytter seg av.

Det er de blå posene i seg selv som svekker kvaliteten på plastreturen.

– Det er meget lav utnyttelsesgrad på denne emballasjen, betydelig lavere enn materiale fra andre innsamlingsløsninger, forteller Ljøstad.

– Plastemballasje som er samlet inn i blå poser, sorteres i etterkant. Den har da så stor innfarging av blått at den er nærmest umulig å få solgt.

Selgerne er i dette tilfellet de tyske sorteringsanleggene, og kjøperne er selskapene som lager nytt plastråstoff av gammel plast.

– Vi får ikke betalt for plasten, men må tvert imot betale anleggene i Tyskland for å sortere den, slik at den egner seg for gjenvinning. Dette er en del av produsentansvaret, påpeker Ljøstad.

Les også: Plastopprydding fortsetter i flere måneder

Problemer i Sverige

En annen grunn til at materialgjenvinningen av den norske husholdningsplasten gikk ned i fjor, var problemer ved ett av de tre tyske sorteringsanleggene som Grønt Punkt Norge hadde sorteringsavtale med i 2019.

– Vi måtte bruke et svensk anlegg som en nødløsning da godkjenningen hos ett av våre anlegg i Tyskland stoppet opp, forteller Ljøstad.

– Ved det svenske anlegget hadde vi en langt lavere utnyttelse av plasten enn forventet. Kun cirka 20 prosent ble solgt videre til materialgjenvinning. Vi har derfor valgt å ikke bruke dette anlegget i år, forteller Ljøstad.

– Hvorfor ligger det likevel i kortene at nedgangen i plastgjenvinning fortsetter i år?

– Fordi vi uten økonomisk bidrag fra nasjonale myndigheter blir tvunget til å redusere gjenvinningen og si opp avtaler med kommuner.

Les også: Slik er Oslofjorden på bunnen

Økte kostnader

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, har Grønt Punkt Norge hatt 58 millioner kroner i uforutsette økte kostnader hittil i år, blant annet fordi folk har vært flinkere til å sortere plast etter koronautbruddet.

Det har ført til at selskapet har sett seg nødt til å si opp avtalene med Oslo kommune og fem avfallselskaper andre steder i Norge, om pengestøtte til innsamlingen og gjenvinningen av plast.

Grønt Punkt Norge mener de er nødt til å få til sammen 60 millioner kroner i kontantstøtte og driftsstøtte fra staten i år for å kunne fortsette å samle inn og gjenvinne like mye plast som før.

Alternativt kan 45 millioner kroner holde for å fortsette innsamlingen og gjenvinningen i tråd med minimumskravet som Grønt Punkt må forholde seg til.

Returselskapet har så langt ikke fått svar fra Finansdepartementet på søknaden om økonomisk hjelp.

– Men vi hører at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mener vi må ordne opp selv, sier Ljøstad.

– Komplett ansvarsfraskrivelse

Hun sikter med det til en artikkel i Dagsavisen tidligere denne uka, hvor Rotevatns statssekretær, Maren Hesleth Holsen (V), slo fast at «statlige miljømyndigheter har ingen rolle i dette» og at «her må næringslivet og kommunene sammen ta ansvar».

Disse uttalelsene får Sindre Østby Stub, som er fagrådgiver for bygg og materialer i Miljøstiftelsen Zero, til å steile.

– Det er oppsiktsvekkende at Klima- og miljødepartementet sier at statlige myndigheter ikke har noe med dette å gjøre. Departementet styrer all avfallspolitikk og setter rammene for produsentansvaret for plast i avfallsforskriften, påpeker han.

– Klima- og miljødepartementet skal nå endre forskriften og har dermed både ansvar og mulighet til å sikre at vi utsorterer mer plast, gjenvinner plast og bruker mer resirkulert plast. Departementet viser her en komplett ansvarsfraskrivelse i sine uttalelser, fortsetter Stub.

– I verste fall kan dette ende med at vi kommer til å brenne mer plast og at folk vil gi opp å sortere den, frykter han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Regjeringens ansvar

Fagrådiver Joakim Gulliksen i Naturvernforbundet reagerer på lignende vis.

– At statlige miljømyndigheter ikke har en rolle i dette, er en grov ansvarsfraskrivelse. Det er de som setter rammene for et produsentansvar som helt tydelig ikke fungerer slik det er tiltenkt, sier han.

– Tanken bak et produsentansvar på plastemballasje er at de som setter plastemballasjen på markedet, også skal ta regningen for den. Da kan ikke regelverket åpne for at de kan trekke seg når markedet snur. Plast har store kostnader for miljøet, og de som setter plasten på markedet må ta den fulle kostnaden for plasten gjennom hele livsløpet, fortsetter Gulliksen.

– Vi trenger en løsning som på kort sikt sikrer at alle kommuner, uansett hvor langt nord de befinner seg, kan garantere at plasten de samler inn blir tatt hånd om på riktig måte. På lang sikt må vi endre systemet. Skal vi løse plastkrisen må lovverket først og fremst rettes sånn at næringslivet reduserer plastbruken, deretter må vi sørge for at plasten som blir brukt går til materialgjenvinning. Å sørge for at det skjer er regjeringens ansvar. De kan ikke sette seg høye miljømål uten å følge det opp med konkrete tiltak.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen